I dag har jeg faktisk latt kameraet ligge. I hele dag. Det er ikke ofte. Føler meg litt rastløs. Føler at jeg har glemt noe. Jeg har for all del ikke glemt noe, jeg har latt være med vilje. Jeg har ikke hatt noe spesielt å ta bilder av. Selvfølgelig, jeg kunne ha tatt bilder av den fantastiske middagen jeg og Kaj fikk hos Brynjulf, mamma og brosjan, men kameraet lå hjemme og hvilte. Kameraet har hvilt altfor lenge nå. Syns nesten litt synd i det, og da har det gått pittebittelitt for langt, spør du meg.
Vel, middagen var, som jeg allerede har sagt, utrolig deilig. Lammelår med sånn god greie. Lammelår som de lager på matprat-reklamene. Herlig, herlig. Koselig middag. Ellers har jeg ikke gjort altfor mye i dag. Jeg har selvfølgelig tatt steget med å lage videoblogg – som skuffende nok ikke har fått altfor stor respons. Vel, jeg overlever nok, skal du se.
I morgen skal vi ha innflyttingsvors her. Gleder meg. Regner med det blir endel folk. Regner med kameraet blir mer hyppig brukt i morgen. Kanskje jeg skal la omverdenen få et lite innblikk i hvordan fester er på Frøya? Her festes det med stor F. Virkelig.
Dette er vel en av få innlegg uten bilder. Trist? Uinteressant? Jeg vet hvordan det er. Om det ikke er noe bilde aner man ikke hva som står. Skulle tro dette gjorde det mer spennende. Skulle tro man ble mer nysgjerrig på hva som står, men nei. Innlegg uten bilder får liten oppmerksomhet, selv fra meg. Jeg blafrer lett forbi innlegg uten bilder. Synd, men sant. Tror jeg går glipp av mange gode innlegg ved å være så overfladisk. Men, det er da ingen vits å slenge med et bilde bare for å ha et bilde her. Jeg får heller bygge opp bloggen over tid, helt til noen orker å også lese disse bildeløse innleggene. Av og til sier ikke et bilde mer enn tusen ord. Eller, av og til har man bare ikke det bildet som sier nok. Rett og slett. 
>
