Djevelpromp.>

Man vet og merker at man er på festival når man har vannblemmer så store som epler på føttene, man har blitt lugget skikkelig av ei full dame i førtiårene, og har stått bak personen som har promplukt fra helvete. Djevelprom som blandes med svettelukt fra hundrevis av fulle, gale mennesker er absolutt et stort nei, og jeg mister nesten lysten til å dra på konsert igjen – for resten av livet. Heldigvis gjør jeg ikke det.

Til tross for at jeg har vannblemmer så store som epler på føttene, at jeg ble lugget skikkelig av ei full dame i førtiårene, og at jeg har stått bak en person som har promplukta fra helvete; jeg har ikke vært på festival. Jeg var på konsert. Jeg fikk bare med meg Kurt Nilsen, så da blir det litt teit å skryte på meg at jeg har vært på festival. Jeg har verken sovet i telt, blitt gjørmete eller vært på mange konserter. Altså, jeg har ikke levd festivallivet noe særlig. Men vannblemmer rakk jeg selvfølgelig å få, og jeg ble selvfølgelig neddunket i øl også. To sikre tegn på at man har vært på festival. Eller konsert.

djeaogkaj
boylove
noja2
nojaogdrea
ge
kurtnilsen

Dette var noen bilder. Ja, jeg veit at jeg ser enorm ut i forhold til Kaj på det første bildet. Det er bare Kaj som er så teit å gjør seg liten. Kaj er høyere enn meg. I alle fall like høy. Sådetså. Anyways. Jeg bør vel kanskje nevne Kurt Nilsen litt også. Han har en fantastisk stemme, men musikksjangeren treffer ikke meg i hjertet akkurat. Det blir fort litt kjedelig, men for all del. Mannen er fantastisk til å synge. Rett etter konserten labbet vi hjem med skoene fulle av øl, egenprodusert svettelukt og godt humør, og avsluttet kvelden med kyllinglår og en episode av Nip/Tuck. Fantastisk. Virkelig fantastisk.

>

Festivalsommer for meg og deg.>

Jeg skal på festival i kveld! Hurra, hurra. Det er visstnok ingen Slottsfjellfestival med verken Kent eller Kaizers, men det er Frøyafestivalen med Kurt Nilsen, Michael Wiehe og… ikke så mye mer. For å si det som sant er; jeg hadde gitt fem Kurt Nilsen og Fem Michael Wiehe for å ha sett Kaizers i stedet. Men, det er ikke mulig, så da får jeg bare nøye meg med disse to. Det blir sikkert gøy likevel, for jeg skal ta med kameraet og knipse masse fulle mennesker. Det er alltid gøy. Jeg må forresten få klage litt også. Festivalpass for denne festivalen koster hele nihundre kroner. Jeg kunne nesten liksågodt dratt til Roskilde, for det er ikke store forskjeller på prisene og jeg vil påstå at Roskilde har mer å by på enn Åge Aleksandersen, Kurt Nilsen, Michael Wiehe og Hellbillies. Selve ølprisene i Danmark  Men, men. Jeg har da råd, så jeg bør holde kjeft. Det finnes faktisk mennesker som har større grunn til å klage på høye priser enn meg.

Beste festivalopplevelse?>

Fredags-te er fredagslykke.>

fredagste

Te er undervurdert. Jeg glemmer å lage te, for det må være minst to år siden jeg drakk te sist. Jeg aner ikke hvorfor det går så lang tid mellom hver kopp, for jeg har alltid vært veldig glad i det. Spesielt Twinings – Earl Grey. Virkelig en favoritt. Fredagste skal bli min nye favoritt. Det er egentlig veldig lite som skal til for å gjøre dagen litt bedre.

Nå skal jeg spille en pokerturnering, og jeg skal selvfølgelig vinne mot alle de fem tusen andre som også har planer om å vinne, før Kaj kommer hjem fra jobb. Da skal vi antagelig bestille fyfy-mat, for jeg har ikke spist på veldig lenge nå. Det blir man sulten av. Det har sikkert ikke Kaj heller. Spist på veldig lenge altså. Han får som regel dårlig tid tid til å spise på jobb, stakkars. Så, håper dere også finner litt fredagslykke i dag. Det fortjener dere.

