EF 24mm f/1.4. –  f/1.4 – 1/50 sek – ISO 2000.

Jeg fikk høre at det var veldig morsomt å lese om mine små (og store) irritasjonsmomenter, og i dag skal jeg fortelle om to til. Skravlete venninner (i femtiåra) på flyet som ikke har sett hverandre på evigheter. Det satt tilfeldigvis to slike på setene bak meg på flyturen fra Bergen til Trondheim. En flytur som egentlig bare tar rundt femti-seksti minutter føltes i går som mer enn en hel evighet. Hodet mitt vippet fra side til side og jaktet på søvn, men irritasjonen hindret meg i å slappe helt av. Det var ikke den overdøvende, overhyggelige, klissete mimresamtalen som skjøt kula ut av pistolen, men det var i aller høyeste grad den som fikk fingeren til å komme seg til avtrekkeren. Om du skjønner hva jeg mener. Jeg kan ikke si at det hjalp at kneskålene til en av dem ble trykt inn i ryggraden min med jevne mellomrom heller. Dessuten fikk jeg ikke plass ved vinduet.

Så har vi selvfølgelig klassikeren. Pene jenter på bussen som skravler i vei om gutter, kjærester, drittsekker og «horer», og som tidvis slenger inn en latter som er i overkant pen å høre på. Kontrollert. Balansert. Plagsom. Jenter du kanskje antar å være rundt tjue, men en kommentar som «å, har de gjort det? Næææh…» (etterfulgt av overdøvende fnising) får deg til å skjønne at bak all sminken, høye hæler og moteriktige klær så gjemmer det seg faktisk et barn. Jeg klør meg i hodet og begynner å tenke på hva jeg gjorde som fjortenåring. Svaret får meg til å føle meg gammel. Du vet… Når jeg var ung…

Legg merke til bylysene på bilde 1. Sentral leilighet, sa du? LIKER.

God kveld! Da er jeg hos Andrea (bilde nummer tre) og Richard (kjæresten hennes), og vi har spist god mat og sett en film. Eller, rettere sagt; Richard ser film, jeg og Andrea falt litt ut etterhvert på grunn av manglende subtitles (britisk dialekt kan gå litt fort til tider). Så derfor blogger jeg litt istedet. Jeg savner Vilja og Kaj allerede, og tanken på at jeg ikke får klemme min lille godklump (Vilja, ikke Kaj) igjen før på torsdag er rimelig skummel å tenke på.  Tiden kommer heldigvis til å gå fort mens jeg er borte – jeg har jo veldig mye å gjøre! Snart er det nok torsdag og jeg sitter på båten på vei hjem. Men nå må jeg pisse, og etterpå skal jeg finne frem druene og sosialisere meg litt igjen. Ciao!

Fire tilfeldige bilder fra januar. I dag stod jeg og Vilja opp litt over syv, Rufus har løpt rundt omkring her inne som en gærning (jeg måtte hive ham ut da han hang rundt hånda mi med både klør og tenner) og Vilja nekter å sove dupp. Jeg har bestilt flybillett til Bergen neste tirsdag, så om du vil bli tatt bilder av har jeg fremdeles bittelitt tid til overs. (Send mail!) Hodepinen fra i går er heldigvis borte, og jeg skal sette meg ned med litt redigering igjen. Men først; få Vilja til å sove. Later!

Hej! Da er jeg ferdig med bilderedigering, så nå sitter jeg og planlegger litt reising. Planen er å besøke farmor i løpet av helgen, deretter ta en liten tur til Bergen, så til Bodø. Det eneste vi venter på nå er penger. Man trenger penger for å reise, og for øyeblikket er jeg ikke akkurat rik. Derfor tenkte jeg at jeg skulle ta litt fotooppdrag mens jeg er i Bergen, så om du bor i Bergen og har lyst til å bli tatt bilder av i løpet av neste uke (antagelig tirsdag/onsdag); send en mail til meg. Jeg er selvfølgelig avhengig av at jeg eller Kaj får inn litt penger før den tid. Jaja. Jeg tar det som det kommer! Ciao.

Her kommer første bilde av meg og min nye hårfarge. Den er fremdeles ganske så gult – noe annet hadde jo vært utrolig etter hjemmebleiking. Jeg skal ta en ny runde med lillabalsam ikveld, så kanskje det blir litt mindre gult etterhvert. Snart blir jeg BlondieDrea igjen! Slik jeg var for to år siden. Morsomt. For øyeblikket er det i grunn bare veldig uvant, men når jeg venner meg til det (og blir kvitt mye av gulfargen) så tror jeg nok jeg blir fornøyd. Fler bilder kommer nok i nærmeste fremtid. Hva syns du?

Det er sent, jeg er trøtt og jeg bør virkelig sove, men jeg får det ikke til. Jeg prøvde i en og en halv time før jeg fant ut at jeg liksågodt kunne liste meg opp av senga og sette meg på stua, bare for en liten halvtime, for så å prøve å sove igjen etterpå. Nå har det snart gått en halvtime, og jeg begynner å føle meg trøttere. I morgen skal jeg forresten skifte hårfarge. Forhåpentligvis går det greit, jeg krysser fingrene. Kanskje er det derfor jeg ikke får sove? Jeg er ganske så spent. Litt rart å tenke på at jeg sliter mer med å sove før jeg skal farge håret enn jeg gjør på lillejulaften eller natta før nyttårsaften. Det var slike kvelder jeg lå våken på før. Det er på slike kvelder man bør slite med å sovne. Ikke for at man skal farge håret dagen etter. What a twisted mind, dere. Twisted mind.