Laurdag.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket
Blemma har sprukket, og jeg sitter nå igjen med hånda full av kjøttsår. Ajaj. Om du har lyst til å se hvordan såret under den ene blemma ser ut, så ta en titt her. (NB! Ikke for sarte sjeler, som for eksempel sånne som meg som besvimer av et lite kutt i fingeren.) Ellers er alt som normalt her. Vi leker og koser oss om dagene, og er mye ute på lekeplassen. Eller på hoppeduna, som er Viljas ord for trampoline. Hejdå!

Nytt favorittbilde av Vilja.

Photobucket

Vilja har blitt med Kaj til Trondheim igjen, og det betyr redigeringsuke for min del. Det betyr mye tid foran macen, så av og til tar jeg litt pauser og trener istedet. Så der har du uka mi kort fortalt. Jobbing og trening. Helt greit for min del! Skal prøve å få skvisa ut et par interessante tekster av skallen etterhvert også, føler det er på tide med noe annet enn… babbel. I det siste har jeg sett på blogging som noe jeg føler jeg gjøre istedet for noe jeg vil gjøre, og det merkes vel. Og det er litt rart å tenke på at jeg er så avhengig av denne greia her at jeg nesten tvinger meg selv til å blogge daglig på tross av at jeg faktisk egentlig verken orker, har lyst eller har noe interessant å dele. Jaja. Jeg er glad jeg har blogga så mye som jeg har frem til nå, for jeg virkelig elsker å titte tilbake på gamle innlegg. Så får jeg vel bare krysse fingrene for at bloggelysten og gleden snart dukker opp igjen, og at jeg har igjen noen lesere når det skjer. (Pretty, please?) Ciao.

Dancing in the backyard.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

Minor Majority – Dancing in the backyard.

Sommerfavoritt.

Photobucket

Vilja.

Photobucket

«Kom da, pip-pip!»

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket
«Kom da, pip-pip! Nei, ikke den veien. Kom HIT! Pip-pip… Kom da!» Men nei. Ingen kos å få.

Video: Busstur.

Vilja ser ikke mørkt på en tretimers lang busstur. Overtrøtthet kan vel kanskje ta mye av æren (om man kan si det på den måten) for latterkrampen, og jeg syns helt klart vi nådde et høydepunkt da hun gjentatte ganger sa «tisserumpen min» høyt så de fleste i bussen kunne høre henne. Om det ikke hadde vært på helsebussen, da, hvor nitti prosent av passasjerene er over sytti og antagelig så døve at de ikke hadde hørt sin egen fis engang. (Som forøvrig får dem til å tro at ingen andre kan høre den heller…) Tross det hadde vi en flott reise. Når man reiser med Vilja er ingen reiser kjedelige!

Søskenbarn.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

På lørdag kom William og Gina til Frøya de også, og i går ble det plutselig litt sommervær igjen. Det må man selvfølgelig utnytte med en is, og det så ikke ut til at disse to hadde noe imot det. skal jeg begynne redigering av bilder fra helga – jeg hadde en kjempemorsom utefotografering med Sebastian på to år! Hugs.

Mormor.

PhotobucketPhotobucket
Mormor og Vilja. Er det ikke herlig? Disse bildene er fra forrige helg, men nå er jeg og Vilja plutselig tilbake på Frøya igjen. Veldig godt å komme frem, for det var en laaaaaang tur. For det første; for å rekke båten halv fem måtte jeg ta bussen til barnehagen halv to. Så ventet vi i nesten en time på buss fra barnehagen og ned til sentrum, så gikk vi til piren. Der måtte vi vente i tre kvarter på båten, og så er det selve reisen. Tre timer. Og tre timer bruker da å gå ganske så fort, men i dag satt det en tonedøv dame ikke så langt unna meg. Grunnen til at jeg med sikkerhet kan si at hun er tonedøv er rett og slett for at hun snakket falskt. Er det mulig, liksom? Å snakke falskt? Det ante jeg virkelig ikke, men hun hørtes helt seriøst verre ut enn en oppspilt fjortistass midt i stemmeskifte. Og da kan man jo lure på hvor selvinnsikten har blitt av, for tror du ikke denne damen nynnet og småsang også? Jeg tror det var på Michael Jackson, men hvem vet. Kanskje var det Røyksopp. Eller Knutsen og Ludvigsen. Eller Tina Turner.

Men joda, vi er kommet oss til Frøya i (relativt) god behold, og jeg er klar for en del jobbing (hurra!) og masse kos og lek. Å være på Frøya har nesten blitt som å være på hytta nå etter at vi flyttet. Frøya er der man bare kan slappe av, gå på blades og kose seg! Herlig, herlig. Jeg får den derre hytteroen. Den etterlengtede hytteroen. Og apropos blades; jeg utnytter alle muligheter til en tur, så nå stikker jeg. Jeg gjentar meg selv (nok en gang); herlig!

Fra her og der.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

Her kommer noen bilder av Vilja igjen. Det blir tatt noen bilder av henne kan man si… Men nå skal jeg skynde meg på barnehagefotografering! Deretter tar jeg turen til Trondheim igjen ikveld, og fyker rett på MR-undersøkelse av kneet klokka 21.45. 21.45, dere! For en tid å ta MR på. Rart. Men, det skal bli greit å få gjort det, og forhåpentligvis finner de noe de kan fikse inni der. Fingers crossed! Hugs.