>

Å, så flink jeg (og Kaj) er.>

Nå er huset ryddig og fint! Det tok visstnok to dager å få det slik, men nå er jeg fornøyd. Endelig. Likevel er det litt trist å tenke på at det er nå det først begynner. Det er nå det skal vedlikeholdes, and that's the hard part. Det er her jeg alltid bruker å feile. Vel, vi får se hvordan det går. Et løfte er et løfte.

ryddighus2
ryddighus1

Dette er bare stua, men resten av huset er prikkfritt. Støvfritt. Swiffer er tingen!

Nå er jeg skrubbsulten etter å ha stått på alle fire og skrubbet teppe. En stor ulempe med å ha både langhåret hund og katt er alle hårene. De setter seg fast overalt. De graver seg dypt ned i teppe, og støvsugeren har ingen sjans til å få det vekk. Da må man bruke hendene sine. Da må man skrubbe. Jeg er flink.

Forresten. Jeg har fått en plutselig trang til å spille Nintendo 64, men jeg har ikke så mange morsomme spill. Og dessuten har selvfølgelig Jørgen, tvillingbroren min, lånt det vekk til en kompis. Så, nå skal jeg være masete søster og kreve at han henter det – med en gang. Man kødder ikke med meg, altså. Ikke når det gjelder Nintendo! Forresten: noen som har noen spill å selge meg? Eller noen anbefalinger til gøyale N64-spill? Jeg eeeelsker Nintendo, selv om jeg og brosjan kjøpte den bare for et par år siden. Vi fikk aldri kjøpe Nintendo da vi var mindre, for både mamma og pappa mente det var nok med pc. De hadde selvfølgelig helt rett, men ikke rett likevel. Ingenting slår Mario. Ikke engang pc. Alle bør ha en Nintendo 64 i tv-skapet sitt.

>

Ryddemafiaen.>

I dag skal jeg ha ryddedag. Rydding, som faktisk er kjedeligere enn å kjede seg. Jeg har nevnt det før, og jeg nevner det igjen; rydding kommer rett og slett ikke naturlig for meg. Hadde jeg bare vært mekanisert til å legge ting på plass etter at jeg har brukt dem, hadde det selvfølgelig ikke vært noe problem. Da hadde jeg sluppet slike lange, utenkelige ryddedager. Om jeg bare hadde gitt slipp på skippertakmetoden for èn gangs skyld! (den som lærte meg ordet “skippertakmetoden” burde skamme seg.) Jeg skulle virkelig ønske jeg var annerledes. Jeg skulle virkelig ønske at rydding gikk som en lek for meg, at huset så prikkfritt ut til enhver tid. Jeg skulle virkelig ønske at visse mennesker med ryddemani (Hanne, jeg sikter blant annet til deg) hadde kunne delt denne ryddemanien med meg. Vi kunne møttes på midten, slik at både mitt og ditt hus alltid hadde sett rimelig ryddig ut, men tre skitne kopper på spisebordet hadde ikke vært så forstyrrende at vi ikke fikk sove. Sant?

ehm
Jeg ser veeeldig ufresh ut i dag, og det er jeg også. Meeen, jeg skal rydde. Da gjør det ingenting. Forresten, dårlig bilde også. Tatt med det vanlige digitalkameraet mitt, ikke speilrefleksen.

Jeg har alltid drømt om dette, men nå har det gått opp for meg at it just not gonna happen. Ingen vil dele ryddeferdighetene sine med meg nå, og ingen vil gjøre det senere. De som er så heldige å ha dette ryddegenet er vel egentlig fornøyde med tilværelsen sin sånn som den er, og vil ikke bytte den bort mot noe i verden. De er fornøyde med det konstant ryddige huset og vaskemaskinen som alltid står på. Jeg skjønner dem godt.

