Sånn ser høsten ut her. Nydelig. Jeg ser meg rundt, og skulle ønske jeg hadde en kvinnelig modell med langt, krøllete, blondt hår og hvit kjole på tilgjengelig, som jeg bare kunne ha plassert blant de fine, brune stråene eller de kalde bjørkene. Men det har jeg jo ikke. Tanken er allikevel fin, og bildene ser flotte ut i hodet mitt. Sånn er det å bo med meg. Jeg tenker bilder uansett hvor jeg ser, og jeg skjønner så innmari godt om Kaj blir lei når jeg kommanderer ham til å flytte over Vilja fra vogna si til de brune, fine stråene så jeg kan ta et bilde av henne. Det er lov å sukke høylydt, himle litt med øynene og tenke «auff…» i slike situasjoner. Ikke alltid, men i blant.

I morgen er det fredag og hjemreise, og jeg må si at det har vært utrolig godt med rolige dager her på hytta. Jeg har enda ei travel helg med fire fotograferinger i vente, så en oppladning har nok ikke vært dumt. Nå er pausen min over, og jeg må fortsette med intensiv bilderediering. Av og til skulle jeg ønske jeg hadde ansatt en retusjør, men så kommer jeg på hvor gøy det faktisk er å gjøre det selv. Det er jo (nesten) halve moroa. Vel, nå må jeg virkelig fortsette. Ciao!

I dag dro vi på hyttetur. Det er mørkt og kaldt ute og det regner i blant, men det gjør det bare enda bedre å sitte inne i varmen. Vilja har lagt seg for lenge siden, jeg og Kaj hører på Radioresepsjonen på podcast, og jeg redigerer bilder og drikker brus. Snart er det vafler og Grey’s. I morgen skal vi dessuten en snartur til Trondheim, for vi skal på gratisfotografering hos Fame, mest for at jeg kan sniktitte på hvordan de gjør ting. Lyssetting, poseringer og sånt. Greit å se (og lære) litt av noen som har holdt på med det ei stund. Smart? I know.

Det er fredag igjen. Vilja sov nesten ikke i natt, så jeg er rimelig sliten og trett. Du vet den følelsen du får når du må våkne klokka fire på morgenen for at du og familien skal rekke flyet til syden? Den ekle, kvalmende tretthetsfølelsen du ikke kommer unna uansett hvor tidlig du legger deg. Sånn føler jeg meg i dag, bare enda litt verre. Jeg skal jo ikke til syden, så det blir liksom ikke verdt det. Heldigvis fikk jeg en liten melkesjokolade av Kaj da han kom hjem fra butikken. Den hjalp. Vilja burde kanskje også fått en, for hun er ikke i så veldig godt humør for øyeblikket hun heller. Hun er nok lei av å være syk, og jeg skal ikke legge skjul på at jeg hadde blitt litt glad om hun ble frisk igjen jeg også. Nei, nå skal jeg… trenger jeg virkelig å si det? Du klarer nok å tippe det om du tenker deg pittelitt om. Ciao!

Jeg oppdaget plutselig at Thomas Moen postet en liten oppfordring (innlegget finner du her) for en stund siden, og nå slenger jeg meg på jeg også. Dette er mitt budskap til verden. Si i fra. Alt hadde vært så mye lettere om alle bare kunne si ifra når noe plaget dem. Når noe fælt har skjedd. Når noen har vært ekle. Det er til og med viktig å si ifra om småting. Irriterer det deg grenseløst at kjæresten din kysser deg i øret, så for guds skyld si ifra! Liker du ikke at venninna di tuller om utseende ditt; si ifra! De fleste av oss sitter ikke med overnaturlige evner som gjør at vi til enhver tid vet hva andre tenker og mener, så det er ikke alltid like lett å vite hva man kan og ikke kan gjøre. Om du sier ifra blir alt så mye enklere.

Søndag. Jeg får alltid lyst på muffins på søndager, men det er sjelden vi har ingredienser i skapet, så dermed passer det dårlig å få lyst på muffins på søndager. Null ingredienser blir null muffins. Det er et ganske så enkelt regnestykke. I morgen skal jeg kjøpe muffinsblanding, bare så jeg har til neste søndag.

Jeg har så lite å skrive, og nå har jeg skrevet så mange setninger som mulig om muffins (før det grenset til galskap), så da har jeg i grunn ikke så mye nytt å komme med. Dagene mine er identiske, nei, kanskje ikke identiske, men litt… like. Jeg redigerer bilder i noen timer (men ingen bilder er like, så dagene mine blir jo ikke identiske de heller), koser og leker med Vilja i noen timer og så er det plutselig kveld. Så skal jeg skynde meg å blogge litt før jeg bader Vilja og får henne i seng, og så er det rett tilbake til litt bilderedigering igjen. Det er begrenset hvor interessant slikt kan være, men om dere ikke har så altfor mye i mot det kan jeg selvfølgelig poste litt fler bilder fra fotograferinger da. Selv om det kanskje blir litt mye studiobilder? For mye? Eller helt greit? Just let me know. Hade.

Det er lørdagskveld og jeg tilbringer den foran macen og photoshop. Jeg har Kaj ved siden av meg, og selv om vi ikke sier så mye så er det allikevel godt å være i samme rom. Døgnet har for få timer. Jeg føler jeg ikke rekker alt jeg bør gjøre, og det stresser meg. Jeg er en sånn person som blir helt oppslukt i det jeg holder på med, og jeg klarer ikke slutte å tenke på det før det er ferdig. Ting kan være så gøy at jeg kan holde på med det i timesvis uten å merke at tiden har gått overhodet. Jeg kan også ligge i senga i timesvis og ikke få sove på grunn av ting som distraherer meg, ting som jeg bare er nødt til å fikse med en i fare for å glemme det til i morgen. Dermed sniker jeg meg tilslutt ut av soverommet for å gjøre det jeg må gjøre, som kan være å beskjære et bilde, klippe tåneglene eller skrive ned noe jeg følte var ekstremt smart på daværende tidspunkt, og når jeg returnerer til senga igjen sovner jeg som en stein på mindre enn tre minutter. Da først kan jeg slappe av. For tiden har jeg mange slike kvelder, for jeg er altfor opphengt i fotograferingen jeg holder på med. Det er rett og slett altfor, altfor gøy.