Stoked

skolebygg

Da var første oppgave levert, og jeg er klar for å få kritikk. Blir spennende å få tilbakemeldinger fra folk som virkelig vet hva de holder på med. Jeg er forberedt på slakt, så får jeg heller bli positivt overraska om det er litt skryt og få og. Slenger vel ut et par av dem her etterhvert uansett, så får dere bli med på lærings»reisen» min dere og. Jeg skal jo bli dødsgod! Til neste sommer skal jeg ha tatt en hel masse dritkule bilder, nemlig! Hadde forresten bursdag i går, og var en tur på byen for å feire i går, så nå skal jeg krype under et pledd og ta søndag for akkurat hva det er. Hugs.

Happy face

bade2badebrygge

Ikke spør meg hva jeg holder på med på disse bildene, for det har jeg ikke noe godt svar på. Jeg og Frida var i alle fall og badet i dag! Og siden det er «mobilkamera-uke» på skolen, så er også disse bildene tatt med iPhonen. Det er overraskende gøy å løse fotooppgaver med mobiltelefonen… Men nok om det. I morgen har jeg av alle ting bursdag, så da blir det en liten fest! Herregud, det slår meg at jeg ikke klarer å ta bilder og skrive godt på samme tid. Altså… Ikke akkurat helt på samme tid, men sånn i samme periode! Jeg har nettopp spydd ut en hel masse innlegg med typ 3000 ord i hvert av dem (okei, overdrivelse), og nå er det bare bilder og masse dilldallprat. Jaja. Bare with me! Jeg skal somle sammen litt tid til å faktisk skrive noe interessant igjen snart. Nå: God natt.

Sunny days

fotofagfotodrea13 1. Natalie og Amanda. 2. Meg.

Blir mye skoleprat her nå. Haha! Gleder meg til jeg poster litt oppgavebilder etterhvert og. Og andre prosjekter. I kveld kjører jeg faktisk til Orkanger bare for å ta to-tre-fire (litt usikker på hva det blir til) til oppgaven. Jeg er dessuten megaspent på hvordan de andre studentene løser oppgaven. Det er nesten like spennende å se arbeidene deres som å få tilbakemelding på mitt eget! Haha! Jeg trives og har det gøy. Det er solfylte dager for tiden – på alle mulige måter.

Norsk fotofagskole

skoledrea skolen ventenat

Ja, så var vi i gang! I dag var dag nummer to på skolen, og vi fikk utdelt vår første oppgave! Jeg er så gira at jeg allerede har kommet godt i gang (og det er Natalie også, altså, selv om det ser ut som at hun er dødslei allerede…), og gleder meg masse til å få ferdig hele oppgaven så den blir klar til levering på mandag. Jeg elsker kritikk, og gleder meg til å lære og vokse på det, men jeg må innrømme at det er ganske nervepirrende også. Forhåpentligvis vokser jeg og får bedre og bedre tilbakemeldinger på det jeg gjør. Det er jo liksom litt meninga, da… Men ja! Jeg er skikkelig glad og fornøyd om dagen, og syns klassen virker veldig fin og! All is good! Hugs.

I bilen

BLUER
Av og til elsker jeg å kjøre bil. Før ble jeg så trøtt at jeg nesten-sovnet hele tiden, bare på en tur fra Frøya til Trondheim måtte jeg stoppe tre-fire ganger for å ikke kjøre med lukkede øyne. Nå skjer det aldri. Jeg setter på høy musikk, så høyt at det for meg selv høres ut som at jeg synger pent, og så synger jeg. Selv om jeg ikke kan teksten. Der er jeg som et barn. Jeg synger ord som ikke eksisterer, uten at det plager meg overhodet. If you want this canadreams it´s californication, liksom. Canadreams? Har aldri hørt om det, men det er ikke så nøye. Det er kanskje det som er så deilig med å kjøre bil. Jeg er som jeg er, i en boble, uten at noen kommer til og kommenterer det. Ikke har jeg for kort hår, ikke synger jeg som ei kråke, ikke er jeg for tjukk. I bilen er jeg bare til. Jeg bare nyter musikken, og reagerer akkurat som jeg vil på hva jeg vil. I bilen er jeg sjefen. Bare min stemme blir hørt – med dobbel betydning. Med ett jeg åpner bildøren og tråkker ut i verden igjen, oppheves alt. What happens in the car, stays in the car, liksom. Det er det som er så fint. Ingenting er feil, upassende eller dumt. Når jeg er alene i bilen er alt flyktig og trenger ikke huskes.