Vel, jeg har nå forstått at det er opp til meg selv. Jeg kan gjøre noe med det, og jeg trenger aldeles ikke hjelp fra mennesker som burde stiftet støtegruppen “Anonyme Ryddoholikere” for lenge siden. Jeg klarer meg fint uten veledighetsarbeid fra disse menneskene (jeg er ikke bitter, jeg er sjalu.) Jeg skal klare det selv, og jeg begynner i dag. Huset skal se prikkfritt ut, vaskemaskinen skal kaste klær rundt og rundt konstant, og viktigst av alt; jeg skal klare å holde det slik. Ikke bare i dag, men… tja, hva skal jeg sette meg som mål? Ei uke høres vel kanskje realistisk ut. Ikke for lenge, og mulig for meg å gjennomføre. Mulig for meg å klare. Huset skal være prikkfritt i en uke fra i dag. Da ønsker jeg meg selv lykke til.
>

Long, beautiful hair.>

kontrast

Se, jeg har langt hår!

Sånn. Nå har jeg roet ned alle oppspilte fotonerver, og tatt kveld. Altså, jeg har ikke sovnet, men jeg ligger behagelig i sofaen og gjør absolutt ingenting. Det er rart med det. Da jeg var mindre var det aldri gøy å gjøre ingenting. Nå er det deilig. Ikke alltid, men noen ganger. I dag er en sånn dag. I dag er det godt å bare ligge på sofaen og gjøre ingenting, selv om jeg selvfølgelig burde ha prioritert andre ting. Ting som oppvask, rydding eller trening. Ting som faktisk er kjedeligere enn å kjede seg.

Forresten. Etter Hundrings sin blogganbefaling av bloggen min har jeg begynt å tenke over hva jeg skriver. Ikke at dette var noe jeg aldri gjorde før, men nå gjør jeg det mer. Og det er absolutt noe som trengs. Problemet er at jeg har ingenting interessant å skrive om. Jeg jobber ikke i sommer, så jeg har ingen morsomme historier å fortelle om rare mennesker med hårete nesehull, overpratsomme og feite kvinner i femtiårsalderen eller et eller annet fjortistryne fullt av kviser som kommer med verdens dårligste sjekkereplikk. For å innrømme noe ingen av oss vil innrømme; hverdagen min er rimelig kjedelig for tiden. Den er verken glamorøs eller interessant. Og hva i all verden skal man da skrive om? Akkurat. Da skriver man slike kjedelige innlegg som jeg har spydd ut i det siste. Dette må forandres. Jeg lover meg selv å finne interessante mennesker som kan gi meg (og dere) en god historie. Kanskje til og med en god latter også. Jeg skal finne deg hvor enn du er, rare menneske med rare vaner.

>

Blowin’ in the wind.>

hmmm

Nå husker jeg hvorfor jeg klipte håret kort. Vind. Nok sagt. Umulig å ta bilder når det er sånn også. Håret flyr, klærne flyr, jeg flyr. Alt flyr. Jeg har hår i munnen, jeg har blitt snørrete og på de fleste bildene viser jeg hele rumpa og alt som er. Jeg sitter altså her og funderer på om det var verdt det. Ikke objektivet selvfølgelig, for det er fantastisk, men om disse bildene var verdt å fryse halvt i hjel for. Det er absolutt ikke lett. Vel, her er det jeg fikk til i dag. Dessuten skjønte jeg ikke helt redigeringa av RAW-filer. Jeg redigerte bildene perfekt, men når jeg la dem inn her var all redigering borte. Derfor ble ikke bildene så bra her som de egentlig er. Nei, det skal som sagt ikke være enkelt. Men, jeg skal finne ut av det. Ah, det er så gøy å tenke på at bildene skal bli bedre og bedre fremover! Jeg trenger bare litt øving. Men, det blir. Det blir. >

I just love those shoes.>

skooo

blomster

Bare et par testbilder. Et av de nye skoparene mine (som er så utrolig, utrolig kule), og selvfølgelig de hjerteformede solbrillene som er min følgesvenn for sommeren. Om det blir sol, vel og merke. Det ser dårlig ut for øyeblikket. Vinden er faktisk så kraftig at den tok tak i Sala og kastet henne av platten. Stakkars Sala skjønte selvfølgelig ingenting, og ble redd. Da hjelper fine blomster på humøret. Ikke på Salas humør, og ikke på mitt for at Sala falt ned, men på mitt humør for at været er så… teit. Det plager meg. Sommeren er ikke å se noensteds ute, så da må man gjøre så godt man kan for at det skal minne om sommer inne. Ah, grøss. Hvem prøver jeg å lure? Jeg driter i sommer inne. Jeg vil ha sommer ute! Sommer med sol, solkrem og grillmat. Jeg sier det igjen, dette er til den/de som har sola; kan du/dere være så snill og sende den til meg og resten av oss bleke, solsultede trøndere? På forhånd takk.

