I går tusla jeg rundt i shoppinggata her i Santa Monica. Looooves it! Her har man alt man trenger. Digg! Og nå er jeg ikke lost alene i LA lenger heller. Folk jeg kjenner har endelig dukka opp! Hurra! Ah, kan ikke denne uka vare evig? Litt, bare…? Hugs!
Sånn ser det altså ut her! Ikke så ille det, vel…? Jetlag er forresten svært rare greier. Etter å ha døgna siste natt før avreise, og kun sovet litt sporadisk sittende i det midterste setet på flyet, så ble jeg dødens trøtt klokka seks i gårkveld. Jeg klarte å holde meg våken til halv ni, men så ga jeg opp prosjekt «holde-seg-våken». Da sovna jeg i den fantastisk gode hotellsenga, rimelig sikker på at jeg var så trøtt at jetlag ikke kom til å bli merkbart for meg…
Vel… Nå er klokka ett her, og jeg er megavåken. Haha! Men, det klager ikke jeg på akkurat. Det er litt annerledes å våkne til LA utenfor vinduet – og ikke Byåsen. Uten å si noe galt om Byåsen, altså… Det er utrolig fint å titte ut av vinduet og se uttover strandparaden i Santa Monica. Klype seg selv i armen-fint, faktisk.
I dag, når jeg har sovna og våkna på nytt, skal jeg ta turen ned til Santa Monica Bay en tur etter at jeg har testa ut treningsfasilitetene her. Den stranda er enorm! Jegmener… det er mye sand, ass… Haha! Og senere i dag får jeg selskap, så jeg slipper å være helt alene i denne svære byen! Det blir bra! Etter litt kortslutning i flere hjerner før bestilling av flybilletter, endte jeg nemlig opp med å komme hit et døgn før de fleste andre… Tidsforskjell er vanskelige saker. Høhø. Et bonusdøgn for min del, så jeg klager absolutt ikke! Faktisk, så svever jeg litt på en LA-rosasky nå. Og det skal jeg tillate meg å gjøre og. Lenge! Hugs.
Ja, så var man plutselig i LA da! Jeg har sjekka inn på The Huntley Hotel, som ligger rett ved Santa Monica Bay. Et fantastisk fint og koselig hotell! Jeg knipset noen bilder av rommet før jeg bombarderte det (som jeg alltid gjør typ fem minutter inn i hotelloppholdet), så dere skal få se litt av luksusen! So far, so good!
På lørdag skal jeg forresten på date! Ja, jeg har blitt bedt på date i Hollywood, jeg. Og ikke på hva som helst heller! Jeg skal på Spirit Awards! Det er altså en filmprisutdeling her i LA som er sponset av Piaget (som forøvrig har ekstremt fine klokker og smykker!), og stjerner som Matthew McConaughey, Jared Leto og Helen Hunt har tidligere vunnet pris. I år er det Kristen Bell og Fred Armisen som er hosts for kvelden. Vel, uansett; Det blir rød løper og høy glamfaktor på meg på lørdag med andre ord! Ikke helt feil å bli invitert med på noe sånt sånn helt plutselig. Og ikke minst for at det er med en skikkelig bra og flott fyr og, da! Jeg tror det blir knallgøy! Jeg skal selvfølgelig ta med kamera, så jeg skal holde dere greit oppdaterte. Hugs!
I natt døgna jeg, men det var ikke helt uten grunn. For dere skjønner, jeg er helt håpløs når det kommer til pakking før reise. Jeg utsetter det til klokka har passert åtte kvelden før jeg skal reise – og denne gangen skulle jeg ta fly fra Værnes klokka 06.15 morgenen etter… Derfor ble det null søvn på meg i natt. Men, det er jo ikke så nøye, når flytur nummer to, som er fra mellomlandingsflyplassen i Amsterdam, varer i hele 11 timer. Da kan dere kanskje gjette hvor jeg skal? Det stemmer det. Jeg skal til USA. Jeg skal til LA! Hollywood, dere! HOLLYWOOD! Sånn helt plutselig. Life has it´s funny ways…
I LA skal jeg treffe masse spennende mennesker, gjøre masse morsomme ting og være med på et stort og spennende event. Hvem og hva skal dere selvfølgelig også få vite, men litt nysgjerrige skal dere få lov til å være enda en stund. Jeg kan røpe at det ikke bare er en vanlig ferietur med sightseeing og strandliv i alle fall – selv om det selvfølgelig blir digg med sol, 25 varmegrader og ferie og! Muhahaha…
Nå har jeg kommet meg til Amsterdam, og om ikke lenge starter den eviglange turen over dammen. Flaks for meg at jeg er stuptrøtt, så kan jeg forhåpentligvis sove vekk mesteparten av den, og vips! så er jeg plutselig i LA. Det føles egentlig ganske uvirkelig. Jeg visste ikke at jeg skulle på denne turen før fredag, lissom. Og nå er jeg på vei til de derre bokstavene i den derre bergveggen som jeg har sett på tv så mange ganger. Jeg gleder meg litt, jeg… Fnis. Oh. Nå boarder vi. C ya!
