Det ække så lett

bokehe

Det ble ikke like lett å komme hjem igjen etter den siste innleggelsen som jeg hadde trodd det skulle bli. Jeg satte meg opp en fin liste med noen punkter jeg skulle holde, men jeg kan vel ikke akkurat si at jeg har vært megaflink til å holde dem. Jeg har trent litt, det har jeg. (Men ikke nok.) Jeg sover også, men jeg legger meg ikke til samme tid på kveldene, og står ikke opp til samme tid heller. Døgnrytmen er ikke særlig god. På tross av at jeg vet hvor viktig det er for meg å holde en god døgnrytme, så feiler jeg altså i å holde den. Jeg vet hva som er bra, men unnlater å gjøre det. Hvor dumt er ikke det?

Jeg har dessuten begynt å gruglede meg til NM. Jeg har gledet meg så lenge, og nå nærmer det seg. Jeg har gjort som jeg alltid gjør – jeg setter opp store forventninger og store mål, og tenker ikke lenger enn til akkurat denne uka. Hva kommer etterpå? Hva kommer etterpå om jeg ikke gjør det særlig bra? Om jeg ikke innfrir til forventningene jeg har satt meg? Jeg vet jeg kommer til å gå på en storsmell. Jeg vet det. Allikevel er jeg totalt rådløs for hvordan jeg kan unngå det. Hva jeg kan gjøre for å slippe unna. Med mindre jeg blir norgesmester og millionær, da. Det hadde nok lettet litt på den smellen…

Nei, vet du. Det der med å skulle være fornøyd er ikke så lett. Det med å ikke skulle sette knallharde krav til hva som er godt nok. Jeg vet så inderlig godt hvor ødeleggende det er, jeg vet så inderlig godt at jeg ikke legger til rette for å lykkes, men så aner jeg ikke hvordan jeg skal gjøre det heller. Gode tips mottas med takk. Hilsen hun som er fanget i en evig ond sirkel av egne forventninger og store mål.

Del

8 Kommentarer

  1. november 17, 2016 / 18:51

    If you can’t be a pine on the top of the hill,
    Be a shrub in the valley—but be
    The best little shrub at the side of the hill;
    Be a bush if you can’t be a tree.

    We can’t all be captains,
    We’ve got to be crew.
    There’s something for all of us here;
    There is big work to do, and there’s lesser to do
    And the task we must do is the near.

    If you can’t be a highway, then just be a trail,
    If you can’t be the sun, be a star;
    It isn’t the size that you win or you fail—
    Be the best of whatever you are.

    –Douglas Malloch

  2. Harald
    november 18, 2016 / 18:35

    Nå som du har trua på deg selv så kann du tippe på coolbet om du kommer i pengene, topp 9 eller vinner. Det er supergod odds der

    • november 18, 2016 / 22:12

      Det skal du ikke se bort i fra at jeg gjør! ;) Topp 9 it is!

  3. Jon
    november 20, 2016 / 09:42

    Syns du viser gode tendenser No. Imponere flestan i Opk,, Ta d som det kjæm.
    Husk det e litt for my tilfeldigheta i poker t att d går an kontroller d helt.
    Akkurat d med høye mål vet æ alt om,, da æ dreiv toppidrett, god som ung med fryktelig forventninga rundt mæ, men ikke greid d siste nåløyet. Har måtta bearbeida
    Endel for å aksepter nederlag. Menmen. Tvitvi, vi snakkes der?
    Hilsen Jon

    • november 20, 2016 / 13:21

      Ja, sant. Poker har jo flaks/flaks-momentet i seg. Det kan man ikke gjøre noe med. Jeg tror nok det er mye i det du skriver. At man er god som ung, og at både andre og en selv opparbeider store forventninger. Men så kan man ikke alltid være best, og ikke i alt. Det kan være tungt å svelge.

      Snakkes på Gardermoen! Blir knall!

  4. november 23, 2016 / 22:43

    I know, I know! Trene masse på Ranheim, bli fit som fæn, komme på topplista igjen og da kommer livet til å være superfint!

    • november 24, 2016 / 13:39

      Hell yeah! :D

Legg igjen en kommentar til Jon Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.