Changes in life.

Ja, så var det tid for å slippe en bombe. Jeg har litt problemer med å vite hva jeg skal skrive i dette innlegget. Hvordan jeg skal forklare ting. Jeg syns det er vanskelig å sette ord på det, og dermed er det også veldig vrient å skrive om det. Men jeg tror jeg bare får hoppe i det, og forklare hvordan ting ligger an så godt jeg kan etterpå. Here it goes…

Jeg og Kaj har gjort det slutt. Vi er ikke kjærester lenger, og har i grunn ikke vært kjærester på veldig lenge. Vi er verdens beste venner, som vi alltid har vært, men kjærestefølelsene mangler. Derfor kan vi ikke bo sammen og leve i et forhold sammen lenger. Vi syns begge det er dumt med tanke på Vilja og alt, men vi har begge forstått at det ikke går mer. Vi er heldigvis veldig enige, og vi er fremdeles like gode venner som vi alltid har vært. Derfor kommer det sikkert også som et sjokk for de fleste. Vi har det jo bra. Vi krangler aldri. Vi hater jo ikke hverandre. Det er ikke et dramatisk brudd. Vi har rett og slett bare mistet kjærestefølelsene for hverandre, og nå er det liksom for sent å gjøre noe med det. Jeg vet ikke så mye annet jeg skal si, jeg, enn at dette er til det beste for oss alle. Vi har ikke helt funnet ut hvordan vi skal gjøre ting med Vilja enda, men det finner vi ut etterhvert. Vi finner nok på noe lurt så hun får være med oss begge, og vi har også planer om å gjøre ting sammen alle tre i blant. Akkurat som nå. Ting blir med andre ord ikke så forandret for oss som man skulle tro, annet enn at vi slutter å være kjærester offisielt og slutter å bo sammen. Sånn, da var katta ute av sekken. Jeg er «plutselig» singel.

Del

Kommentarer

  1. september 16, 2010 / 21:12

    Leit å høre : Men slike ting kan man dessverre ikke gjøre noe med.

  2. september 16, 2010 / 21:14

    Sånn går det avogtil, og det er mange om opplever det. Det er mye bedre å gjøre noe med det enn å sitte å gnage på det. Flott at dere kan være venner, det veldig bra når dere har barn sammen.
    Det vil nok føles tomt og merkelig med det første, men det går seg til etterhvert.. alt er en vanesak :)

    Lykke til videre :)

  3. september 16, 2010 / 21:15

    All honnør til dere som klarer et vennskapelig brudd. Lykke til i din nye tilværelse.

  4. september 16, 2010 / 21:15

    Oi, det ventet jeg ikke! Ikke at jeg kjenner det så godt annet enn gjennom bloggen men det var jo synd. Men det er fint dere takler det så bra da :)

  5. september 16, 2010 / 21:16

    Det var trist å høre og JA det kom som en bombe, men sånn er det av og til i livet. Det funker ikke som man skulle ønske det gjorde og da er det som har hendt det aller beste for alle parter, både deg, han og Vilja. Det at dere går fra hverandre med et godt vennskap er kjempebra! det hender ikke ofte.. Jeg ønsker deg lykke til videre, med all organiseringen og planleggingen av hvordan det skal bli fremover nå. Det går seg nok til skal dere se.

    Klem

  6. september 16, 2010 / 21:17

    Så leit å høre, men så flott at det har gått så greit og at dere fortsatt er venner! Du er tøff, Drea!

  7. Anine
    september 16, 2010 / 21:17

    Så rart å lese dette, det er nemleg akkurat det same som har skjedd med meg og kjæresten min. Me har vore saman i fire år, men no følest det ikkje greit å vere kjærestar lenger, ikkje fordi noko dramatisk har skjedd, men berre fordi me ikkje passar til å vere eit par lenger. Folk forventar masse drama og lurer på kva som har skjedd, men me er framleis gode vener. Det ordnar seg nok, skal du sjå :-) Du er flink som bryt ut frå forholdet no, istadenfor å fortsetje i eit ikkje-fungerande forhold. Vilja er like glad i foreldrene sine sjølv om dei ikkje bur saman.

    Nyt singellivet ;-) Hehe.

  8. september 16, 2010 / 21:20

    Så trist å høre! Men som de fleste sier over her: av og til er det uungåelig. Det er iallefall kjempebra at dere fremdeles er gode venner og at det ikke er noe krangling :) Håper alt går seg til for dere alle tre. klem <3

  9. september 16, 2010 / 21:28

    Dette kom som en bombe ja! Oi. Men det virker jo som alt kommer til å gå bra allikevel? :) Det er jeg hvertfall sikker på!

