Three

nysanne

ny111

flippedthree

Fotograf: Drea Karlsen // Drea Photography
Modell: Sanne B. // Trend Models
Make up & Styling: Karoline Aasbø
Assistent: Daniel Johansen

I det siste har det kommet så mange bilder av meg selv, og så mange lange tekster, så nå kommer det tre bilder jeg har tatt nå i høst. Enkelt og greit. Hugs.

Folk på trikken

trikkpraha

I blant elsker jeg å le av andre mennesker. Typ «muhahaha». Som for eksempel når folk på trikken ser ut til å få panikk når de skal av trikken, og ikke sitter/står ved siden av en stopp-knapp. At døråpneknappen fungerer på akkurat samme måte som en stoppknapp – som altså får det til å lyse «STOPP» på de derre skiltene og i den røde dingsen fremme i dashboardet (om man kan kalle fronten på en trikk det?), som gjør at sjåføren stopper ved neste holdeplass, det har de tydeligvis ikke fått med seg. Da ler jeg. Inni meg altså, jeg kan jo ikke sitte og le høylydt på trikken, uten at noe tilsynelatende er morsomt. Ikke alle har fått med seg at de samme knappene faktisk også fungerer sånn at dørene åpnes om man trykker på dem! (Ja, I know! Det er jo heeeeelt sjukt! Må være magi!) Så da roper de frem til sjåføren i full panikk: «Åpne her bak da! Åpne!» Eller de løper til neste dør, hvor det står en annen passasjer med en IQ over enn 76, som har klart å trykke på døråpneknappen. Så da ler jeg enda mer. Skikkelig høyt, men allikevel lydløst.

Jeg har fler trikke-morsomheter også. Etter en tolvtimers lang dag uten å ha vært hjemme/slappet av, sitter jeg endelig på det brune skinnsetet på trikken og gleder meg til å få i meg dagens første måltid hjemme i sofaen. For mat har jeg jo helt glemt. travel har dagen vært, og det kjenner jeg virkelig og. Jeg er skikkelig sliten. På denne dagen vil ikke trikken fungere som den skal. Den kommer seg ikke opp bakken fra Ila og oppover forbi stoppet ved Bergsligata. Den går sakte fremover, før den stopper helt opp. Sjåføren går utenfor for å prøve og fikse det, går inn igjen, prøver på nytt, men med samme resultat. Etter noe som føles som en evighet for meg, klatrer trikken sakte oppover bakken. Flere av passasjerene smiler til hverandre, som om dette var som en kinoopplevelse hvor man går ut fra kinosalen sammen som et fellesskap som har delt et ordentlig spesielt øyeblikk. Jeg spyr litt inni meg.

Men gjett da. Det går jo selvfølgelig ikke. Vi stopper – igjen. Trikkedama kommer løpende nedover til den bakerste vogna for å prøve å fikse det, og mens hun er der nede hvor jeg sitter, så begynner trikken å trille bakover. Ei jente som ikke sitter så mange setene unna meg, skvetter til, holder seg hardt fast i setet og roper; «Er det noen fremme der som styrer trikken!?». Full panikk. Jeg mener… Man skulle tro det var dommedag. Eller svære, kjøttetende dinosaurer utenfor, som stirret sultent på henne. Ja, nå skal vi dø, tenker jeg sarkastisk, og den indre latteren min og det hånende gliset forsvinner ikke før jeg er godt hjemme i sofaen med middagen i fanget.

Generation lost

1 2 3 4

Her kommer en fotoserie jeg har begynt med, som jeg også brukte som en oppgave på Norsk Fotofagskole. Jeg skal fortsette med den, for å samle fler slike bilder til serien. Utrolig gøy å jobbe med! Her tar jeg jo et lite oppgjør med hvordan ting er i dag, med tanke på forbilder og måten mange foreldre presser grensene på, spesielt i USA. Ser dere hvem disse barna skal være? Og vad tycks?

Workaholic

dobbbbeelelelelcarina123 carinavelva bwwww dobb2

Her er litt av det jeg har gjort den siste tiden. I tillegg til dette, så har jeg selvfølgelig hatt skoleoppgaver også. Dette er altså kun egne prosjekter jeg har gjort på eget initiativ. For noen uker siden bestemte jeg meg for å ta opp en gammel idé om et prosjekt også. Noe jeg har ment har vært en greie som kan bli skikkelig bra, men som jeg bare aldri kom ordentlig i gang med. Nå er jeg glad for det, for nå er jeg mye flinkere og får mye mer ut av ideen! Jeg booka modeller og planla tid for fotograferingen, og like før den første shooten fikk vi en oppgave på skolen som passet perfekt til dette prosjektet. Flaks da! Det betyr to fluer i en smekk, og det sparer selvfølgelig en hel masse tid. Jeg skal bygge videre på prosjektet etter at oppgaven er levert, men nå får i alle fall en god start! Gleder meg så utrolig mye til å få på plass de fire forskjellige modellene i serien. Det blir to bilder per shoot, og sammen blir det et konsept jeg liker utrolig godt! Så nå håper jeg bare det blir så bra som jeg ser for meg, og at andre også liker det – og ikke bare jeg…

This is what I want to do

vgmaz fashionmagz2 flippedt
Modell: Caroline Sivertsen

Her kommer litt fler bilder av Caroline. Greit å ha en modell med så fin og ren hud, så slipper man å bruke ekstremt mye tid på retusjering, haha! Lyssetting og kamerainnstillinger er også ganske effektive virkemidler for å gjøre etterarbeidet lettere, da. Det er dette jeg går på skole for. For å bli insane god i fashion/beauty/reklame/kompositt. Det er dette jeg vil gjøre full-time. Jeg elsker det. Det er så gøy! Og jeg vil bli dritgod! Sånn megadødsdritgod! Haha. Okei, nå skal jeg holde kjeft og heller ta en dusj. Hugs.