DK
Foto

The last six months.

Photobucket

Jeg har ryddet litt i bildene mine nå, slettet og kastet, i håp om at macen skal bli et par hakk raskere enn den har vært den siste tiden. Da kom jeg til å tenke på hvor mye som har skjedd de siste seks månedene siden jeg startet opp studioet i garasjen. Siden jeg startet opp med fotografering på ordentlig. Bildet over ble tatt i desember i fjor. Jeg startet første november, så her var jeg fremdeles ganske så clueless når det kom til lyssetting og barnefotografering. Jeg hadde jo nesten aldri tatt i en blitz før jeg plutselig hadde tre stykk i garasjen, så jeg hadde null peiling på hva jeg holdt på med. Jeg har vel i grunn ikke så veldig mye peiling enda heller, ikke når det kommer til tekniske ting om alle duppedittene og alt det der, men det må jo være lov å si at jeg har hatt fremgang på disse månedene. Jeg har jo lært litt, og tanken på hvor mye jeg skal lære fremover gjør meg svært motivert. Hver gang jeg tenker på hvor flink jeg vil og skal bli blir jeg helt…. varm. Jeg syns jeg har vokst mye på seks måneder, og nå lurer jeg på hvor jeg er om nye seks? Hvor mye har jeg lært på det neste halvåret? Hvor pirkete har jeg blitt? Hvilke bilder har jeg tatt? Har jeg i det hele tatt blitt hundre prosent fornøyd med ett eneste bilde? Hvem vet. Men det jeg derimot vet er at jeg skal bli god. Jeg skal bli dritgod. Og jeg gleder meg.

Foto

Konfirmantfotografering – Vera.

PhotobucketPhotobucket

Konfirmant Vera.

Jeg fortsetter i konfirmantsporet, og her er fine Vera. Jeg er så sjalu på håret hennes. Jeg hadde ikke takket nei til så langt, sunt og fint hår jeg, altså. Men nå er det jammen på tide å finne senga ser jeg. Nok jobbing for i dag, selv om jeg helst vil holde på til jeg ikke lenger klarer å holde øynene åpne. Hadde det ikke vært sånn at jeg må opp rundt halv syv-syv i morgen så hadde jeg helt sikkert gjort det også. Eller om jeg ikke hadde vært så ekstremt glad i å sove som jeg er. God natt.

Foto

Sneak peek – Konfirmasjonsfotografering.

Photobucket

Konfirmanten Sigrid Marie. More to come!

Her er søskenbarnet mitt, Sigrid Marie, som vi var i konfirmasjon til i går. Er hun ikke fin? Det var ikke så lett å finne locations rundt omkring der, men da jeg så denne terrassen så trosset vi gjerdet som tydelig viste at fremmede ikke var velkomne, og knipset raskt en bildeserie. Jeg tror nok et par gamlinger så oss, men de reagerte heldigvis ikke. Jeg kunne jo selvfølgelig spurt først, men det hadde vi ikke tid til. Hihi. Det var forresten veldig god mat og gode kaker i konfirmasjonen, og vi hadde det kjempefint! Veldig hyggelig å få samla slekta i blant. Nå er vi på båten, og vi er snart hjemme. Jeg fikk ikke posta innlegget på båten, men nå er vi endelig hjemme igjen, etter en lang dag med mye reising. Derfor skal jeg gi Vilja kveldsmat, et bad og til slutt få henne i sengs. Later.

Foto

Sweet little lips – William – Newborn.

PhotobucketPhotobucket

Hei! For noen dager siden prøvde jeg å ta litt bilder av tantebarnet mitt, William, igjen. Det gikk ikke så bra, for han begynte å gråte hver gang vi prøvde å legge han fra oss. Han vil helst sove i armene, så da ble det ikke så mange bilder. Bilde nummer to er tatt tidligere, så det ble i grunn bare det øverste bildet som ble fint fra denne fotograferinga. Kjipt. Anyways, nå er vi i Molde, og jeg skal skynde meg og ta en dusj før vi stikker til konfirmasjonen. Later!

Bildegalleri

Skårungen, del 2.

PhotobucketPhotobucketPhotobucket

Her er litt fler bilder fra åttiårsdagen vi i forrige helg. På de to første bildene kan dere se Henrik, Viljas søskenbarn, kjøpe og spise is. På bilde nummer tre ser dere ett av de fine rommene på Skårungen Vertshus, og til slutt et par bilder av Vilja i ivrig lukke-og-deretter-åpne-døren-lek. Søtinger! Nå skal jeg ta litt back-up, deretter slette en god del filer fra macen. Den er snart full, så nå går alt unødvendig treigt. Veldig, veldig irriterende, spesielt for verdens mest utålmodige person (that would be me!). Later!

BTW: Jeg har byttet ut bildet i posten under, så jeg blir glad om du orker å fortelle meg om du syns det var bedre eller dårligere enn det forrige (om du så det).