Førsteklassing

skooooooleviljafirstbildnewskolestart2 skolekid viljasøtskole øretskolestartdobbelvilja skolevilja viljaogmammaskolegladfjesviljaspent

Her kommer et bildebonanza fra gårsdagen. Vilja hadde sin første skoledag i første klasse, og det måtte selvfølgelig foreviges. Jeg har tenkt på hennes første skoledag mange ganger, men jeg hadde ikke forestilt meg hvor stolt jeg kom til å være. Vel – det var jeg, Kjempestolt! Vilja hadde masse (god) energi, og virka ikke særlig nervøs overhodet. Hun hadde dessuten bytta øredobber for anledningen – siden hullene endelig hadde grodd som de skulle. Søtest i verden!
Jeg har verdens beste, fineste og flinkeste jente, og jeg elsker henne høyere enn alt. Det er det ingen tvil om. Hugs.

Skolestart og gips

happymsile

bwbwbebwbw

hipphurradrea

– Skal vi skype i dag?, sender jeg i tekstmelding til barnefar. Eller, jeg sender den til Vilja, sånn egentlig, via Kaj.
– Vilja er på sykehuset akkurat nå. Hun har pilt fotball på SFO, skjønner du, og var keeper. Redda med lillefingeren, skriver han tilbake.
– Åååå, jeeg vil være deeeer!, svarer jeg, og blir med ett både trist og glad. Trist for at jeg ikke er der, og glad for at jeg kjenner morsfølelsene strømme på.
– Hun har det i alle fall bra! Sitter her og prater i ett sett, forsikrer Kaj.
– Hun skal ringe deg etterpå.

Vi skyper senere. Det første hun gjør er å holde opp den rosa gipsen – som dekker hele armen – så den gjemmer ansiktet hennes. Jeg ser bare munnen, som først former seg veslevoksent med et slags «åh, sånn kan det gå»-uttrykk, og som deretter får frem et lurt smil. Det typiske, lure Vilja-smilet.
– Du skulle sett, mamma! Fingeren stod RETT ut!
Jeg ler, sier «Oi! Sier du det! Rett ut altså?», samtidig som jeg tenker ehe, nei takk. Akkurat den delen av å være der er jeg glad for at jeg slapp. Jeg er veldig dårlig på alt som har med kropp og smerte å gjøre. Enten det er blod, brudd eller andre ekle ting.

Det som også er ganske komisk (for ja, at Vilja – som aldri har gjort seg noe som helst – har brukket lillefingeren er ganske komisk), er at da jeg hadde min andre dag i 1.klasse, så brakk jeg armen da jeg spiltefotballkamp! Begge starter vi altså skolegangen med full gips på ei arm. Tilfeldigheter altså… Jeg syns det er så mange tilfeldigheter rundt meg at det er helt snålt.

Apropos skolestart, så starter jeg skole selv nå på onsdag. (Norsk Fotofagskole, for den som ikke vet det.) Jeg er kjempespent! Det er en skole jeg har hatt lyst til å gå på veldig lenge. Faktisk så lenge at jeg søkte og kom inn allerede i 2010, men ikke kunne gå der på grunn av diverse greier. Da var jeg ikke lite skuffa, akkurat. Men nå blir det! Og om jeg er spent? På alle måter. Og pittelittganskemasse redd og. Jeg har vært innlagt i fire måneder i strekk nå, omtrent, og plutselig skal jeg tilbake til ordentlig hverdagsliv med rutiner, studentliv og masse mer Viljatid. Bare gode ting, selvfølgelig, så håper jeg bare at jeg klarer alt. Uten å krasje. Uten å havne tilbake. Hjelp.

attitude

heiheiHeihei. Bare et bilde. Av meg. Et par uker gammelt. Kort, mørkt hår er fett. Og det er alt jeg har å si i dag. Hadehade.