  10. Anonym
    september 16, 2010 / 21:39

    Hei Drea! Titter innom bloggen din i ny og ne, og synest bildene dine er vakre:)

    Jeg var i samme situasjon som deg for ett år siden.
    Bare da var jenta mi 9 mnd.
    Jeg og pappan hennes gikk fra hverandre.

    Det jeg vil si er:
    Er det ikke BRA å kunne ta slike valg ? Man blir ikke «lykkelig» av å leve sammen med noen man ikke har slike følelser for.
    Og det er jo tross alt ditt liv, individuellt. Høres kanskje egoistisk ut. Men det hjalp meg.
    Vi var ikke lykkelige sammen. Men vi er lykkelige hver for oss. Og dattera vår, som snart blir to år, er kjempe lykkelig.
    For henne har aldri mamma og pappa bodd sammen. For henne er dette helt normalt.
    Jeg er sikker på dere finner den beste løsningen for dere. Og at dere kommer til å få det bra! Uansett hva fremtiden bringer.

    Hvis du ønsker, så send meg en mail, så skal jeg skrive litt om støtte fra NAV som du kan få som alenemamma.
    Du får ikke noe tilbakebetalt, så jo før jo bedre.
    Ville bare si det hvertfall!

    Lykke til fra meg :)

  11. september 16, 2010 / 21:40

    Brudd er alltid trist, spesielt når det er barn i bildet. Men det høres ut som det er det beste for alle parta, og når dere er så gode venna kjem nok samarbeidet til å gå kjempebra :)

    Sender deg en stor klem :)

  12. september 16, 2010 / 21:44

    Hei skjønneste!
    Veldig trist å høre at dere ikke er sammen mer, men ingenting er bedre enn at dere er enige og gjør det som er best for både dere selv og ikke minst Vilja! Har man mistet følelsene, så må man bare finner måter å løse det på. Og det er jeg sikker på at dere klarer! Varmer å høre at det ikke er noe dramatisk og at du har det bra, selv om den første tiden kan bli tung og vanskelig når man plutselig er alene! Men det er jeg sikker på at du klarer!!!

    Tenker på deg, klem

  13. september 16, 2010 / 21:48

    Så trist. Men allikevel bra at dere fremdeles er venner og at det ikke blir noen fighting om Vilja osv. Det er jo bedre at dere finner det ut nå, slik at Vilja vil vokse opp og ha det som en naturlig ting at mamma og pappa ikke er kjærester, istedetfor et brudd når hun er 10, som ville gjort mye mer vondt for henne.
    Masse lykke til fremover! Det kommer nok til å være litt uvant å ikke ha Kai rundt, men det kommer jo masse positivt ut av dette og :)

  14. september 16, 2010 / 21:59

    oi, dette var ikke forventet ..
    Ønsker deg all hell og lykke fremover. You go girl!

  15. september 16, 2010 / 22:01

    eg trur, utan å vere kjip og keisam og ikkje sjå det store bilete, at nokre gonger må ein velje å elske, velje å satse, velje å hoppe sjølv om kjenslene seier noko anna, for hadde ein følgd berre kjenslene mine heile tida, hadde ikkje alt i verda vore bra.

  16. september 16, 2010 / 22:01

    Kjenner meg litt igjen her, Drea! Håper alt er bra med deg og Vilja. <3:D

  17. september 16, 2010 / 22:03

    Lykke til:) Det er likevel ganske så vanlig at de følelsene forsvinner, men det er vel ulike grader av det også. Du er nydelig og livet er stadig i forandring for de fleste, klem:)

  18. september 16, 2010 / 22:03

    Lykke til:) Det er likevel ganske så vanlig at de følelsene forsvinner, men det er vel ulike grader av det også. Du er nydelig og livet er stadig i forandring for de fleste, klem:)

  19. september 16, 2010 / 22:14

    så trist, men kjempebra at dere fremdeles er gode venner! :) spesielt for vilja også!

  20. Ida Karoline
    september 16, 2010 / 22:23

    Ønsker deg og Kaj lykke til! Dette kommer dere til å klare.

    Klem til deg, Andrea!

  21. september 16, 2010 / 22:48

    Oi, den såg eg ikkje komme! Men det er veldig bra at dåkke er så enige, og at ting går så smertefritt med at dåkke er venna og kan finne på ting ilag med Vilja. Og det er vel ditta som kan gjer dåkke begge lykkelige – og det er det viktigaste. Dåkke kjem nok til å klare dåkke fint :)

  22. september 16, 2010 / 22:50

    Det var synd =/ Men bra at dere fortsatt er gode venner!