Bildegalleri

Ting blir ikke alltid som tenkt.

Photobucket

God kveld! Det ble litt sein blogging i dag – dagene er så travle og tiden går så altfor fort. I dag slengte jeg på litt sminke på tre minutter, plukket opp kameraet og knipset ti bilder av meg selv. Det over ble det beste, på tross av en hånd som ligner på en potet eller noe. Derfor måtte jeg bare komme på noe smart, og det smarte ble altså å gjøre området, hvor hånden egentlig er, mørkt. Bildet hadde egentlig vært mye kulere med hånden der, men… Den lignet en stygg, ekkel, misformet potet, så da hadde jeg intet valg. Her kan du se hvordan det egentlig var. (Fortell meg gjerne hvilken versjon du liker best, «hatt» eller hånd.)  Nå er det kveld, og jeg bør finne senga. Jeg er like trøtt som en veldig trøtt elefant. Det sier jo litt, gjør det ikke? Nattinatt!

Foto

Observing.

PhotobucketPhotobucket

To bilder til fra åttiårsfeiringa. Vilja løp rundt i alle de fine rommene på Skårungen Vertshus, og jeg løp etter for å prøve å knipse et par bilder av henne. Å ta bilder av Vilja er lettere sagt enn gjort, for hun nekter selvfølgelig å se på meg når jeg prøver å være morsom. Hun har jo sett meg før, så hun løper som regel i motsatt retning istedet. Men anyways; her stod hun faktisk i ro i et par sekunder. Jeg prøvde å få henne til å snu seg til venstre mot meg (så lyset hadde truffet ansiktet hennes fiiiint fra siden), men nå er jeg glad for at hun ikke hørte på meg. Det passer godt at hun ikke ser på meg her. Det passer godt at hun er i sin egen, lille verden. Noe sier meg, uten at jeg helt kan forklare hvorfor, at den jenta kommer til å få livlig fantasi. Akkurat som mammaen sin.

Foto

Matheo, part deux.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

Her kommer da et lite bilderas av skjønne Matheo. Babyer rundt syv-åtte måneder er så morsomme å fotografere! De holder seg omtrent på samme plass, de gir meg oppmerksomhet og smiler og ler av det meste. Det gjør jo ting så lett! Kjempemorsomt! Men nå skal jeg jobbe ferdig, deretter ta en dusj. Så er det helg snart igjen. (Og mandagen nærmer seg med stormskritt! Iiiik!) Hugs.

Foto

Marcus og Matheo, part 1.

PhotobucketPhotobucketPhotobucket

Nå er det jo evigheter siden sist jeg postet litt jobbgreier, så nå hadde jeg i grunn litt lyst til å komme med en liten bildeoverdose. Men det gjør jeg altså ikke. I stedet deler jeg opp bildene av disse to fine guttene i to innlegg istedet. I neste innlegg kommer det litt fler bilder av bare Matheo. Anyways, Marcus og Matheo var i studio hos meg i forrige uke, og da tok jeg altså både søskenbilder og bilder av bare Matheo, den yngste av dem. Kjempemorsomt! Kjempefine gutter. Nå: frokost!

Foto

Not just a pretty face.

Photobucket

Her viser bolla hvor stor hun er.

Jeg tenkte kanskje det var på tide å fortelle litt om Vilja igjen, jeg. For ting skjer jo selvfølgelig hele tiden. Nå har hun lært seg å si «nei», så nå løper hun rundt omkring og roper NEI! til alle døgnets tider. Okei, det var en overdrivelse, hun løper absolutt ikke rundt på natta, så jeg aner ikke hvorfor jeg brukte det uttrykket der. Anyways, hun stikker rumpa ut, hodet frem, tar god fart, løper litt, roper litt, rister på hodet, ler og løper videre. Så ser hun katten, og da «mjauer» hun. (Les: hun hyler så skingrende at man skulle tro hun etterligner en katt som blir overkjørt.) Hun er blitt (eller har vel alltid vært) så glad i mat at hun rister og skjelver av glede hver gang vi nevner noe som kan forbindes med mat, og løper mot kjøkkenet. Spør vi henne om hun skal bade så løper hun mot trappa. Det samme gjør hun om vi spør om vi skal skifte bleie. Ber vi henne hente den lille bamsen så finner hun frem den lille bamsen, ber vi henne hente den store bamsen så henter hun den store bamsen. «Kanin» (en kosekanin som heter Kanin, hvor originalt er ikke det?) er yndlingsleken, og må ligge i senga når hun skal sove. Ber vi henne om å hente skoene sine før vi skal på tur, så henter hun skoene sine. Hun kan til og med å gå på tå om vi sier «gå på tå»! Med andre ord; hun vet hva alt er og betyr. Jeg fatter ikke hvordan det er mulig at hun forstår så mye. Barn på femten måneder er ikke så dumme, de. Vilja er smart!