Antiklimaks.

Noen ting trenger man bare ikke finne ut av. Noen ting kan bare få være med tanken, fantasien eller ideen, uten at man faller for fristelsen og finner ut at det man så lenge har sett for seg så perfekt viser seg å være… Vel, heller skuffende. Hvorfor ikke bare la visse ting skape en oppbyggende spenning som aldri frigjøres? Hvorfor ødelegge en fantasi med en dårlig virkelighet man gjerne kunne vært foruten? Skjønner du ikke helt hvor jeg vil hen, sier du? Vel, jeg skal forklare.

Du har helt sikkert hørt ordtaket «Det man ikke vet, har man ikke vondt av» (et ordtak som forøvrig heller burde het «Det man ikke vet, vet man ikke at man har vondt av», men det er en helt annen diskusjon). Det ordtaket burde egentlig være en regel i visse tilfeller. Jeg mener… Om du (mot all formodning) møtte Brad Pitt på byen en kveld, og han prøvde seg på akkurat deg – hva er da sjansen for at du hadde sagt nei takk? Ikke sant. Ikke så veldig stor. For et øyeblikk! Dette har du jo sett for deg og drømt om siden du satt på jenterommet tretten år gammel med ørti Brad Pitt´er smilende mot deg fra alle rommets vegger. Aldri trodde du at det skulle gå i oppfyllelse! Du lar Pitt spandere på deg to-tre halvlitere, et par glass vin og kanskje også en liten drink eller to. Du smiler. Du ler. Du er enig med ham i det meste, ler av vitser du egentlig syns er dritteite og du lar deg sjarmere av alt og ingenting. Han ler av deg også. Han sjarmeres av deg, det er du sikker på. Du er i form. Du blir med han hjem, og dere kommer godt i gang. Åh, alt går jo helt etter drømmen! Brad (for nå er dere på fornavn) er akkurat like fantastisk som alle tror, jo! Han er amaziiiing, og det er en helt spesiell kjemi mellom dere. Alt er perfekt. Helt til… oh noes. Brad Pitt har fyrstikkpenis.

Moment spoiled. Et helt livs fantasi i vasken. Skylt ned i dass. Ødelagt. Alle kommende filmer med Pitt i (dere er tilbake på etternavn) – ødelagt. En hel tenåringsforelskelse, år med dagdrømming og fantasering, et rom så fylt av plakater at man bare såvidt kunne skimte hvilken farge veggene egentlig hadde – alt ødelagt. Snakk om antiklimaks. Alt man sitter igjen med er at man kan skryte av å ha pult Brad Pitt, og med tanke på at fyren har fyrstikkpenis så virker det veldig bittersøtt. Erase and rewind. Du vil tilbake til da du levde i troen. Du vil tilbake til da du ikke visste, men levde godt av å kunne dagdrømme på kjedelige bussturer. Til da du kunne sitte i sofaen sammen med jentegjengen, spise popcorn, fnise og rødme bare han så mot «deg» fra tv´en. Du ønsker, uansett hvor sinnsykt det høres ut, at han aldri valgte deg.

Men det gjorde han, og nå er du der. Naken. Du føler deg ikke lenger like høy i hatten som du gjorde da alle jentene rundt deg og Brad på festen ga deg blikk som tydelig viste at de kunne ha drept for å bytte plass med deg. Du gjennomfører, og tusler hjem med trusa i lomma. Du gleder deg til du skal sove, så kanskje du får noen få timers fred fra ordet som nå hjemsøker deg verre enn Anne Boleyn på en god dag. Verdighet, verdighet, verdighet. Du får ikke fred. Men, du kan jo i det minste skryte av at du har pult Brad Pitt. Du klamrer deg til det, og velger å glemme resten. For fucks sake – du har pult Brad Pitt.

Pjuk. Er det verdt det? Er det verdt å miste all verdighet og samtidig oppdage at Brad Pitt har fyrstikkpenis, at Janove Ottesen sleiker deg helt opp til panna når han kliner med deg, at Simon Cowell liker å bli revet i håret mens du må rope «daddy, daddy» eller at Gordon Ramsey liker å slikke på tær – bare for å ha en kjendis på lista å skryte av? Av og til er det nok rett og slett bedre å være lykkelig uvitende, og bare leve med fantasien, drømmen og håpet. Men det er et valg. Det må velges, og noe sier meg at det er et valg som bør være tatt før man sitter der med kortkjolen og starstruckgliset på. Takk gud for at jeg aldri har møtt Brad Pitt på bar…

Del

21 Kommentarer

  1. Mariann
    august 14, 2011 / 09:49

    Jeg elsker disse innleggene dine! Stå på :) Takk for at du gjorde morgenen min litt bedre ;)

  2. Linn
    august 14, 2011 / 10:26

    Enig, du gjorde en morgen knall bra. Du er utrolig flink til å skrive, digger deg :)

  3. august 14, 2011 / 12:06

    Veldig godt skrevet! Og jeg er enig. Hadde man bare visst når det var bedre å ikke vite ^^

  4. Drea
    august 14, 2011 / 12:15

    Chrine: instinkt. Jeg tror man ofte kan snuse seg til det. Og alt i alt så handler det vel mer om selve verdighetbiten enn om det er bra eller ei. Om du skjønner hva jeg mener, uten at jeg skal bli helt moralsk helgen-ish her. :b

  5. Celine
    august 14, 2011 / 13:31

    Haha, lo godt når jeg leste dette! Utrolig bra skrevet, og veldig sant! :)

  6. Kine
    august 14, 2011 / 20:06

    Haha, SÅ bra innlegg. Du får virkelig til skrivingen, Drea.. Ler fortsatt!! :D Stå på videre!!!

