Cake with strawberries dipped in chocolate.>

I dag har vi spist brownieskake, og anledningen var at Vilja er fire måneder i dag. Om jeg skal være helt ærlig, og det bruker jeg jo å være, så må jeg nok innrømme at vi antagelig hadde spist kake uansett. Men det er jo greit å ha noe å feire også, når man først skal spise kake mener jeg. I dag har vi, bortsett fra å spise brownies og tenke på hvor fort fire måneder har gått, gjort svært lite. Så jeg kommer ikke på noe interessant å skrive om.

Nei, vent! I dag fant jeg faktisk ut at jeg har lyst til å dra til Paris ei helg i sommer, men det er nok bare dagdrømming enn så lenge. Kanskje vi skal dra? Kaj? Da kan jeg prøve meg på litt fransk også. Alle som har hørt meg snakke fransk vet jo at det ikke kan gå bra. Jeg har nevnt det før, men jeg nevner det igjen; jeg snakker like dårlig fransk som Joey. Eller verre, om det er overhodet mulig. (Hvorfor sier vi overhodet? Over hodet? Jeg skjønner egentlig ikke sammenhengen. Kan noen fortelle meg det? Fill me in, please.) Tut e la fruit! Volle bolle vokko sesjoa! Nei, huff. Det går bare ikke. Og fransk som er så fint.

Å lære fransk står (også) på listen min over ting jeg skal lære, men som jeg aldri kommer til å lære allikevel. Ikke nødvendigvis for at jeg ikke ville ha klart det, men for at det bare er sånt man sier. «En dag skal jeg lære meg fransk. En dag skal jeg lære å spille gitar. En dag skal jeg ta baklengs salto fra en knaust på Mount Everest.» It's not gonna happen. It's just not gonna happen. Derfor skal jeg slutte å si sånt. Jeg skal aldri lære meg fransk.