Ja, her er altså litt fra dagens fotografering med Vilja og tantebarna mine. Gud, som jeg elsker å ta bilder. Det er ingenting som er like gøy som det. Og fire barn under seks(ish) år på en gang er ingen enkel oppgave, akkurat. Men vi fikk da det til! Blir nok litt fler bilder etterhvert og, tenker jeg. Men nå er det tid for spill og godis med de voksne i familien. Hugs!
Vi er på plass hos søstersen i Sverige, og etter 10 minutter i hus, hadde jeg allerede tatt en hel drøss med bilder av barna. Tre tantebarn (William, Saga og Emrik) og Vilja. I morgen skal vi flytte en superfin sofa ut i skogen for å ta bilder av hele gjengen sammen. Jeg gleder meg skikkelig! Jeg tror det blir superfint. Sofaen er råfin, og barna er j oenda finere, så det kan ikke slå feil. Hugs!
Noen bilder fra fredag. Orange Carpet og Katy Perry med Betsson! Gøy kveld! Og på lørdag føk jeg til Dublin, så det er derfor jeg har vært litt stille. Poker-NM må jo nytes mens man er her. Kommer vel litt pokerstuff etterhvert og! Hugs!
Yo! Tre bilder som ble tatt i vårsola i går. Men nok om vårsol og fint vær, og over til noe mye viktigere. Paradise Hotel. Jeg må ærlig innrømme at Paradise Hotel er min guilty pleasure. Jeg elsker å sitte under pleddet i sofaen med en kopp kakao og se dritt-tv, og da gjerne Paradise Hotel. Samtidig blir jeg så utrolig flau på deltagernes vegne. Og jeg føler meg gammel. Wait… Hvorfor liker jeg progeammet igjen..? Ohwell, uansett… Etter å ha sett programmet i noen år, har jeg funnet frem til en guide for hvordan man er en god Paradise-deltager. Her er noen tips:
– Du må klare å rope «brev».
– Du må elske dagsfylla. (Og si «eeeendelig dagsfylla» etter å ha vært inne på hotellet i en halv dag.)
– Du må være veldig kroppsfiksert. Er du gutt, må du elske silikonpupper og store rumper, og er du jente må du elske muskuløse gutter. At de ser ut som at de er tolv år i trynet gjør absolutt ingenting.
– Du må være 110% deg selv.
– Er du åpen for å ha sex på tv, har du mye større sjans til å få et langt opphold.
– Du må vite hvordan man kaster ei kule i bakken.
– Du må vite hva uttrykk som «pekkern» og «ta en Northug» betyr.
– Du må være latterlig dårlig på geografi og historie.
Ahhh, kill me now. Jeg må seriøst slutte å se på det der… Jeg blir sprø. Konklusjon: Det produseres for lite bra norske tv-programmer, siden jeg blir sittende å se på dette. Kanskje det er det jeg skal gjøre? Komme opp med et fett tv-konsept? Haha! Har du en guilty pleasure?
Litt egenpleie i dag! Fikk fiksa extensionsene på Glimt, så nå er jeg fresh og fin før Katy Perry-konsert og poker-NM de to kommende ukene! Veldig godt å få fresha seg opp litt. Jeg tok med kameraet for å ta litt outfitbilder og sånt nede ved Ila pir i dag, men da jeg slo på kameraet oppdaga jeg at minnekortet hadde blitt igjen hjemme… Bah. Så derfor ble det ingen kule outfitbilder i dag (heller). I morgen da, kanskje..? Ohwell, nå skal jeg spise frokost (klokka 14.00….) og se gårsdagens episode av Paradise Hotel. Haha! Jada, jada. Jeg vet det er lamt. Det er det som er så gøy… #GUILTYPLEASSURE
Jeg er litt melankolsk om dagen. Jeg savner ting slik de var før, uten å helt klare å sette fingeren på hva det er jeg egentlig savner. For så vidt jeg husker, så var jeg verken mer lykkelig eller følte meg noe særlig bedre der og da. Er det ikke typisk? Ohwell, det skal ikke jeg begynne å filosofere høyldt over nå. Her er en dæsj med gamle bilder – på en melankolsk throwback-onsdag.
Eksklusivt Undertøysett fra mymuse.no.
I går fikk jeg pakke i posten! ♥ Det var en pakke fra MyMuse.no, og inneholdt dette rååååsa undertøyssettet. Jeg fikk liksom ikke tatt noen fine bilder av det uten å ha det på, så vips! ble jeg visst undertøysmodell og. Men som du ser, så skal det være på min måte om jeg først skal vise undertøyet mitt. Ikke mye ViMenn-blikk og kløft opp til haka, akkurat… Anyways, jeg er kjempefornøyd med det nye rosa undertøyssettet, og nå ønsker jeg meg bare mer undertøy. De har jo så mye fiiiiint! Hugs.