  7. august 14, 2011 / 20:18

    Haha, awesome! Du skriver kjempebra, gøy å lese sånne innlegg! ; )

  8. august 15, 2011 / 23:41

    Utrolig bra skrevet og ja jeg elsker disse singelliv-innleggene dine :) Begynte faktisk å lure på om du har du hatt en lignende erfaring med en kjendis :P

  9. Drea
    august 16, 2011 / 08:17

    Brita Melissa: du var ikke den eneste som lurte på det, men NEI, jeg har IKKE klina med Janove! ;) Høhø.

  10. august 17, 2011 / 09:11

    Hihi :-)
    Nå er jeg også plutselig glad jeg ikke har truffet Brad Pitt :-)
    Hihi :-)

  11. august 17, 2011 / 11:17

    Schrødingers katt med andre ord! :) Herlig innelgg! På tross av at min opplevelse ikke var med en a-kjendis, mere en Q eller R eller S kjendis, så var heldigvis penisen passe stor og opplevelsen veldig bra! FLAKS for meg!

  12. august 17, 2011 / 12:59

    *ler* jeg som flere andre lurer på om du er en erfaring rikere?!
    Takk for at du deler tankerekkene dine med oss Drea :)

  13. Drea
    august 17, 2011 / 16:01

    NL: nei, dette er ikke personlig opplevd, altså! Jeg har ikke rørt en kjendis eller noe som ligner engang. Haha! :D

  14. anita
    august 22, 2011 / 21:06

    skjønner ikke poenget med innlegget?:p

  15. Drea
    august 22, 2011 / 23:45

    Anita: ikke? Vel, neidaså. :b

  16. Monika
    august 28, 2011 / 01:05

    Fyrstikkpenis? Ble faktisk litt kvalm av produktifiseringen av mannfolk her.

  17. Drea
    august 28, 2011 / 22:04

    Monika: why so serious? Nå er jo dette overdrevet skriving. :)

  18. Monika
    august 29, 2011 / 08:58

    Ja, jeg skjønner det er overdrevent og virkelighetsfjernt. Du skriver fortsatt godt og hurra for ytringsfriheten! Men like fullt tenker jeg at man må veie sin ord. Spesielt når man kan bidra til å bygge opp under negative holdninger som skurrer ute i samfunnet. Om jeg ikke har misforstått, så er dette et fokus som er sårt for noen menn og som skaper usikkherhet og bekymring spesielt i ungdomstiden. Kanskje også siden. Et vist ord jeg har hørt lyder: «La alt du sier tjene til å bygge opp der det trengs.» Og med det som ønsket rettningslinje, ser jeg at jeg selv kunne formulert meg på en annen måte, selv i de sene nattetimer. Beklager det. Men jeg mener fortsatt at man skal tenke litt ekstra over hvordan man uttrykker seg. Du er kanskje bare en stemme der ute, men ikke undervurder din egen påvirkningskraft. Du bygger også på et felles reisverk sammen med alle andre. Jeg tror du har fått med deg pointet mitt nå. Enig eller ikke. Uansett håper jeg at du behold den store drivkraften og gnisten uansett hvilke veier du måtte velge her i livet! Den tror jeg du har nettopp fordi du har sett og følt at alt ikke er rett fram og som man skulle ønske bestandig. Derfor må må leve så godt man kan og gripe muligheter. Lykke til! (For jeg tror du kommer til å lykkes uansett hva du foretar deg. Selv om livet alltid vil fortsette å by på kamper. Mitt innspilling var ikke ment som en kamp.) :-)

  19. Drea
    august 29, 2011 / 19:51

    Monika: ser poenget ditt, og er faktisk enig. Det var litt… taktløst. Jeg tenkte faktisk ikke på det, at all. Men så tenker jeg vel kanskje at nittini prosent av mine lesere er jenter også, omtrent. :) Men, til mitt forsvar; her var det ikke liten tiss som var poenget. Det var bare brukt som (kanskje et veldig dårlig) eksempel på antiklimaks. Skuffelse. Ikke sånn man hadde tenkt eller sett det for seg. Selv om det helt sikkert kunne ha vært bra allikevel. Men, igjen; forstår hva du mener, og jeg er fullstendig enig. Ubetenksomt av meg! Beklager til alle menn der ute som føler seg støtt. :) Og takk for en god og utfyllende kommentar!

Legg igjen en kommentar til Villblomsten Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.