  23. Helene
    september 16, 2010 / 22:52

    Så trist! men det er ingenting som er bedre enn at dere er gode venner :)

  24. september 16, 2010 / 23:01

    Det var en stor overraskelse. Håper det går bra med deg, og ut ifra det du skriver virker det som du tar dette bra. Det er vel det beste for Vilja at dere går fra hverandre, istedet for at dere skulle presset det til å være noe det ikke er. Lykke til med alt videre. Du virker som ei sterk jente!:)

  25. september 16, 2010 / 23:03

    Noen ganger trur mann at følelser er borte, for forhold som værer lenge kan ikke baseres på kjærestefølelse hele tiden. Som regel, etter flere år går kjærlighet over til varm respekt og knyttet gjensidig forhold. Men, om følelsene er virkelig over (og det er jo ingen andre enn deg selv som vet best om denne saken, ofc) så er jo det bedre å gjøre det slutt, om mann ikke trives å bo under samme tak. Jeg har beundret forholdet deres i evigheter, og var litt sånn glad-misunnlig for at dere har så bra. Hadde utrolig lyst å ha det sånn med kjæresten min hele tiden. I mine øynene var dere et perfekt par. Så det som som en sjokk for meg nå. Selv om jeg kommenterte her sjeldent, og du kjenner meg ikke så godt, så har jeg fulgte bloggen din lenge nå og vil si at jeg er virkelig lei meg for at det var slutt mellom dere. Det er kjempe trist å tenke på. Anyways, ikke vær lei deg for det er over, men smil fordi det var kjempe gode stunder dere hadde sammen. Er veldig sikker på at Vilja får en fantastisk oppvekst, jeg. For dere begge to er kjempe gode foreldre, og det er så bra at dere er enige. Jeg ønsker deg masse lykke til og masse kjærlighet fremover! <3

  26. Henriette
    september 16, 2010 / 23:16

    <3

  27. september 17, 2010 / 00:41

    Det var leit! Flott at dere fremdeles er venner, i hvertfall :) Er sikker på at ting kommer til å gå fint, med Vilja og alt. Masse lykke til videre!

  28. september 17, 2010 / 08:24

    Som den ivrige følgeren jeg er har jeg faktisk skjønt det, så det kom ikke som en bombe i det hele tatt.

    Det er jo synd med tanke på Vilja, men hvis det ikke er ment-to-be, så er det heller ikke det. Jeg synes det er flotters at dete fortsatt er venner = )

  29. september 17, 2010 / 09:12

    Leit å høre når sånt skjer, men utrolig flott at dere er gode venner! For det er jo mange som ikke skilles som gode venner og da går det som regel ut over barna..

    Du finner nok forelskelsen igjen:)

  30. september 17, 2010 / 09:26

    Så trist å høre, Drea! Det var nesten så jeg skjønte det når jeg leste overskriften på dette innlegget.
    Det er veldig flott at dere er venner og det er jo kjempefint for lille Vilja:) Hun får det nok kjempefint uansett, med to foreldre som elsker henner og vil det beste for henne<3
    Lykke til videre fremover, du er sterk så dette går nok bra!

  31. Elisabeth
    september 17, 2010 / 09:34

    Du har helt rett i at det kom som en bombe!!! Er helt satt ut… Men det er bra at dere ikke bare holder sammen på grunn av Vilja, og enda bedre at dere fortsatt er venner :D
    Lykke til videre som singel og håper alt går bra med dere alle tre :D

  32. Silje Helén
    september 17, 2010 / 10:21

    Trist å høre, drea! Men utrolig bra at dere er enige om dette og skilles som gode venner :) har hatt et slik brudd selv, og vet at det gjør alt tusen ganger lettere – spesielt for dere som har barn sammen! :) Bedre at dere gjør det slutt, enn å prøve og prøve helt til det ender opp med at dere går skikkelig lei av hverandre og ikke klarer å være venner engang. Vilja får det nok supert med mamma og pappa som bestevenner :)

    Og hvem vet? Kanskje det er et lite brudd som skal til for at dere finner tilbake til hverandre igjen? ;)

  33. september 17, 2010 / 10:31

    Det var trist å høre Drea, men fint at dere skilles som venner!
    Ønsker deg alt godt fremover, stå på! :)

