Hei! Her er litt bilder fra de siste dagene, for vi har jo hatt besøk av Hanne, Mathias og Brynjolf. Vilja og Mathias ble bestevenner og holdt hender omtrent hele tiden, klarte ikke å løsrive seg fra hverandres selskap og… okei. Akkurat sånn var det kanskje ikke. De la ikke så veldig mye merke til hverandre, og når de faktisk gjorde det så var det for å enten stjæle tilbake en leke eller for å dytte litt på den andre for å komme seg frem selv. Fnis. Men Vilja ville jo spandere en kos i ny og ne allikevel, og den ble selvfølgelig tatt godt i mot av sjarmisen Mathias. Kjempesøtt!

På kvelden var det voksenkos (oj, det hørtes helt feil ut!) med god mat, vin (jeg har blitt voksen og liker rødvin nå!) og prat, og jeg har rett og slett hatt det kjempefint. Det er utrolig gøy å ha besøk av herlige mennesker altså. Det må ikke bli lenge til neste gang vi treffes, sådetså. Ciao!

Da var man hjemme igjen, og da har jeg plutselig bittelitt tid til å blogge igjen også. Men ikke så mye, for om cirka tre timer kommer det besøk fra Bergen (hurra, det blir så gøy!), så jeg føler vi bør fortelle alle hybelkaninene at det ikke er plass til dem lenger. Og dessuten må vi på butikken. Og jeg må dusje. Men uansett, tilbake til helgen. Jeg hadde det kjempefint i Bodø, og det var ikke vanskelig å se at Tina liker seg utrolig godt der. Godt å se! Jeg skjønner jo hvorfor også – nå vet jeg litt hvordan det er å være student jeg også. Herlig gjeng med godt humør. Jeg tror jeg må ta meg en Bodøtur litt senere også, bare for å få utløp for jeg-vil-være-student-følelsene mine som dukker opp i blant. For jeg skal jo ikke nekte for at det er en noe jeg går glipp av, selv om jeg selvfølgelig ikke ville ha byttet plass med noen. Om dere skjønner hva jeg mener. Anywaaays. Nå er det på tide med en dusj og en tur på butikken. Ciao!

En katt i hvert vindu.

Det er aldri gøy å ta bilder av Rufus, for han blir aldri fin på bilder. Han blir bare en ball. En brunsvart ball med støvete pels, så derfor blir alle Rufusbilder i svarthvitt. Men uansett. Jeg er ikke helt i form i dag heller, jeg har hodepine og er sliten. Sånt tull har jeg jo ikke tid til, for klokken tre kommer det ei lita jente på fotografering, og i morgen har jeg en konfirmasjonsfotografering. Og i helgen drar jeg jo til Bodø. Gud, snart skal jeg virkelig bare ta meg ei hel frihelg altså. Bare slappe av og ikke tenke på noe jeg må gjøre. Det blir litt godt, for jeg er altfor flink til å stresse. Selv om det kanskje ikke er nødvendig alle gangene. Jeg bør forandre meg litt. Stresse mindre.

God kveld. I dag skulle jeg jo ha en morsom fotografering, men tror du ikke jeg begynner å se stjerner og skyer med en gang jeg setter foten min innenfor døra hos dem jeg skulle fotografere? Først kommer stjernene og skyene som forhindrer meg i å se så veldig mye, og deretter kommer smerten. Hodepinen. Migrene. Kreativiteten forsvant, ideene forsvant, planene forsvant. Fotograferingen ble ikke helt som jeg hadde tenkt, men jeg fikk nok litt fine bilder før jeg måtte stikke allikevel. Sist jeg hadde migrene så sa jeg jo at jeg ikke fikk skikkelig vondt lenger, og at jeg slapp å spy, men det skulle jeg visst aldri sagt. Aaanyways. Nå er formen bedre, jeg har fått i meg litt taco og litt vann, og klarer til og med å blogge litt. Nå skal jeg slenge meg ned på sofaen og bare være litt sosial. Man trenger å være sosial etter en slik dag.

I dag laget jeg fastelavensboller og inviterte både Jørgen og Gina på en smak. Jeg trenger ikke si annet enn nam om den saken. Eller kvalm. Jeg klarte ikke å spise opp bolle nummer to, og fant i ettertid ut at det ble litt vel mye krem og søtt for min del. Men det var godt. Og verdt det. Nå er jeg kjempesliten etter en lang dag (og uke for den del), så nå tror jeg faktisk jeg skal slenge meg ned på sofaen en liten halvtime. Så får jeg heller prøve å jobbe litt i løpet av kvelden. Ciao!

Tjohei! Her er meg i dag. Nå skal jeg løpe og lage middag. Jeg vet det er tidlig, men jeg er sulten og Vilja sover, så da passer det så godt. Jeg kunne jo selvfølgelig spist middag samtidig med henne, men det er bare det at hun trenger hjelp til å spise, og da blir maten min kald før jeg rekker å si «nam». Og kald middag er ikke noe særlig lissom. Nei, nå må jeg lage mat før hun våkner. Later!