Whack & Unwrap.>

I dag fikk jeg denne herligheten i posten. Ja, det finnes faktisk så snille mennesker som Gina. Hun befinner seg i Irland, og etter at jeg etterlyste denne appelsinsjokoladen tilbød hun seg å sende en i posten til meg. Dette er sjokoladen man må slå hardt i bordet for at den skal dele seg opp i biter. De har nemlig slike sjokolader i Irland. (Det er så urettferdig!) Den smakte akkurat som jeg husket; eventyrlig godt! Jeg får ikke sagt hvor takknemlig jeg er, Gina. Ufattelig snillt gjort av deg! Jeg skal selvfølgelig sende en liten overraskelse tilbake, men først må jeg bare finne ut hva. Det er ikke så lett. Jeg er ikke så oppfinnsom av meg.

Nå skal jeg pakke bort restene av sjokoladen (det er faktisk ganske mye igjen, for jeg vil ha den for alltid!), og spille litt nettpoker. Freeroll, selvfølgelig. Greit å kunne vinne penger uten å bruke noe! Sist jeg spilte vant jeg hele 0,60 dollar. Ikke til å bli rik av akkurat, men hey. Jeg vant da litt. Jeg er fornøyd med det, jeg. Dessuten har jeg en jobbfri dag å se frem til i morgen. Det blir min første dag uten noen som helst jobbing på….mange, mange dager. Deilig. Ha en fin kveld!

>

Shoes, shoes, shoes.>


Nydelige sko fra Lille Vinkel Sko. De til høyre er til og med på tilbud! Halv pris.

I dag skulle jeg shoppe mammaklær. Tenkte jeg. Jeg fant raskt ut at mammaklær-avdelingene på nett er rimelig dårlige hos de fleste. De er rotete, og har dessuten veldig lite fint å komme med. Skuffende. Dermed avventer jeg mammaklærshoppinga til jeg drar til Trondheim en eller annen dag i neste uke. Tror det er lettere å finne frem i butikkene. Håper i alle fall det. Nei, huff. Det med klær er ikke så lett. Jeg finner så mye fint av vanlige klær som jeg vil bestille, men det er ingen vits i å gjøre det. Jeg vet at det blir for smått og trangt rundt magen med en gang uansett. Som for eksempel denne rosa kåpa fra La Redoute. Nydelig.

Men, selv om jeg ikke fant klær i dag, så fant jeg i hvertfall to par fine sko som jeg vurderer å bestille meg. De til venstre skal jeg definitivt ha. Jeg falt helt pladask for dem, og da er det ikke annet å gjøre enn å punge ut. Om jeg ikke kjøper dem, kommer jeg antagelig til å tenke på hvor fine de er resten av…høsten. Nesten, i alle fall. Og det orker jeg ikke. Så, fine, brune sko it is! skal jeg fortsette med min humoristiske stil som ikke blir særlig humoristisk, og deretter skal jeg svømme en times tid før jobb. Det må også sies at jeg allerede har jobbet to timer i dag, pluss noen timer med studering. Busy Woman!

>

Lazy Monday Afternoon.>

Nei, jeg har ikke forsvunnet. Det har faktisk bare vært en dag uten blogging, og likevel tror noen at jeg har forsvunnet? Hihi, I'm flattered. Uansett. Siden sist, som var i forrigårs, har jeg fått grønne negler, jobbet, sovet på sofaen, spilt poker på nett og funnet ut hvilken kjendis kjæresten min ligner på. Grønne negler er ikke et motepåfunn jeg har kastet meg uti, men et resultat av maling sammen med første-og andreklassinger. Kjæresten min ligner forresten på Kristian Ødegård om han har sideskill. Jeg har så lyst til å vise dere det, men da må jeg ta bilder først, og det får vente til litt seinere. Sånn. Da har jeg kommet med en kort oppsummering av det siste døgnets høydepunkter.


Snart skal jeg spise frukt og se Top Model. Jippi!

Akkurat ligger jeg på sofaen. Jeg har nettopp våknet, og er fremdeles utrolig trøtt. Jeg vurderer å sjekke om jeg finner mammaklær på nettet snart også, forresten. Jeg trenger nye klær nå. Magen begynner virkelig å vises, og det skulle vel bare mangle. Jeg er snart tjueen uker på vei, og da er det jammen på tide med en liten kul. Gleder meg til å vise litt mote for gravide. Det kan bli spennende!

