Tre bilder som ikke har noe som helst med hverandre å gjøre, annet enn at de ikke har blitt publisert på bloggen tidligere. Eller noe annet sted, for den saks skyld. Og ja – jeg hadde blått hår. Haha! Jeg har en litt sløv morgen i dag. Det kjennes at det går litt fort i svingene, så da er det godt å kunne ta seg litt god tid. Jeg har ikke bildeevaluering før halv to, men bør nok komme meg nedover før det for å gjøre fler oppgaver. Får vel slutte å slumre i sofaen nå da… Hugs!
Fantastiske Vilja. Yndlingsperson nummer én. Min favorittperson. Vi har hatt ei utrolig fin helg på bobiltur til Namskogan. Sånn sett hater jeg søndager, spesielt etter Viljahelger. Det er trist at helga med Vilja er over. Savnet er der med en gang. Og jeg begynner å tenke på at jeg skulle ønske jeg var med henne hver dag. At jeg skulle ønske ejg bodde der hun gikk på skole, så jeg kunne levere og hente henne, hjelpe med lekser, kjenne vennene hennes og foreldrene deres. Alle slike ting som jeg nå ikke er en del av på måten jeg helst vil være. På samme tid er jeg veldig taknemlig for at vi har det så fint de helgene vi er sammen, og jeg setter virkelig pris på hver eneste dag. Jeg er langt fra perfekt, og jeg er ikke verdens beste mamma, men jeg kunne gjort hva som helst for Vilja. Jeg vil alltid hennes beste. ♥
Vilja har egentlig alltid vært en veldig forsiktig jente. På alle mulige måter. Det har egentlig vært veldig bedagelig. I alle fall så fikk jeg merke det i dag. Jeg ligger i senga i bobilen og halvsover litt etter dagen i Namskogan Dyrepark. Vilja er ute med mormor og mosse, før mamma kommer inn og vekker meg.
– Vilja er ute på lekeplassen, og jeg lurte på om du kunne gå bort til henne der så vi kan begynne å lage mat.
Så jeg kommer meg opp, og tusler bortover til lekeplassen. Der, på ei disse, sitter Vilja og observerer fire-fem andre jenter som leker. De har en liten gutt på halvannet år med seg og, som motvillig lempes hit og dit. Jeg setter meg på dissen ved siden av Vilja.
– Kan ikke du bare gå da?, sier Vilja.
– Vil du det? Går det fint å være alene her da? Det er snart middag og.
– Jaaaada. Kan ikke du bare si fra når det er mat?
Okei. Klart jeg kan. Men… Hæ? Vil du være alene her med fire-fem andre jenter som er et år eller to eldre enn deg? Vil du virkelig at mamma skal gå? Hæ? Det er ikke lenger Vilja som er forsiktig og stressa for nye situasjoner. Nå er det meg. Snakk om rollebytte.
Vi er på bobiltur! Nå har vi kommet frem til Namskogan, og er klar for en tur i dyreparken imorra. Og jeg tenker selvfølgelig bilder og lys overalt hvor jeg går. Har funnet ut at jeg tenker for lite på godt lys, så det er det jeg fokuserer på for tiden. Men nå skal jeg kose meg litt sammen med verdens beste jente, så jeg gjør dette litt kort. God helg!
Jeg og Vilja tok turen ned til byen i dag, for å få med oss moteshowet som Styling & Make Up-linja ved skolen var med på å ordne. Og siden streetphoto-oppgaven var den jeg fikk til dårligst i løpet av uka, så tok jeg med meg kameraet og knipset litt random rundt omkring. Jeg er fremdeles ikke særlig god, men hey! Øvelse gjør mester. Så da øver jeg, da. Gøy er det i alle fall, selv om noen ser veldig rart på meg der jeg går med kameraet ved hofta og knipser. Fnis. Dette er i alle fall bilder fra dagen, og jeg og Vilja har hatt en superfin dag! Nå: Norske Talenter og FunLight-gele. Nomnomnom.
Enda ett Viljabilde, så kommer bildene jeg har tatt til oppgave 2 litt senere i dag. Skal inn på evaluering i dag, og vi fikk oppgaven utdelt i går. Så her går det altså slag i slag! Ser forresten at jeg burde slenge ut puppebilder oftere. Det fikk besøkstallene opp en del hakk! Fnis.
Måtte bare poste dette bildet ikveld, jeg. Jeg har det fremdeles veldig gøy med å bla gjennom gamle bilder av Vilja. Hun er og har alltid vært verdens fineste. Snart skal jeg ta en bildeserie av barn, og da er Vilja en selvskreven modell.
Jeg har jo blitt så motivert og inspirert om dagen, så da leita jeg frem gamle Viljabilder, og redigerte de av dem som aldri ble brukt. De som ikke var gode nok der og da, men som i ettertid kanskje var de beste. Er det ikke alltid sånn!? Uansett hva det gjelder, så er ting bedre i retrospekt. Jeg liker i alle fall disse bildene veldig godt, men det er kanskje ikke så rart når de er av vakreste Vilja. Haha. Det er på tide å kle henne opp i noe gøy og tvinge henne til å være modell igjen nå. Jeg har tatt veldig lite bilder det siste året. That´s about to change! Så krysser jeg fingrene for at jeg får til noe bra. Motivasjonen skal det i alle fall ikke stå på. Hugs!
Her kommer et bildebonanza fra gårsdagen. Vilja hadde sin første skoledag i første klasse, og det måtte selvfølgelig foreviges. Jeg har tenkt på hennes første skoledag mange ganger, men jeg hadde ikke forestilt meg hvor stolt jeg kom til å være. Vel – det var jeg, Kjempestolt! Vilja hadde masse (god) energi, og virka ikke særlig nervøs overhodet. Hun hadde dessuten bytta øredobber for anledningen – siden hullene endelig hadde grodd som de skulle. Søtest i verden!
Jeg har verdens beste, fineste og flinkeste jente, og jeg elsker henne høyere enn alt. Det er det ingen tvil om. Hugs.
Til høyre: Fjeset man får når sola takker for seg og går ned. Ha det, sommerdagen.
I mammas hage er det alltid sommer. Det er alltid varmere enn alle andre steder, det er alltid en varm, boblende jacuzzi klar, og hagen er grønnere og finere enn alle andre hager. Dette er selvfølgelig ikke bare subjektive meninger og vissvasseri, men rein og pur fakta. Fasit, fortenk. Så da ble det en sommerlig helg, akkurat som siste helg i juli skal være.