Alle irriterer seg over ting, uansett om man gjør noe ut av det eller ikke. Jeg er ikke den som irriterer meg høylydt over småting, men noen ting irriterer meg så inni helvete allikevel – selv om de verken påvirker meg i det store og hele, eller forandrer noe i verdensbildet. Og nå skal dere få vite hva.
1. De aller fleste som filmer med mobilkamera, filmer i stående format. Hvorfor det!? Har du noen gang sett en skjerm som er loddrett, kanskje? Nei. Film er ment for horisontalt format. Basta.
2. Mennesker som kjører bil, og lar blinklyset stå på i en evighet etter at de har blinket inn et sted. Altså… Hører man ikke tikkinga!? Merker man ikke lyset som blinker i dashbordet? Makan.
3. Mangel på kildekritikk, som fører til delinger av all verdens skrot på Facebook. Haff. Jeg er så lei!
4. Denne er kanskje en liten ting, men sykt irriterende. Man åpner tyggispakken ved å rive i den greia man skal rive i, tar én tyggis og legger tyggispakken i lomma. Neste gang man skal finne seg en tyggis, ligger halvparten av tyggisene løs i ei skitten jakkelomme. Fysj…
5. Mer Facebook. Det irriterer meg smått å lese hundre statuser om akkurat det samme. Som f.eks. når Liverpool vinner en fotballkamp, Petter Northug vinner gull i ski-VM eller en eller annen navngitt storm herjer rundt og feller trær i Norges land. We get it. Det blåser, og det er kjempegøy at det er Ole som er sint og viser muskler ved å hogge ved, lisom. Blæh.
6. Jeg irriterer meg grenseløst over mennesker som irriterer seg over allting…. Ehe.
Hva hadde vært din irriterer meg-liste?
Jeg er ikke såååå irritert, altså. Smiler allikevel!
Forresten. Det kan hende bloggen kommer til å se litt… Rar ut fremover. Jeg driver nemlig og skifter design totalt. Så da kan det bli litt issues frem til jeg rekker å fikse det opp. Men det blir bra til slutt!
Meg som leker modell med lue fra Nelly.com. Kunne kanskje børsta håret først…
Det der med å utlevere kun de positive sidene ved livet på Facebook og andre sosiale medier, har jo blitt pratet en god del om. Jeg er ikke den som aldri forteller om kjipe ting akkurat, men i det siste har jeg vært ganske så positiv på sosiale medier. Og det er da det slår meg at positivitet og rosamaling kanskje ikke er et spill for galleriet, men et virkemiddel til å påvirke seg selv i riktig retning. Om man kun syter om negative ting, så er det ikke rart om man blir stuck der, lissom. Men om man prøver å smile litt ekstra, og prøver å se så positivt på ting som overhodet mulig, selv om man kanskje ikke helt egentlig tror på det selv, så blir det ikke verre enn det er. Det kan jo ikke skade å rosamale, lissom. Det er i alle fall det jeg tenker for min egen del nå.
Man må liksom ta litt tak. Prøve litt, og ikke bare legge seg ned og grine. Selv om man selvfølgelig kan gjøre det og – i tillegg til å ta tak. Etter at de fem siste årene har gitt meg en erfaring om at våren på mange måter ikke er min favorittårstid, er jeg litt nervøs og stressa for hvor bra det kommer til å gå i år. Hva jeg har lært om meg selv i løpet av de siste årene. Jeg er i alle fall veldig bevisst på å holde hodet over vann, og det kan da ikke være et dårlig utgangspunkt, kan det vel? Nå skal jeg i alle fall ta tak og shine leiligheta, så det er klart for ei helg med fantastiske Viljagull.
Jeg elsker å reise! Som jeg gleder meg til neste, selv om jeg ikke aner når det blir. Det dukker liksom bare opp sånn plutselig, det. Plutselig var jeg i LA lissom. Plutselig sitter jeg kanskje et annet sted igjen. Det beste med å reise er egentlig å være borte fra hjemme. Og å alltid ha mennesker rundt seg. Jeg bor jo som kjent kun med Gizmo, og Vilja annenhver helg, og det kan bli litt ensomt! På reise er man aldri alene. Da er det alltid masse folk, og jeg er jo ikke en lite sosial person… Haha! Ohwell. Jeg drømmer meg tilbake til LA med disse bildene, og håper neste reise er rett rundt hjørne. Hugs!