  34. september 17, 2010 / 10:46

    Det var dumt.. Bra dere fortsatt er gode venner da, det gjør vel situasjonen mye lettere ettersom dere har barn sammen :-)

  35. september 17, 2010 / 11:08

    Brudd er jo aldri koselig, uansett om man er venner. Men du virker som en sterk person, og du kommer deg gjennom dette =) Det at dere har et bra forhold til hverandre hjelper nok utrolig mye ettersom dere har barn sammen. Jeg syns du er sterk! Er ikke bare, bare å plutselig skulle få en helt ny tilværelse. Lykke til i tiden som kommer, du klarer dette strålende! =)

  36. september 17, 2010 / 11:09

    Oi, ja, bombe var visst det riktige ordet.

    Utrolig kjipt at det ble sånn, jeg håper dere kommer igjennom det på best mulig måte alle tre. At dere fortsatt er gode venner er gull verdt :)

  37. september 17, 2010 / 11:22

    Det var trist å høre, men det er som du sier. Plutselig er det ikke følelser mer, og det er det ingenting noen kan gjøre noe med! Jeg håper alt ordner seg med Vilja, og håper dere har det godt, alle tre :)

  38. Elise
    september 17, 2010 / 11:53

    Er det feil å si at jeg følte dette? Det var nemlig ikke noe sjokk, har liksom skjønt det en stund, uten å helt vite hvorfor..Minner meg vel litt om mitt eget forhold, selv om det fortsatt er følelser igjen i bildet. Så hva gjør man? Jobber, gjør det slutt, uff, jeg vet ikke. «All ære» til dere for valget. Vilja får det superbra uansett, det er ikke noe fasitsvar på at samlivsbrudd MÅ være traumatisk for et barn, jeg har masse venner som jeg også har vokst opp med som har opplevd det, for noen har det faktisk vært helt prima, andre har faktisk delt huset til tomannsbolig og «bodd sammen» på den måten, andre har aldri møtt faren sin, altså..det ordner seg for alle på en eller annen måte uansett, om man bare vi :)

  39. Bjørg
    september 17, 2010 / 13:15

    Så trist da…
    Men hva skjer videre? Dere har vel akkurat flytta, og kjøpt dere ny leilighet. Blir det så noen av dere beholder den?

  40. september 17, 2010 / 13:40

    Shit. Jeg kjente en liten klump i magen nå. Men med foreldre som har flyttet fra hverandre, og har barn fra tidligere forhold. Så forstår jeg det veldig godt. Lykke til med alt sammen. Det kommer til å gå kjemebra! Særlig når dere er så gode venner :)

  41. september 17, 2010 / 13:41

    Uforventet ja :) Men jeg tror det går bra jeg! :) Ordner seg for snille piker, vet du! :)

  42. september 17, 2010 / 13:56

    Først; Det er trist at det ble slik, men det er så fint at dere fortsatt er venner. Fint at man kan skilles som venner. Håper det ordner seg for dere begge og søte Vilja :)

  43. Veronique
    september 17, 2010 / 14:58

    Det var trist å lese Drea, men det er bra at dere skilles som gode venner :) Masse lykke til videre :)

  44. september 17, 2010 / 16:16

    Så trist å lese, kjære deg. Sender deg en stor klem. Kan fortelle at det samme skjedde med meg etter jeg fikk mitt første barn. Vi var forlovet, hadde planlagt bryllup (selv om det var noen år frem i tid) og hadde kjøpt leilighet sammen. Men alt av følelser forsvant etter fødselen, og vi prøvde til hun var 1,5 år før vi måtte gi opp. Det er trist, men sånt skjer i blant.
    Nå har jeg ny samboer, nytt barn, og vi har 5-årsdag om noen uker:-)

    Ønsker deg lykke til videre, du klarer alt:-)

  45. september 17, 2010 / 18:52

    Så leit å høre!
    Men godt at det foregår på en sånn rolig og fin måte, dette klarer dere sikkert flott. :)

    Stor klem. :)

  46. september 17, 2010 / 19:28

    Tror nesten alle småbarnsforeldre (og folk i parforhold generelt) opplever det du beskriver her. Plutselig blir det BARE hverdager med unger,jobb og husarbeid og akkurat det å være kjærester blir glemt/borte. Tiden går og man oppdager at man ikke har hatt tid til hverandre på lenge og det er måneder og kanskje år siden man hadde feks sex sist. Heldigvis har samfundet forandret seg slik at man kan gjøre det slutt og slipper å leve i dårlige forhold i motsetning til for bare noen tiår siden ( det var ihvertfall ikke så vanlig som i dag) , men jeg tror også at mange gir opp for lett i dag (sier ikke at dere gjør det) Det er jo nesten mest vanlig med skilte foreldre nå til dags og DET syns jeg er synd! Lykke til begge to:)

