Bak blå øyne.>

I dag skulle jeg hatt SK-tentamen, men jeg er hjemme. Sov dårlig i natt, og jeg føler ikke at jeg kan klare å yte maks på en dag som denne. Likevel må jeg yte. Jeg har minst hundre innleveringer (okei, kanskje ikke hundre) denne uka, og jeg er vel en fast bruker av skippertaksmetoden. Jeg burde vel strengt tatt begynt med innleveringene for lenge siden, men det er lettere sagt enn gjort, spesielt med tanke på russetid og hele pakka. Jeg tror ikke jeg er den eneste, for å si det sånn. Synd jeg aldri gidder å lære.

I dag har jeg blant annet skrevet (i hvertfall begynt på) et kåseri om treningsglede. Det gikk helt fint ei stund, og jeg skreiv som bare det. Plutselig sa det STOPP, og jeg var tom for både ord og ideer. Jeg skjønte etterhvert at jeg trengte avkobling, så jeg redigerte litt bilder. Nå får jeg vel droppe redigeringa, og tvinge meg selv tilbake til skrivinga av det mest fantastiske kåseriet norsklæreren min noen gang har lest. Det er godt med litt selvtillit, selv om den var falsk akkurat nå. Falsk selvtillit er selvtillit det òg. You can't spell «falsk selvtillit» without «selvtillit». (Misforstå meg ikke. Jeg har ekte selvtillit til vanlig, det er bare akkurat nå at den er falsk.)

Forresten. Har du god selvtillit? Tørr du å ha god selvtillit? Hvorfor/hvorfor ikke?