White lace gloves.

God dag! I gårkveld bestemte jeg meg plutselig for å gå ned i studioet og ta litt bilder av meg selv. Planen var egentlig å ha hvite blondehansker, rød neglelakk og svart løsbart, men siden jeg verken fant rød neglelakk eller svart løsbart så ble det bare med de hvite blondehanskene. Rød neglelakk og svart løsbart får jeg ha til gode til en annen gang. Det jo prøves.

I det er det torsdag, og etter planen skal jeg på treningssenteret i dag. Jeg meldte meg inn på tirsdag skjønner du, for jeg har gitt opp håndballen. Når knærne ikke tåler to treninger engang så er det vel liten vits. Kanskje hadde faktisk kirurgen rett. Kanskje var ikke advarselen hans grunnløs. Kanskje burde jeg faktisk holde meg unna fotball, handball og annen skummel ballidrett. Jeg begynner å innse det. Men tilbake til saken. Etter planen skal jeg på treningssenteret i dag. Jeg vet ikke om det går, for kroppen er så stiv og vond etter tirsdagens trening at jeg såvidt kommer meg opp trappa. Musklene mine har jo som kjent gått i hi i et par år, og det kjennes. Nå er det på tide å stramme opp rævva slik at jeg kan få tilbake stålrumpa jeg en gang hadde. Men jeg tror jeg venter til i morgen. Man skal jo ikke overdrive heller.

Sometimes it’s best to just shut up.

Emmy.

For en gangs skyld skal jeg gjøre noe veldig ukarakteristisk, og (nesten) holde kjeft. Dermed blir det bare et bilde av Emmy ikveld, og noen få ubetydelige ord. Nå skal jeg krype sammen under pleddet, la musklene hvile etter ei herlig treningsøkt og drikke kakao til Grey’s. Kveld.

Nine months.

Litt bilder fra i dag. Vilja, Henrik, Vilja og til slutt Vilja og Hanne. Vilja er ni måneder i dag, og hun klarte å sette seg opp helt selv for første gang. Hanekammen bare vokser og vokser, og det ser ikke ut til at håret har noen planer om å bli flatt med det første. Det er helt greit, for hanekammen er supersøt. Nå er vi hjemme igjen (det har vi strengt tatt vært en god stund) og det er litt godt det også, selv om helgen har vært praktfull. Det er godt å være hjemmefra i blant, man trenger det tror jeg, for å ikke bli lei. Jeg har fått ny energi og motivasjon til å gjøre alt, og det føles godt. Jeg holdt på å bli litt sliten, men nå er jeg ikke sliten lenger. Og det beste av alt; Kaj har permisjon i tre måneder fra i morgen av. Herlig.

The end of October.

Litt av helgen i bilder. Vi tok bilder av oss selv i speilet og oppdaget at vi  lignet dukker i et dukkehus, vi hadde så mye å prate om at klokka ble fire før vi fant ut at vi var trøtte og at det kanskje hadde vært greit med litt søvn, vi våknet til tåke og kulde i byen, men det hindret meg ikke i å gå i tynnstrømpebukse og finfin kjole, vi brukte lang tid (og sov lenge) på morgenen og kom oss ikke ut på shopping før klokka var litt over elleve, det stod en mann med lirekasse i Nordre og det var så unorskt og fint og stemningsfullt, June var søt med sløyfe i håret, vi møtte Christian og Martin og ble påspandert god kakao, og tilslutt gikk solen ned og byen så finere ut enn aldri før.

Sunshine.

Solveig.
To bilder til av nydelige Solveig. Sjarmerende jente, ikke sant? skal jeg pakke litt, rydde, skrive liste til mamma over når og hvor mye mat Vilja skal få (mamma og Brynjulf skal passe henne mens Kaj er på jobb, for han jobber kveldsskift denne uka og jeg drar jo klokken ett), sjekke mail, sjekke nettbank (jeg må forsikre meg om at jeg har nok shoppingpenger), dusje og ordne meg. Jeg føler jeg har liten tid til å gjøre mye greier, så jeg er allerede litt stresset. Og klokka er bare ti over halv ni, så sannheten er jo at jeg ikke har dårlig tid overhodet. Det er vel bare sånn jeg er. Vel, da blogges vi (jeg hater egentlig det uttrykket) fra Trondheimen! Jeg gleder meg. Ciao!

Drink more milk to fight Alzheimer’s.