  47. september 17, 2010 / 20:11

    Min første tanke var «åå nei :(» men så leser jeg videre, og kjenner at jeg blir litt glad. For at dere er så gode venner, og er blitt enige om at det ikke er slik det skal være lenger. Ta godt vare på vennskapet, så går nok alt sammen helt fint, både for dere og Vilja. Fortsett å være så enige om ting :)
    Men uansett er det jo trist å gjøre det slutt, og det er jo litt ekstra leit når det er barn med i bildet.
    Lykke til videre med alt sammen <3

  48. september 17, 2010 / 21:37

    Det var veldig trist å høre Andrea… Akkurat det samme har skjedd med meg og «kjæresten» for en mnd siden. Vært sammen i 7 år, siden jeg var fjorten, så vi har også mistet «kjærestefølelsen». Veldig trist, men vi er også gode venner og håper vi alltid kommer til å være det, nå er det hus-salg og jeg er plutselig singel selv, etter 7 år…
    Ønsker deg lykke til:)

  49. september 17, 2010 / 22:14

    Bra at det ikke er dramatisk da :D Lykke til videre, tror dere klarer dere like fint nå også, siden dere er så gode venner!

  50. Anita
    september 17, 2010 / 22:21

    Jeg har fulgt med bloggen din en god stund, og egentlig skjønte jeg det… Bloggingend in har ikke vært den samme, og Kaj har liksom ikke vært nevnt i det hele tatt. Trist at det har blitt sånn, men dere finer sikkert en god løsning :- D

  51. randi
    september 18, 2010 / 06:55

    Jeg slutter meg til de som sier at vi på en måte har skjønt det. Du har ikke nevnt Kaj i bloggen din på lenge. Så noe bombe var det ikke. Men, du er en voksen flott og fornuftig jente som sammen med Kaj vil finne den beste løsningen med Vilja! Lykke til!

  52. september 18, 2010 / 09:27

    En skikkelig bombe var det ikke. Har fulgt bloggen en stund, og må si som Anita & Randi over meg her, at bloggingen har ikke vært det samme, og Kaj har ikke blitt nevnt på samme måte som før. Men det er likevel trist, men følelser som det er ikke noe man kan holde så mye styr på, er de ikke der – så er de ikke der. Godt å høre at dere skiller lag som venner, og at dere gjør det som er best for lille Vilja! Lykke til uansett! :D

  53. september 19, 2010 / 09:20

    Leit aa hoere, men hoeres ut som det var det rette aa gjoere. Det er viktig aa vaere lykkelig. Velkommen til de singles verden. Det er slett ikke saa verst her. Godt aa hoere at brudd kan gaa ganske smerteloest naar det er rette ting aa gjoere.

  54. september 19, 2010 / 22:10

    Åh… det var ikke noe kult nej… For ingen av dere uansett hvordan det henger sammen.. Ser at det er flere meninger over her på kommentarene, men husk det Andrea at det er bare du som kan gjøre det som er riktig for deg, uansett hva alle andre sier og mener! Jeg håper at du får det bra, det er det eneste som teller for deg, og for Vilja..

  55. maja
    september 19, 2010 / 23:31

    så leit å høre! men supert at dere fortsatt er bestevenner! foreldrene mine ble separert da jeg var 3 år, men de har hele tiden vært gode venner – og jeg har aldri hatt noen mangler for det! jeg, mamma, pappa og broren min har i alle år dratt på ferier både til utlandet og i Norge sammen, og selv om jeg bor sammen med mamma har jeg ikke feiret en eneste jul uten pappa! det har virkelig betydd mye gjennom oppveksten at vi fortsatt har vært en «familie» :)
    så når dere er så gode venner kommer nok ikke Vilja til å mangle noe som helst! :)

  56. Line
    september 20, 2010 / 18:05

    Det var jo synd! Men skjønner absolutt va du mener. Har selv for en liten stund siden avsluttet et forhold der vi bare var gode venner. Kjipt, men til det beste. Håper alt kommer tel og gå fint imellom dere med tanke på Vilja, noe du viser oss ikke blir noe problem :)

    Jeg har nettopp begynnt forsiktig og nyte singellivet, så gled deg! :)

Legg igjen en kommentar til ida Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.