Jeg trodde ikke jeg noen gang skulle føle meg som «meg» igjen, men her er jeg, ikke lenger en pasient, ikke lenger veldig syk, ikke lenger en «case». I går hadde jeg en avsluttende samtale i behandlingen min, og nå står jeg altså uten noen som helst form for behandling. Jeg trenger det ikke lenger. Jeg føler meg så frisk som jeg tror det er mulig for meg å føle meg, og jeg føler en ro. Jeg er fornøyd. Jeg liker livet. Jeg liker meg selv, selv de tingene jeg hater. Comfortable in my own skin. Klisjé, kanskje, men det beskriver det egentlig godt nok. Jeg er fornøyd, og selv om ikke alt er akkurat slik jeg hadde ønsket, så aksepterer jeg det. Jeg aksepterer alt som har vært, og jeg er klar for å fokusere på å fortsette å være så frisk som mulig fremover. Jeg skal prøve å huske å være fornøyd – selv om ikke alt går som jeg helst vil. Thats life, Drea. Og en pupp er bare en pupp.
Så flott da, Drea! Ønsker deg all mulig lykke til videre i livet <3
Angående pupper… Skulle du en dag synes de er for små, har jeg ei venninne som har svaret: Stoooor bh, og et par ullsokker :-)
Forfatter
Takk for det! :D
Heldigvis syns jeg små pupper er heeeelt greit! No ullsokker needed! :D Hehehe! Puppene er som de er, og det er helt greit! :D
Tommel opp! Ullsokktipset kan kopieres av andre, om noen føler for større enn de har. Jeg holdt på å le meg skakk da venninna mi (på spøk) kom med tipset for ca 15 år siden.
God lesning. <3