God dag. Nettet vårt er fremdeles ikke tilbake, men jeg har lånt nett av snille naboer. Telenor ser ut til å være på saken, så jeg forventer at det er fikset i løpet av dagen. Men nok om det. I morgen drar jeg til Trondheim for å besøke June. Vi skal gå rundt i byen og shoppe, ta masse bilder og bare kose oss. Jeg gleder meg! Om du ser meg så er det bare å komme og hilse på altså.

Forresten. (Jeg føler jeg har så mye å fortelle, jeg har jo vært uten nett i… to dager?) Jeg fikk mac’en min i går og ble lykkelig, men oppdaget raskt at jeg ikke får bruke den før jeg har kjøpt ny kontaktgreie. Jeg kjøpte den fra USA, og jeg tenkte aldeles ikke på at de ikke har samme stikkontakt som oss. Heldigvis får jeg begynne å bruke den ordentlig fra søndag av. Jeg har også fått et nytt par sko, en ny kjole og to nye shortser. Bilder kommer antagelig i løpet av dagen, eller i løpet av helga. Later.

A touch of pink.

Hei! Nå er jeg hos mamma og Brynjulf, og da har jeg endelig mulighet til å blogge. Nettet fungerer ikke hjemme hos oss skjønner dere, så jeg har levd med store abstinenser det siste døgnet. Jeg har tjuetre nye mailer (riktignok er antagelig halvparten spam) og minst like mange blogginnlegg å lese. Det er virkelig hardt å være uten internett i et helt døgn. Neida, jeg overlever. Men nå må jeg avslutte, og heller være litt sosial mens jeg er på besøk. Jeg håper vi får fiksa internett snaaaart. Ciao!

Urban.

God morgen! Jeg og Gina bestemte oss for å møtes i går, bare for å ta litt bilder. Ingenting planlagt, men bare for gøy. Det resulterte i at jeg tok en god del bilder av føttene hennes, og selv om det kanskje kan virke fornærmende at jeg ikke har tatt med det fine ansiktet hennes på noen av bildene, så er det ikke ment sånn altså. Men overredigerte fjes er ikke særlig gøy, så dermed ble det slik i dag. Yiepp.

I dag våknet Vilja klokka seks igjen, og jeg og Kaj var begge så trøtte at vi heller tok stein-saks-papir om hvem som skulle stå opp enn å «krangle» om det. Jeg vant (hurra!), og fikk dermed sove et par timer lenger. Helt til klokka åtte. Jeg trodde aldri jeg skulle mene det er seint å stå opp klokka åtte, men jeg blir litt lykkelig(ere) hver gang jeg får sove helt til klokka åtte. Det er utrolig hvor godt det er å slumre i senga i et par timer lenger enn normalt, spesielt for morgentrøtte mennesker som meg. Har du peiling på hvor godt det er å sove…?

Solveig.

Dette er Solveig. Herlig jente med mye energi. Det er nesten et under at jeg fikk tatt disse bildene, for jenta var jo overalt. Hun løp opp til sklia, bortover veien, over gresset og overalt mens hun bablet om noe jeg ikke helt forstod. Jeg sa «hei» til henne tusen ganger, bare for å få henne til å se på meg, men hun svarte høyt og tydelig «hei» tilbake uten å ta blikket vekk fra alt det interessante hun fant å se på. Så løp hun videre igjen, i full fart. Det er sånn det skal være, og det var kjempegøy å ta bilder av henne.

Nå tar jeg snart lørdagskveld, og legger fra meg pc’n. Bare litt til. (Fler som kjenner til dèt?) Ha en fin kveld da dere, og jeg sier som jeg sier alle lørdager; spis noe godt. Ta deg en bolle! Ciao.

Vilja x 6.

Puh. Man må jo nesten puste litt ut etter så mange Viljabilder. Det er noe rart med kameraet mitt som gjør at alle bildene får et slags rosalillaslør over seg, og det tar litt tid å rette det opp i photoshop. Dessuten vil det ikke fokusere ordentlig, så jeg tror det er på tide med en litem firmwareoppdatering. Men nok kjedelig prat. Jeg vet at jeg bare har skrevet superkjedelige poster i det siste, «slik har dagen min vært» og bla bla bla, men jeg har ikke orket å sette meg ned for å skrive noe vettugt. Sånt tar jo også tid. Men jeg lover virkelig å skjerpe meg fremover. Jeg skal bli morsom og spennende, mystisk og sjarmerende. Ja, alt på en gang. Men nå skal jeg se på to morsomme karer på tv2. Hugs!