Hate to say goodbye

hatetosaygoodbye Vilja klar for hjemreise til pappa´n.

Å si ha det er vanligvis ille nok i seg selv, men det er ekstra ille når man føler man ikke har klart å vært den mammaen man skulle ønske man klarte å være hver dag, hele tiden, alltid. Tom for krefter, tom for energi, håret står til alle kanter, huden gløder ikke lenger, kroppen føles fremmed, marerittene er tilbake og gjør at jeg våkner med vondt i kjeven, høy puls og dunkende hjerte. Jeg har følt meg klar til kamp veldig lenge. Helt til nå – når det antagelig trengs mest.

Del

4 Kommentarer

  1. Bjørg
    mars 10, 2014 / 23:44

    Vondt å se at du har det så vondt. Tenker på deg, jeg også :-)

  2. Maiken
    mars 20, 2014 / 11:57

    <3

  3. mai 10, 2014 / 18:07

    I know the feeling. Det er så innmari kjedelig, men det fine er at de små sjeldent tenker det samme som oss!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.