LA Lifestyle

spiritawardsrea limos spiritawards123

Jeg hater virkelig det nederste bildet av meg (tannkjøttglis, much?), men det er et godt beskrivende bilde for hvordan det føltes å plutselig stå på stranda i Santa Monica, i en sort kjole og med et lånt Piaget-smykke til hundretusener av kroner, klar for å gå på den røde (rosa) løperen og inn på Film Independent Spirit Awards. I selveste LA! Utenfor gjerdene stod fullt av folk, klare med kamera for å knipse bilder av superstjernene. Og jeg – jeg stod der inne, jeg. Sammen med superstjernene. Jeg blir svært sjelden starstruck, men når man plutselig står og mingler med Marcia Cross, som spiller Bree Van de Kamp i Frustrerte Fruer, med et glass sjampis i hånden, og til og med får en kompliment av henne – da er det lov å klype seg selv i armen og tenke at dette er ganske så sjukt.

breedinnertime

Eller som da Oprah Winfrey plutselig ikke er mange metrene unna meg. Eller Scarlett Johansson, som er en av de peneste damene i hele verden! Poenget; Det var ganske uvirkelig for meg, Drea fra Frøya, å gå rundt blant alle disse Hollywood-celebsene med sjampisglass og Piaget-smykke rundt halsen. LA lifestyle for ya, lissom. Og når jeg endelig har kommet over dette sjokket (eller hva man skal kalle det), og sitter inne ved ett av de mange bordene, spiser litt mat, drikker svindyr tequila (som smaker bedre enn du kan tenke deg!) og titter bort på en tom stol ved bordet som Steven Seagal egentlig skulle sitte på (men han kunne ikke komme allikevel), så hører jeg plutselig en mannestemme over høytalerne som sier «Please welcome our house band, Silversun Pickups!» 

Jeg ser bort på Hank og spør; «Hæ? Sa han Silversun Pickups!?» Hank nikker. Silversun Pickups, dere. Bandet som i følge last.fm (som er en side som fører statistikk over musikk du hører på) er nummer tre over band jeg har hørt mest på gjennom tidene! Et band jeg har ønsket meg på konsert med i evigheter! Jeg plukker opp kameraet, lar de spille ferdig låten de begynte på etter annonseringa fra mannestemmen over høytalerne, løper bort til scenen og spør fint om jeg kanskje kan få ta en selfie med dem. Bildene ble ikke så veldig bra, men hey; Jeg stod på scenen med ett av mine yndlingsband, så det gjør ikkeno.

sp

Vi var dessuten innom Scientologikirkens Celebrity Center i Hollywood, og der møtte vi på Laura Prepon, som blant annet spiller Donna i That 70s Show og Alex Vause i Orange is the New Black! Hun så helt lik ut som i sistnevnte serie, bare med kewle solbriller istedet for vanlige briller. Haha! Igjen; Må innrømme at jeg ble litt starstruck. Fun times, fun times indeed! Håper jeg tar turen tilbake til LA igjen en gang – selv om det antagelig ikke blir med sjampis, megafancy tequila (som smaker godt!) eller millionsmykker rundt halsen, spradende blant kjendiser på stranda i Santa Monica. Men hey, jeg skal vel være glad for at jeg har fått oppleve det èn gang!

Tropcial garden

viljaihagendreaihagen

Til høyre: Fjeset man får når sola takker for seg og går ned. Ha det, sommerdagen.

I mammas hage er det alltid sommer. Det er alltid varmere enn alle andre steder, det er alltid en varm, boblende jacuzzi klar, og hagen er grønnere og finere enn alle andre hager. Dette er selvfølgelig ikke bare subjektive meninger og vissvasseri, men rein og pur fakta. Fasit, fortenk. Så da ble det en sommerlig helg, akkurat som siste helg i juli skal være.