Vel, nå har jeg rett og slett ikke mer fornuftig å komme med for øyeblikket. Lover å komme tilbake med ordentlig blogging igjen i morgen. Spennende bilder og interessante tekster. Skal nok prioritere litt blogging mellom kåseriskrivingen og jobb, for jeg nekter å dabbe av selv om jeg har mer å gjøre for tiden. Det er ikke akseptabelt. Nå skal jeg likevel daffe videre på sofaen og bare vente på at Top Model skal begynne. I dag er det lov å daffe. Bare i dag.>

Humor er ikke min sterkeste side.>

Humor er ikke min sterkeste side. Jeg prøver febrilsk å skrive et kåseri nå, og jeg skriver da ikke så altfor ille. Setningene er gode, og poengene er gode. Det er ikke det som er problemet. Det er humoren jeg sliter med. Teksten er totalt blottet for både humor, ironi og sarkasme, og som mange vet er akkurat disse tre tingene grunnleggende i et kåseri. Jeg ler ikke når jeg leser teksten jeg har skrevet. Jeg smiler ikke engang. Det er et dårlig tegn. Hvorfor i all verden skal veilederen min le av noe jeg ikke syns er morsomt selv engang? Æsj. Jeg får vel bare prøve så godt jeg kan, og hive inn litt ironi her og der. Forslag mottas med takk. Om du har et kåseri i baklomma; send det til meg. Neida. Kødda. Jeg jukser da ikke.

Nå har jeg faktisk skrevet noe som ligner på et kåseri også, men jeg tror jeg bruker ironi litt vel mye. Det er enten eller med meg. Jeg får aldri til en salig blanding av vanlig humor, ironi og sarkasme. Vel, jeg skal nok klare det. Senere. Nå er jeg ferdig med alt som heter skolearbeid og jobb for dagen, så nå blir det hjemmelaget pizza, Mozell og tv-kos her i stua. Og calzone. I kveld skal vi bare slappe av med Shrek 3 på tv, etterfulgt av God Kveld, Norge. Ja, jeg liker programmet. Eller, egentlig liker jeg ikke programmet. Jeg liker Dorthe. Dorthes stemme er så…god og koselig. Stemmen til Dorthe Skappel minner meg om lørdagskveldene for mange, mange år siden, og jeg elsker å mimre tilbake.

Vel, ha en super lørdagskveld! >

Den gravide av oss.>


Til de som lurer på om jeg går sånn til vanlig; vel, går ikke slik hver dag, men det gjør meg ingenting å vise meg sånn i full offentlighet. I dag gikk jeg på butikken slik, og var på jentevors med tre søte jenter.

Da har jeg kommet meg hjem fra jentevorspiel hos Nora. Veldig koselig kveld med veldig koselige jenter, men jeg må innrømme at det er litt rart å sitte som «den gravide» i jentegjengen. Jeg føler for å rope ut at babyen sparker hver dag nå, og hvor fantastisk det er. Jeg vil også fortelle lenge om hvordan alt føles, og hvordan alt er for meg nå. Jeg forstår selvfølgelig hvor kjedelig det kan være å høre på i lengden, så jeg biter det i meg. Bare for å ikke bli som jeg aldri skulle bli. Jeg tror faktisk det er umulig å ikke bli som jeg ikke ville bli. Jeg kommer til å bli nok en av de mødrene som ikke får snakket nok om hvor nydelige ungene mine er, og hvor gøy det var da han/hun kastet bamsen sin på meg og lo. Eller hvor gøy det var å se at han/hun lekte med spaghettien. Det er rart. Jeg er ikke lenger jenta som fester helt til neste morgen og hun som drikker mest. Jeg er ikke lenger med. Det er rart å tenke på. Ting er forandret, og kommer bare til å forandre seg mer. Det er rart å være først.

>

Ny layout.>

Da ble det ny layout. Hva mener du om den? Litt greit å vite om den er så stygg at du ikke vil besøke bloggen min mer, på en måte. Da må jeg selvfølgelig gjøre noe med det. Selv ble jeg veldig fornøyd, og liker de varme høstfargene. Det er tross alt høst nå, og høsten er absolutt ikke trist og grå. Jeg elsker høsten. Finere farger finnes ikke i noen annen årstid. Kommer kanskje også til å bytte header av og til, og da kommer jeg til å bruke bildet med hatten og den blonde parykken. Så. Er layouten godkjent? Takk for at du sier meningen din!