Gizmo er liksom ikke like fotogen som Aron, han…
I dag ble det en (nesten) totimers gåtur med Linda og bikkja hennes ute i det fine været. Aron er så nydelig! En svær og flott rotweiler. Det ser kanskje litt rart ut der vi kommer gående sammen. Jeg, som er 177 centimetre, med en liten hund på knappe 4,5 kilo, ved siden av Linda, som kanskje er… 1,50 høy og har ei bikkje som veier like mye som henne selv! Hahaha. Om vi skal være veldig stereotypiske, så hadde det vel kanskje sett mer «rett» ut om det var jeg som hadde rottweileren og hun som hadde en sånn liten en som man kan stappe ned i veska. Fnis. Men, det var i alle fall supergodt å komme seg ut, og det er alltid like hyggelig å være med vakre Linda. Faktisk så hyggelig at vi gjentar det igjen imorgen! ♥
Det finnes seriøst ingenting som er så tilfredsstillende som å vinne over sine egne tanker. Er det en ting jeg har jobbet mye med de siste par åra, så er det å være bevisst på meg selv. Valg jeg tar, konsekvensene av valgene, hvordan jeg kommuniserer med andre og hvordan jeg tenker. Det er så lett å glemme at andres oppfatning av ting også er virkelighet – og ikke bare det man selv ser og tenker. Det er jo (faktisk) som Dr.Phil sier; perception is reality. Det finnes mange sannheter. Om alle tenkte over det litt mer, hadde det helt klart vært mindre både hissige diskusjoner og krig i verden. Drea fights for world peace, lissom! … Neida.
Men tilbake til poenget, som var å vinne over sin egen hjerne. Å være bevisst på at ikke alt man tenker er fasit, og at ens egne tanker kan snus. At tankene i blant kan prøve å motarbeide en selv. Det er utrolig hva man kan klare med litt tankekraft, ass! Og nå må jeg avslutte merker jeg, før dette blir et sånt «se inn i deg selv og les deg selv»-innlegg. Uæh. Hugs!
Da var man altså hjemme igjen, da, og jeg har inntatt sofaen for å bare chille litt i noen timer. Må liksom ta igjen litt søvn etter ei helg med Vilja, haha. Hun våkner ekstra tidlig når hun er hos meg (typ før seks!), og i natt ble hun sjuk i tillegg, så søvnen ble så som så. Da er det godt å sette på rolig musikk og ta en cowboystrekk på sofaen når man kommer hjem og ting bare er stille og kjedelige uansett. Men uka som kommer, blir alt annet enn kjedelig. Jeg skal nemlig på reise! Mer om hvor jeg skal og hva jeg skal kommer selvfølgelig seinere. Jeg gleder meg mer enn jeg har gledet meg til noe noen gang, omtrent! Iiiik! ♥ Oh!
Min lille skatt. Det er så godt å ha henne her med meg. Favorittmennesket. Selv om våkner opp klokken seks og nekter å sove igjen. Selv om hun sier hun kjeder seg så fort jeg setter rumpa ned på sofaputa i et lite nanosekund, og selv om hun gråter og sier hun vil til pappa når hun begynner å bli sliten og trøtt av dagen. Selv om favorittordet er bæsj. Fremdeles!… Selv om hun spytta på meg og lo i dag. Haha! Hun er fantastisk. Tvers gjennom god og omtenksom. Tvers gjennom en spøkefugl med smittende både latter og humør. Jeg vet faktisk ikke av noe annet menneske som er mer fantastisk enn Vilja. Gullet.
Noen bilder fra denne lørdagen på Frøya. Vilja fylte jo seks år for ikke så veldig lenge siden, så det feira vi sammen med mormor & mosse i dag. Da ble det baking av både (fastelavens)boller og muffins! Jeg vurderte en stund å starte bakebloggen.com, men… Njæææ. Vet du, jeg har det rett og slett ikke i meg, jeg. Ja, det var jeg som så fint tok på kremen på muffinsene… Den første jeg laget ligna på en bæsj, lissom. Apetittelig. Ohwell. Man kan da ikke være god i alt, kan man vel? Haha! Heldigvis smakte det bedre enn det så ut, uten at det sier så mye om den gode smaken det faktisk ble. Vi ble fornøyde alle sammen, så da spiller det ingen rolle om muffinspynten ligna på en bæsj! (Forøvrig en setning jeg aldri trodde jeg skulle skrive.) Hugs!
Det er plutselig helg igjen, og jeg sitter i sofaen hjemme hos mamma på Frøya. Vilja ligger er i seng og sover søtt, og jeg er klar for tv-kveld med godis og det som hører til fredagskveld hjemme hos a mor. Jeg har forresten gått for midtskill! Trodde ikke jeg kledde det så godt, men… Med extensionsene ble det jo mye finere enn sideskill, eller? Jeg syns i alle fall det. Råfornøyd! Ikke at man ser det så godt på disse to bildene, kanskje… De ble forøvrig tatt før jeg kjørte hjemmefra i dag. VinterDrea i VinterTrondheim. Vinter ser mye koseligere ut på bilder enn hva det er i virkeligheten. Jeg frøs fingra av meg… Fnis. Hugs!