En drittunge

I dag ble jeg flydd til Trondheim sammen med to ansatte fra A-hus. De leverte meg, og to fra Østmarka plukket meg opp. Jeg var rimelig sikker på at jeg skulle få dra hjem i ettermiddag, siden det egentlig ikke finnes noen som helst grunn til å holde meg innlagt på tvang lenger. Men jo. Det mener de. (Må påpeke at det ikke var så alvorlig som det høres ut som altså! Jeg fikk bare et slags anfall som jeg får i blant. Long story! Jeg ække gal.) Drittungen i meg bryter seg frem i mylderet av følelser, og ut kommer både gråt, et furtent tryne, sarkasme og stygge blikk. Gud, som jeg hater når jeg blir drittunge. Det hender i blant. Det er ikke mye å skryte av. Jeg furta i cirka tjue minutter (og grein i hvert eneste sekund, for det har vel nesten aldri vært så synd på noen i hele verden som det var på meg i dag, som ikke fikk dra rett hjem til leiligheta mi når det var det jeg ville.) Så tørka jeg dem tappert vekk, og den sterke stemmen i meg sa: Fy faen, så patetisk du er. Og visst hadde han rett! Dette her er jammen meg rimelig patetisk.

Jeg ga meg selv totalt tredve minutter til å være drittunge. Så kom jeg på at det er fredag. Om jeg skal sitte på et sterilt, tomt og ensomt rom uten så veldig mange av mine egne ting, trenger jeg to ting. 1. Burn. Jeg trenger alltid Burn. Blå burn, uten sukker. Og 2: Noe godis. Noe godt. Sjokkis? Kanelgifflar? Noe sunt? Så da tørket jeg vekk drittungen i meg og ba om følge til butikken. Jeg kjøpte to Burn, en Cola Zero, en druepakke uten stein og Kanelgiffler. Drittungen har gått og lagt seg, og jeg sitter her med en fredagskveld, Burn og noe godt attått. Om jeg vil.

Vel. Jeg begynte et sted, og jeg hadde en plan om det skulle vinkle seg inn på at jeg har fått ordnet ny header, men nå husker jeg ikke helt den vinklingen, så da hopper vi direkte dit. Ja, jeg har laget meg ny header mens jeg sitter her og drikker Burn og ser på druene og Gifflene som ligger i posen ved siden av sengen. Den ble, i forhold til de fleste andre jeg har hatt, veldig mye mer… Artistisk. Det er lenge siden sist jeg var artistisk, så kanskje det er et godt tegn? Om det ikke suger helt, da..? (Dønn ærlig ÅPENBAR fisking etter komplimenter for headeren. Eller ris og hån.) Jeg har dessuten tenkt ut hele to fotograferinger, men nå jeg har jo slutta på skolen! Hvor teit er ikke det. Positivt er det uansett da, siden jeg lager moodboards i hodet og ser for meg bilder jeg ønsker å ta. Jeg gikk nettopp fra å være en barnslig, fæl drittunge til å bli en ordentlig glad og energisk optimist. Kreativ sådan og! Jepp. Jeg legger ved headeren så den vises i denne posten, for det kan jo hende jeg bytter den ut ganske raskt igjen, liksom. Vad tycks?

Vipper fikset hos Glimt Bli Ny Studio i Trondheim.