Ikeabil-reprise. (Om du ikke aner hva jeg snakker om, som du mest sannsynlig ikke gjør, trykk her. Deretter kan du lese videre.) Jeg irriterer meg fremdeles over at Ikea ikke har egne gule og blå biler som leverer varer hjem hos folk. Det er like skuffende hver gang, og spesielt skuffende i dag. I dag kom det ingen svær postbil engang. Det kom en varebil. Hvor kjedelig er ikke det? Heldigvis vinner gleden av å få Ikeavarer lett over denne tåpelige skuffelsen.
For å spole litt tilbake; i dag har jeg faktisk vært på jobb. Jeg har vært åtte timer på SFO, og det sier seg vel kanskje selv at jeg er sliten etter en slik dag. Man blir varm og slapp i kroppen av å være ute å leke i flere timer. For ikke lenge siden skulle jeg akkurat til å la sofaen vinne over iveren min til å faktisk gjøre noe, men ombestemte meg akkurat i det Kaj foreslo en spasertur. Jeg har godt av mer luft. Tro det eller ei. Jeg var kommet til første trinn ned trappa da Ikeabilen, som absolutt ikke er en Ikeabil, ringte og sa at den var på vei. (En bil som ringer! Fantastisk!) Planene om å våkne av frisk luft ble dermed spolert av intet mindre enn en falsk Ikeabil. Nå skal jeg gjøre noe som er minst like gøy. Jeg skal bygge Ikeaskap! Det er kanskje ikke så gøy å bygge dem i seg selv, på tross av at jeg er som supermann med elektronisk skrujern, men å se resultatet er alltid gøy. Nå er stua vår snart ny og forbedret. Vi har til og med fått nye gardiner! Fantastisk. >
