Jeg fant ut at det så litt trist ut med bare svarthvittbilder når jeg fortalte hvor godt humøret er, så derfor slenger jeg med et bilde i farger også. Haha! Selfieshoot med kameraet håndholdt utenfor jobb i dag, ja… Lunsjpausen sin det! Tipper de som satt ved vinduet nedenfor der himla greit med øynene om de så meg. Blondie, lissom. Med sånn derre speilreflekskamera, krøller i håret og selfiemunn. I så fall – så har de jo litt rett. Haha! Jeg følte meg litt klein der jeg stod. Ohwell. Jeg likte dette bildet, så da får det bare være! Totally worth it! Og nå kan jeg bare begynne å glede meg til å ta med Vilja hjem til mamma på Frøya. Første Frøyahelg siden jeg flytta til Trondheim igjen, tror jeg. Det blir kos! Hugs.

De sa det skulle bli mildt i 10 dager, sa de. Jeg hørte på dem, og tok på meg vårjakken for å feire det. Synd for meg at de tok grundig feil, så jeg frøs halvt i hjel i dag, da jeg tusla rundt i byen og gjorde alle ærendene jeg måtte gjøre i dag. Snødde gjorde det og… Makan. Vår, du. Pøh! Barnslige greier….

Men sånn ellers? Jeg er i supergodt humør! Dette har virkelig vært en knallbra dag allerede. På tross av snøværet, på tross av at jeg frøys halvt i hjel, og på tross av at jeg vet at jeg må rydde leiligheta i dag… Høhø. Ah, det er så digg å være glad!

Vår i Trondheim.

I dag luktet det vår ute. For første gang i år. Sola tittet frem, og selv om det blåste mer enn de fleste av oss liker, så oste det vår på lang vei. Det varte ikke lenge, og det var heller ikke varmt, men jeg kjente det. Det lille nanosekundet av lykke over å kjenne noe som minner om vårsol i ansiktet. Av tanken på at våren og sommeren tar over for kalde, hustrige vinterdager om ikke lenge.

Klokka har blitt 18:04, og jeg skal sette på litt god musikk og skrive litt videre på boka mi. For ja. Jeg holder fremdeles på. Jeg har ikke gitt opp. Kanskje får dere en liten sniktitt en dag. Om dere vil, da. (?)  Jeg får komme i gang – for noe sier meg at det ikke blir så lett i dag. Dette blogginnlegget tok det tross alt et helt kvarter å skrive, og det er ikke særlig imponerende… Haha! Okei, nå setter jeg i gang. Bare lage en kopp te først…. Hugs. 

Er det ikke rart? At man alltid føler seg mye finere når man ser gamle bilder av seg selv, enn hva man følte seg der og da? Haha. Jeg tenkte i alle fall på det i gårkveld da jeg så gjennom gamle bilder. Ohwell. Det er vel bare sånn det er. Jeg føler i alle fall for å ha en shoot med meg selv igjen snart! Trenger noen fine, nye bilder, haha! Forslag til tema mottas med takk. Hugs!

I dag dro jeg på butikken før jeg dro videre til treningssenteret. Da jeg stod som nestemann i køen i kassa, kom det en jente gående inn og spurte om hun kunne gå før meg, for hun skulle rekke bussen. Det går fint, svarte jeg høflig, samtidig som jeg gransket denne skapningen fra topp til tå. Hun var heldekket i leopardmønster. Støvler, joggebukse, genser. Magen hennes, som kanskje var litt stor, hang utenfor nedenfor genseren, og rumpesprekken vistes bak. Genseren var altså litt for kort, og buksa var litt for lav. Hun minnet meg med ett om en karakter fra Little Britain. Bare at dette var virkelig liv. Dette var Trondheim, lissom. Fascinerende.

Jeg kom meg til treningssenteret, tok av skoene og oppdaget plutselig at jeg hadde en blå sokk, og en svart. Hah. Kanskje det bor en Little Britain-karakter i oss alle…. Oh well. Jeg fikk trent (selv med to ulike sokker), og nå sitter jeg hjemme i sofaen med et par knekkebrød med banan på, og DetNye og Elle. Rein og pur hverdagsluksus. Jada, jada, jeg vet det er jævla typisk blogger å poste sånt, men seriøst – det er så utrolig digg og sette seg ned etter en lang dag og bare… Slappe av. Lese. Høre musikk. Det er hverdagsluksus! Om du ler av meg; Prøv det selv. Haha! Hugs!

Tjohei! Det har plutselig blitt lørdag igjen, og jeg har bestemt meg for å ha en veldig rolig helg. Til nå i dag har jeg ikke gjort annet enn å ligge i sofaen og fikle med designet på bloggen (noe jeg fremdeles ikke har kommet helt i mål med by the way!), og videre planer for dagen er ikke stort mer enn rydding, trening og mer sofasitting. Helg med stor H.

På torsdag ble jeg forresten intervjua av Adressa om voldtektsblogginnlegget mitt, og dermed skjer jo ting som jeg håpte på. Fokus på temaet og… Ja. Avsløringer om noe vi kanskje har vært litt for flinke til å lukke øya for tidligere. Jeg gleder meg til å se hvordan artikkelen blir, og jeg skal selvfølgelig sørge for at dere også skal få se. Nei, nå får jeg komme meg opp av sofaen og komme i gang med enten den ryddinga eller treninga. Tungt å komme i gang, men ekstremt godt å ha det unnagjort! Hugs.