We have all been there

fyllesyke

Gammelt bilde.

Mamma, lukk øynene og hopp elegant over dette innlegget. Dette er sånt du ikke trenger å lese om din yngste og uskyldige (kremt…) datter. Selv om du høyst sannsynlig kjenner deg igjen du og, fra dine yngre, single dager. Jeg håper i alle fall det. Eller, altså… Jeg håper mange kjenner seg igjen, så det ikke bare er meg i hele verden som har opplevd dette. Det hadde vært rimelig kleint… Men, på tide komme til saken! Du er på fest. Det er god stemning, du drikker, du blir full, du blir fullere og du blir fullere. Du tror du er verdensstjerne og livet er flott. Og plutselig – før du vet ordet av det – ble det ikke noe av det spennende nachspielet du trodde skulle komme. Du sitter plutselig hjemme, helt alene med telefonen i den ene hånda og ei flaske med et eller anent alkoholholdig i den andre. Skuffa!

Og så våkner du. Hjemme, fremdeles alene, og fremdeles med mobiltelefonen like ved deg. Flaska har du kanskje satt fra deg på bordet på stua, men om du er riktig uheldig ligger den horisontalt på gulvet nede ved sengekanten i en pøl av illeluktende alkohol. Håret ditt står til alle kanter. Sminken er ikke lenger like festklar som den var kvelden før; øyenskyggen er flekkete og dratt uttover halve trynet, de falske øyevippene henger på halv tolv og kinnene er røde på alle de feil stedene. Øynene er trøtte, tunge og røde. Hodet dunker. Alkoholen har helt klart satt sine spor. Jaja, tenker man. Jeg holdt meg i alle fall unna mannfolk! Jeg dro hjem helt alene, uten noe tull! Ikke noe billig one night stand! Hurra. Win. Jeg er så flink, ass.

Uten å tenke et nanosekund på at det kanskje – bare kaaaanskje – kan befinne seg uventede og uønskede hemmeligheter i telefoninnboksen, åpner du meldinga som tikker inn litt utpå dagen. Ansiktsuttrykket ditt endres raskt. Ånei. ÅNEI. Åneeeeeeei. Fylleangsten slår med ett brutalt inn. Du trykker deg ut fra meldingen du nettopp fikk, og blar nedover i innboksen. Ånei, ånei, ÅNEI. Før du vet ordet av det sitter du som en ball i sofaen og ønsker deg langt, langt bort. AWahahaaha, du er så deeijliiiig, jeg er kååååt. Kom da! O-M-G. Du vil offisielt dø.

Det klappet du selv ga deg på skuldra tidliere på dagen, har ikke forsvunnet eller blitt trekt tilbake, men det har nå blitt et ironisk klapp. Herregud, så flink du er til å kontrollere deg selv når alkoholen tar over. Ikke har du egentlig lyst på de du har sendt meldinger til heller – sånn i det virkelige liv. Men natta før, rundt klokka ti over tre-halv fire,  da var det selvfølgelig mer enn bra nok. Så hva gjør du da? Du stenger deg inne resten av dagen, og håper fyllenervene gir seg uttover uka, og du sverger på å aldri bli så full og teit igjen. Faktisk, så sverger du på å aldri drikke igjen – ever. Heeeeelt til… Trommevirvel… Neste helg. Da er du selvfølgelig klar for ny fest, uten å vie en eneste tanke til forrige helgs kjipe dagen-derpå. Så da er det på med sminken, kjolen og sjarmen. Og akkurat som sist, så stiger selvtilliten i samme tempo som alkoholrusen. Nu kör vi! Ohwell. Kanskje er du heldig denne gangen. Kanskje kommer du gjennom helgen med æren i behold. Eller – kanskje ikke…

Del

2 Kommentarer

  1. februar 4, 2014 / 22:08

    Er så evig glad jeg har sluttet å fylletekste- og ringe… men hjelper lite når man er like flink i kjeften!

  2. dingitt
    februar 5, 2014 / 04:41

    If I had a nickel for every time I’ve been stupid when Im drunk… !!!! Nuff said!

Legg igjen en kommentar til Susanne Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.