Nå har dere faktisk sjansen til å bestemme i hvilken grad jeg skal… let's face it; drite meg ut. Nå er det opp til dere å bestemme hvilke russesprell jeg skal gjøre for å bli lagt merke til som russ på denne gudsforlatte øya. Her finnes det ingen grenser. Alle forslag blir tatt vel i mot, og om forslaget ditt er godt nok blir det både prøvd ut og filmet! Det vil altså si at ditt forslag kan bli med i den store russefilmen jeg holder på å lage, og hvem som har kommet med forslaget vil selvfølgelig også bli nevnt. Dere kan bestemme hva jeg skal gjøre for å bryte denne «tamruss»-mobbinga som foregår. Spennende, spennende. Nå håper jeg virkelig noen av dere kan komme med gode forslag. På forhånd takk.

Altså: hvilket russesprell vil du at jeg skal gjøre i russetida?

Dette er altså meg og brosjan. Vi er tvillinger, men vi er ikke like. Sant? SANT?

---

UPDATE: Jeg skjønte plutselig at dere trenger litt hjelp. Noen av dere har kommet med forslag, og det er jeg veldig glad for. Problemet er bare at vi verken har McDonalds eller fontene her på Frøya. Frøya er ei øy med fire tusen mennesker, og vi har vel omtrent to klesbutikker. Vi har en eneste rundkjøring, ingen trafikklys og heller ikke et stort sentrum med mange mennesker. Alle kjenner alle her. Nesten, i alle fall. De fleste vet hvem jeg er, og jeg vet hvem de fleste er. Dermed blir hele russegreia en smule innskrenket. Så. Nå vil jeg ha fler forslag. Noe utenom det vanlige. Som med så mye annet gir jeg meg ikke før jeg er fornøyd. Ræva i gir, mennesker! Beklager om jeg høres streng ut. Det er ikke meningen.

>

Da jeg var lita hadde jeg en bestevenn. Vi var bestevenner lenge. Helt fra vi møttes da vi var fem, til…jeg vet ikke helt. Jeg føler fremdeles at hun er en av mine beste venner, på tross av at vi ikke lenger er sammen hver dag. På tross av at vi ikke lenger ringer hverandre og snakker i flere timer uten at vi rekker å forstå at tiden har gått så fort. På tross av at vi ikke lenger gjør ritualet vi alltid gjorde før vi la på røret. Det alltid like morsomme ritualet. På tross av at vi har forskjellige interesser, forskjellige meninger, forskjellige synspunkt. På tross av at vi ikke lenger har den kontakten vi hadde. På tross av at vi har fått en litt…hva skal man si? En litt reservert kontakt med hverandre. Vi forteller ikke lenger alt det ubetydelige. Vi forteller ikke det av betydning heller. Vi snakker med hverandre, men vi snakker ikke med hverandre.

Likevel er det hun som ofte dukker opp i hodet mitt når både små og store minner kommer tilbake, akkurat sånn som i stad. Jeg begynte å tenke på den tiden vi var svært opptatte av å bli popstjerner. Vi var vel..tja, åtte år? Ni? Jeg vet ikke. Vi skulle altså bli popstjerner, og det ble vi vel på mange måter også. Vi følte oss som popstjerner, selv om vi bare hadde en «hit». Det var en engelsk sang. Popstjerner synger på engelsk. Det er bare sånn det er, så vi kunne da ikke være noe dårligere enn Britney Spears eller Christina Aguilera. Vi hadde overbevisende god engelsk. Trodde vi. It goes like this:

>

>

>

Vi hadde litt av ett russekickoff i dag. Tysktentamen. Den kjedeligste tentamen av dem alle, men på tross av det må jeg si at det var ganske underholdende å sitte i klasserommet likevel. Jeg ser meg rundt, og det første jeg ser er at en av gutta spiller fotballspill. Fornuftig. Det blir man flink i tysk av. Jeg forstår ham likevel. Fotball er mye morsommere enn tysk.
Ikke lenge etter jeg har sett rundt omkring og observert alle morsomme uvaner konsentrerte elever har, kan vi plutselig høre noen synge. Ikke så veldig høyt, men høyt nok til at vi kan høre det. Vi ser oss rundt. Der sitter min kjære tvillingbror og synger uten at han merker det. Jeg får med ett assosiasjoner til «Gutter er Gutter», der hvor Markus synger høyt i klasserommet uten at han merker det. Markus synger (u)heldigvis betydelig høyere enn bror, og så vidt jeg husker hadde ikke Markus musikk i ørene heller. Det hadde bror, men likevel. Vi ler litt, og bror ser på oss forundret. Han tar av seg headsettet og sier: hva? Han snakker høyt, og tentamensvakta løfter undrende på hodet. Han avventer saken, og sier ingenting. Du sang, svarer vi. Sang jeg, svarer bror. Ja, det gjorde du. Bror smiler lurt, kanskje litt pinlig berørt av det hele, og sier: jeg er tøff jeg da, vet du. Tentamensvakta ser på det hele uten å si et ord, og jeg tror faktisk jeg kunne høre han le litt også, selv om mannen egentlig bruker å spare på lattermusklene. Jeg må nesten innrømme at denne tentamenen grenser til morsom, på tross av at jeg hater tysk.

UPDATE: blir ikke lagt inn russebilder her i dag. Det blir i morgen. Sorry for at jeg løy, men nå lover jeg. Virkelig, jeg lover. I morgen blir det russebilder, og siden noen av dere ville se tvillingbroren min skal jeg legge inn bilde av han også. Han som synger høyt i timen, vet du.>

Jeg og Sala har nettopp gått på rollerblades og tatt sol. Sala er hunden min, så det blir kanskje litt feil å si at Sala har gått på rollerblades og tatt sol. Det har hun aldeles ikke. Slik dyreplaging driver jeg heldigvis ikke med, selv om synet av Sala på rollerblades eller liggende i ei solariumsseng hadde vært hysterisk morsomt. Neida, det er nok bare jeg som har gått på rollerblades og tatt sol. Sala var bare med, hun, lystig og dumsnill som hun er. Tror ikke det var så veldig morsomt for henne å ligge tjue minutter utenfor.

Jeg får alltid absurde tanker når jeg ligger i solarium. Virkelig absurde tanker. I dag bekymra jeg meg blant annet for at Sala skulle bli tatt og bortført mens jeg lå og kosa meg der inne. Det er kanskje ikke så veldig absurd i seg selv, i hvertfall ikke om jeg hadde bodd i en storby. Da hadde jeg nok ikke turt å latt Sala stå alene utenfor. Jeg bor ikke i en storby. Det har seg slik at jeg bor på ei øy med fire tusen mennesker. Om noen hadde stjælt hunden min her hvor jeg bor mens jeg lå tjue minutter i sol… Ja, det hadde vært absurd. Tanken i seg selv er vel også ganske absurd. Og jeg er vel forhåpentligvis ikke den eneste som har hørt glasset i solariumet knirke, og tenkt tanken på at det skal briste og sprekke mens jeg ligger der nesten helt naken. (?) Tanken på at jeg faller ned i et hav av glassbråt og rør så varme at de etser seg inn i ryggtavla mi gjør meg litt redd der jeg ligger.
Som sagt; jeg får lettere absurde tanker i solarium. Trodde egentlig det var meningen å slappe av i solarium, jeg. Vel, det er tydeligvis ikke noe for meg.

Forresten; jeg fikk masse fregner. Jeg liker fregner. Synd de er borte i morgen.>