Nå drar jeg på jobb. Hejdå!>

Parykker.>


parykk2parykk1

I går jobbet jeg omtrent hele dagen. Jeg ble ferdig klokka syv, og da var jeg rimelig sliten. I dag har jeg bare to timer jobb, så i dag har jeg tid til å gjøre andre gøyale ting. Som å ta bilder av de nye parykkene mine. Og rydde litt rundt omkring i huset og gjøre annet småtteri som trengs å gjøres. Og lage ny layout på bloggen. Liker plutselig ikke headeren min lenger, så jeg må bytte. Har ordnet en ny header, men da passer ikke bakgrunnen lenger. Irriterende. Blir antagelig total fornyelse – igjen. Håper bare jeg (og dere) bllir fornøyd til slutt. Hva syns du om parykkene/bildene?

>

Hold my hand.>

Babyen sparker fremdeles som en tulling, og jeg får fremdeles den samme gode følelsen i kroppen hver gang det skjer. Jeg er så glad for at jeg og Kaj kan dele alt dette sammen. Jeg er så takknemlig for at han er så fantastisk som han er, og for at han elsker meg. Æsj, jeg liker egentlg ikke å skrive «elsker». Det høres så pompøst ut. Jeg er ikke særlig pompøs, og heller ikke spesielt fylt av klisjeer. Ikke egentlig, men av og til er det bare ikke til å unngå. Jeg har i grunn gått tom for originale skildringer og smarte metaforer. Jeg kan ikke gjøre annet enn å si det veldig enkelt;  det er godt å ha noen å dele alt med.

Forresten. I dag fikk jeg en pakke i posten. Jeg fikk fire eller fem nye parykker, og jeg gleder meg til å ta bilder med dem! Det blir gøy. Parykker er gøy. Plutselig kan jeg ha langt, krøllete hår, eller en helt hvit bob. Hvem vet? Men – det blir i morgen. Nå skal jeg slappe av. Virkelig slappe helt av. Tror nok jeg kommer til å sovne på sofaen straks. Og vet du hva? For en gangs skyld er det fortjent også.>

Overprotective.>

Nå har jeg nesten fått gjort ferdig alt jeg hadde planlagt å gjøre i dag, og jeg har fått gjort litt jeg ikke hadde planlagt å gjøre også. Jeg hadde helt glemt at jeg skulle svømme før jobb, men fikk heldigvis en påminningsmelding i god tid. Jeg er fryktelig glemsk av meg. Det har jeg vel alltid vært. Og jeg er fryktelig dårlig til å rydde. Og lete. Sånn. Da har jeg fått ut litt kjipe sannheter om meg også.

Vi har begynt å la Rufus være ute alene nå. Han er egentlig ikke helt alene, for Sala er nesten alltid ute sammen med ham. Jeg tror morsinstinktet mitt har slått inn for fullt allerede, jeg. Jeg er overbeskyttende, og det trodde jeg aldri jeg skulle bli. Jeg biter nesten negler hver gang jeg ikke får øye på Rufus rett utenfor huset. Jeg er sikker på at jeg har sendt ham i døden hver eneste gang. Heldigvis har jeg ikke gjort det enda. Han storkoser seg, og vil heller være ute enn å blli overøst med kos og dull fra meg. Rare greier. Litt trist i grunn, men sånn er det vel når «barna» vokser opp og blir store. Høhø. Det nekter jeg å godta, så nå skal jeg tvinge Rufus til å kose med meg. Siden det blir vanskelig for deg å gjøre det samme, kan du heller trykke på playknappen i boksen under og høre enda en fantastisk fin sang. Om du vil, selvfølgelig.

Placebo – Pierrot the Clown.


Jeg kommer med enda et låttips i dag. Nydelig sang. Hmm. Er den litt emo? Forresten så hater jeg egentlig youtubefilmer på blogger. Likevel poster jeg en selv. Se på det som en slags «jeg-trenger-å-hate-bloggen-min-litt»-handling.

>

Morgenfugl.>


I dag ser jeg omtrent sånn her ut. Nå begynner hårfargen min å bli som jeg vil ha den. Bare litt mer oransje nå, så blir jeg superfornøyd!

God morgen!  I dag stod jeg opp ganske tidlig. Tidlig til å være meg. Jeg stod opp litt over åtte, og det rare er at jeg ikke var trøtt engang. Jeg har oppdaget fordelene med å komme seg opp av senga før halv elleve nå. Jeg har fått gjort mye allerede, og klokka er ikke tolv enda! Fantastisk. Jeg har fremdeles mye å gjøre, men før jeg begynner vil jeg gi dere et låttips. Denne sangen har jeg elsket siden jeg først hørte den på filmen Mr.Brooks. Fantastisk film, fantastisk sang. For en stemme. For en følsom sang. Ah, jeg elsker den.  (Ikke se på videoen, for den er ikke særlig bra. Fant ingen musikkvideo, så da tok jeg bare en greie.) Kos deg med sangen!

>