Utsette, utsette, utsette

Jeg gjennomførte ikke intervjuet. Jeg sendte en mail hvor jeg sa beklager, og forklarte at jeg ikke var helt i form verken fysisk eller psykisk. Så la jeg meg til å sove igjen, og turte ikke sjekke mailen igjen før nå nettopp. Jeg gruet meg til å sjekke mailen. Jeg hater å være en sånn som bare utsetter, som ikke holder ord og som bare ditcher alle planene man legger, og jeg er alltid like redd for å bli sett på som… Jeg vet ikke. Sett på som vanskelig. Journalisten var selvfølgelig mye mer forståelsesfull enn hva jeg fryktet, og i stedet for å avlyse hele greia, var det helt greit å bare utsette det litt. Så får jeg kanskje gjennomført det allikevel! Puh.

Og her er enda et gammelt bilde funnet på en gammel og glemt harddisk. Bloggen trenger litt mer rosa ballonger, så…
Forresten, who doesn’t? Hugs.

Del

7 Kommentarer

  1. januar 11, 2017 / 15:13

    Kjenne meg sånn igjen i detta. Kjarleik te deg. Håpe du har ein fin dag ;)

  2. Renate
    januar 11, 2017 / 15:31

    Husk å skrive på boka di ❤

    • Drea
      Forfatter
      januar 11, 2017 / 15:34

      Har vært litt stopp der i det siste, men håper det kan løsne litt når jeg leser journalen min! :)

  3. Bjørg
    januar 11, 2017 / 18:56

    Du får tatt intervjuet en anna dag. Av og til klarer man ikke det man har planlagt. Vær stolt over at du har lyst til å bli intervjuet om et sånt vanskelig tema☺ Synes du er flink jeg? De som vet hva denne lidelsen går ut på skjønner hvorfor du ikke klarte å gjennomføre dette i dag.
    Stå på Drea??

  4. januar 11, 2017 / 20:30

    // Tusen takk Drea, det betyr veldig mye for meg å hørra <3

  5. januar 11, 2017 / 22:32

    Synes ikke du skal være redd for å utsette ting. Det viktigste er at du tar vare på deg selv, så godt du kan :) Med det sagt, noen ganger det bra å pushe grensene også. Men kun du vet hvor grensa egentlig går! Stor klem ♥︎

  6. januar 12, 2017 / 08:25

    Blir like satt ut hver gang noen beskriver akkurat hvordan jeg er eller har det. Man føler seg så forbanna alene om den jævla angsten, og så oppdager man plutselig andre som har det på akkurat samme måte!
    Skulle ønske du bodde nærmere, så kunne vi øvd på knebøy sammen, haha!

    Klemmer

Legg igjen en kommentar til Drea Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.