Dette er Kaya, jenta på to måneder som jeg fotograferte på… var det tirsdag mon tro? Jeg husker ikke. Dagene går litt i surr. Uansett, Kaya var utrolig søt, men litt skeptisk til alt lyset. Kanskje ikke så rart. Det gikk seg heldigvis til etterhvert og hun kunne by på mange nydelige smil. Se på håret da. Så utrolig herlig. Hun var virkelig ei nydelig jente. Nå skal jeg forlate kontoret, og heller kose meg med lillejenta mi som ligger oppe og prater. Jeg kan høre henne helt herfra. Later!
Vilja Sukkertøy. (Hun ser så godteriaktig ut her.) Og meg i speilet. Typical!
I dag har jeg redigert bilder av ei jente på to måneder (bilder kommer selvfølgelig senere), og vi vært på en liten roadtrip til Hitra, mest for å kjøpe d-vitamniner til Viljis. Jeg fant også en søt liten miniskinnstol som jeg har tenkt å bruke både som rekvisitt i studioet og som møbel på rommet til Vilja. Apropos rekvisitter. Om noen har lyst å gi bort noe de absolutt ikke trenger; be my guest. Det kan være alt fra en trestol til… ja, anything. Jeg tar gjerne i mot det, bare det kan ta seg godt ut som rekvisit på bilder. Nei, nå har jeg tigget nok for i dag. Nå skal jeg straks få Vilja i seng, deretter blir det god mat og X-factor. Og etter det? Godteri, Nytt på Nytt og Senkveld. Med andre ord en helt vanlig (og deilig) fredagskveld. Ciao.
Denne vakre jenta på fjorten måneder var her på søndag. Alde. Vakkert navn på en vakker jente! Hun var ekstremt glad, blid og tålmodig, så det var virkelig gøy å ta bilder av henne. Jeg føler meg så heldig som får lov til å ta bilder av så mange fine barn. Det er så utrolig gøy! Og så må jeg takke mammaen til Alde, Elise, for at jeg får poste noen av bildene her. Det setter jeg veldig pris på! Nei, nå skal jeg fortsette med litt jobbing mens jeg smugtitter på «Vil du bli millinær?». Jeg har fått feber, så jeg er varm og kanskje ikke fullt så effektiv, men noe får jeg vel gjort allikevel. Litt småplukk. Ha en fin kveld! Hugs.
Vi var ute og gikk i dag, Sala fikk selvfølgelig være med hun også. Det var (og er) iskaldt ute, og nå sitter jeg foran macen og nyser. Jeg tror jeg har nøset (heter det nøset? Eller nyst? Uansett; rart ord.) minst hundre ganger nå, og det vil liksom ikke gi seg. Nesen er ikke tett, ikke renner den heller, men jeg nyser den ene nysen etter den andre i det uendelige. Enormt plagsomt, for i motsetning til mange andre så hater jeg virkelig å nyse. Jeg hater det. Og her (under) er dagens meg.
Jeans og jakke fra H&M (Nora, jeg tenkte å ha på meg den fine jakken jeg fikk fra deg, men det var for kaldt ute! Jeg trengte en som varmet mer. Buhu!), støvletter fra DNA, smykke (som dessverre ikke vises) har jeg fått i gave fra Hanne, veske fra Bianco, genser med paljetter fra Bik Bok. That’s it? Yiepp.
VIKTIG-VIKTIG.
Helt til slutt vil jeg be om en liten tjeneste. Du skjønner, Kajs søster, Hanne, og samboeren hennes, John Ivar, er med i finalen om å vinne en Toyota Avensis, og jeg vil selvfølgelig gjøre alt jeg kan for at de skal vinne. Derfor må jeg krype til dere. Altså, det er en helt ny bil det er snakk om, og dere kan jo ikke vinne nå uansett, så hvorfor ikke hjelpe? Hvis du føler deg snill og har lyst til å hjelpe litt i dag; gå inn her, trykk Toyota Avensis og stem på John Ivar Meland, Heimdal. Om det ikke funker kan du prøve denne linken. Om du orker å være så snill, så husk å sjekke spamfilteret ditt i mailen og verifiser stemmen din. Tusen takk om du stemmer! Jeg tror nok Hanne og John Ivar setter stor pris på det. (Et lite tips; om du sliter med å få det til; trykk fullscreen!) Nå skal jeg tilbake til jobbinga. Ciao!
Jeg repeterer meg selv for tiden, både med bilder og ord. Jeg har vel knapt postet annet enn studiobilder den siste tiden, og ordene… vel, hvor skal jeg begynne? Ordforrådet mitt har blitt labert, og enkle, ubetydelige setninger preger bloggen. Hverdagslig dilldall ingen har så veldig stor interesse av å høre på, men som er umulig å overse når man først titter innom her. Jeg lover meg selv å skjerpe meg hver eneste dag, men jeg finner aldri tid nok til å faktisk gjøre det. Denne uken har jeg intet mindre enn fem fotograferinger, og det sier seg selv at slikt tar tid. Bloggen blir nedprioritert i den forstand at jeg glemmer å tenke før jeg rabler ned noen ord, men jeg håper det går greit. På kort sikt. Snart får jeg forhåpentligvis nok konsentrasjon til å skrive godt igjen også, og ikke bare poste masse bilder. Men nå skal vi ut på en liten trilletur, og jeg skal plage Kaj til å knipse et par bilder av meg. Later!
God kveld! Her kommer det en haug med bilder fra fredagens fotografering. Vilja var like søt som alltid, men ble raskt lei av å bli tatt bilder av denne gangen også. Litt synd, for det blir litt mer stress ut av det, men hei. Det gikk jo greit. I dag tok jeg bilder av ei skjønn lita jente på femten måneder, og der har du kveldens tidsfordriv. Jeg klarer jo ikke vente med redigeringa til i morgen, selv om jeg helst burde tatt en pc… nei, jeg mener mac-pause. Jeg får vel redigere et par bilder før jeg slenger meg ned i sofaen og spiser restene av farsdagskaken som står i kjøleskapet. (Vi bryr oss egentlig ikke om verken morsdag eller farsdag, men man sier vel ikke nei takk til kake av den grunn. Det hadde vært dumskap.) Ciao!
Jeg er glad jeg ikke er en fugl som må sitte ute og fryse nå. Jeg er glad jeg sitter inne i varmen fra peisen, og jeg er glad det snart er mat. Jeg er sulten. Det er godt det er lørdagskveld, for lørdagskveld betyr alltid god mat. Sånn har det alltid vært. Snart skal jeg begynne den evinnelige letingen etter et godt lørdagsprogram på tv, men noe sier meg at jeg kommer til å bli like skuffet i dag som alle andre lørdager. Sånn har det alltid vært. Lørdag er allikevel ukas nest beste dag. Rett etter fredag.
Hei. Her er bildet jeg snakket om i går. Det jeg liker så godt. (Om det blir for stort for skjermen din så kan du jo bare høyreklikke og åpne i nytt vindu/fane, da vil det tilpasse seg skjermen din.) Vilja blir så stolt i blikket når hun får gå mellom oss. Hun elsker å gå, og hyler illsint hver gang vi ikke orker å hjelpe henne mer. Hun vil helst gå hele tiden, hun. Hele tiden. Nå er det tid for frokost! Later.
Meg og Kaj i dag. Jeg ser litt snål ut, og det gjør forsåvidt Kaj også. Neida. Du er fin. Kaj har bursdag i dag (hipp, hipp, hurra! Han blir sikkert glad for gratulasjoner.) og vi har feiret med kake (Kajs foreldre var innom med herlig sjokoladekake i går) og selvutløserfamiliefotografering (puh, langt ord) i studioet. Jeg har nettopp redigert noen av dem, og jeg må nesten være så vågal å si at ett av dem er det bildet jeg liker aller best av alle bilder jeg har tatt, noensinne. Okei, sånt kan jeg kanskje ikke si, men for øyeblikket er det kanskje det i alle fall. Jeg liker det kjempegodt. Bildet kommer her på bloggen i morgen. Jeg håper dere liker det også altså, hvis ikke hadde selvtilliten min fått en real knekk. Anyways, nå skal jeg tilbake til kjærestekos i sofaen og fredags-tv. Det er kos. Ha en fin kveld! Hugs.
Jeg ser gjennom gamle bildemapper og får lyst til å prøve å redigere på nytt. Jeg er jo tross alt flinkere nå enn den gang, og dessuten har jeg en superkul mac som er veldig, veldig bra å redigere bilder på. (Si fra om bildene er for lyse på skjermene deres da, for de er akkurat passe lyse på min. Looking gooood! De skal være ganske lyse da, for jeg liker jo lyse bilder.) Slik så Vilja (og jeg) ut for seks måneder siden. Her var LilleVilja bare litt over tre måneder gammel, og det er litt rart å se hvor mye hun har vokst på kort tid. Det er jo ikke akkurat rart kanskje, for det er jo slik babyer er. De vokser mye på kort tid. Men dette er jo ikke hvilkensomhelst baby, dette er lillejenta mi. Hun som var så liten. Hun som helst ville sovne i armene våre. Jaja, nok mimring. Ha en fin dag! Hugs.