I morgen skal jeg forresten feste løshåret som jeg selvfølgelig har glemt å sende tilbake, trosse vinden og ha photoshoot ute blant gress og strå. Høres vel ganske så spennende ut, og det blir det sikkert også. Skal teste vidvinkelfunksjonen på objektivet, for det er noe jeg egentlig ikke kan noe med. Det blir spennende. Nå skal jeg vente i tjue minutter på at Kaj skal komme hjem. Det blir ikke fullt så spennende. Ha en fin kveld!

>

Rød neglelakk all over the place.>

drea2

I dag har jeg påført neglelakk helt på egenhånd for første gang. Ja, det er egentlig galskap at jeg aldri har gjort det før, men neglelakk har aldri helt vært min greie. Jeg syns det er kult, det er ikke det, men hvor kult er det med neglelakk på negler som aldri er lange? (Aner ikke hvorfor mine negler aldri blir lange. Skjønner det ikke, altså. Tror kanskje det er for at jeg ubevisst biter dem av, og spytter dem på gulvet. Ugh. Jeg er fæl.) Jeg må innrømme at det ser ut som en femåring har voldtatt neglene mine med neglelakk. Jeg mangler egentlig bare lebestift i hele trynet, så ser jeg ut som en femåring som kler seg ut som ei prinsesse. Det er mer neglelakk utenfor enn det er på selve neglen, den er ujevn og jeg har altfor korte negler. Det er ikke fint. husker jeg hvorfor jeg aldri bruker neglelakk. Man trenger lange negler for at det skal være fint. Og stødige hender. Basta. Hendene mine er like stødige som jeg kan se for meg at Jahn Teigens hender er, og det er verken et kompliment til meg eller Teigen.

Det er storm ute, så ingen kule bilder i dag. Jeg som vet akkurat hvilke bilder jeg skal ta, og jeg tror det kommer til å bli superkult. Da får vel jeg bare vente til seinere. Til en annen dag. Så, skuffende nok har jeg ingen kule bilder til dere – enda. Skal løpe rundt omkring i huset å prøve litt forskjellig etterpå nå, så det kan hende det blir noen gøyale bilder senere. Jeg håper det. Men, først må jeg rydde. Og spise. Uten mat og drikke, duger helten ikke. Og jeg er en helt. Tjohei!
>

O’ glede!>

Jeg ble omringet av flammer. Flammene var overalt. Varme, hete, skremmende flammer. Jeg strakk meg etter bryteren som kunne få meg vekk derfra, men forgjeves. Forgjeves, helt til jeg plutselig nesten hoppet opp fra senga og tok telefonen. “Hallo?” Flammene ble borte, og jeg kjente meg endelig fri. Fri fra flammene, fri fra den ekle drømmen. “Hei, det er fra DHL dette. Jeg har en pakke til deg.” Jeg så på klokka. Ti over halv åtte. tidlig? Jaja, det gjør ingenting. Pakken min er her (Jiiiiiiiiiiippiiiiiiii!), og jeg slapp unna den ekle drømmen. Det var en vinn-vinn-situasjon. Så våken har jeg nesten aldri vært klokka ti over halv åtte før. Utrolig nok delte ikke Kaj den samme opphisselsen i like stor grad som meg. Han hadde antagelig ikke drømt det samme som meg, og det var ikke hans objektiv som nå lå i en bil ikke lange stykket unna seg. Altså ingen vinn-vinn-situasjon for stakkars Kaj.

Uansett. Nå er objektivet her, og jeg skal gå på bildejakt! Det regner ute, så jeg tørr ikke gå ut for å ta bilder. Objektivet kan da ikke bli vått, spesielt ikke på første dag. Derfor får jeg forbli inne. Problemet er at det ikke er så veldig mye å ta bilder av her. Jeg kan selvfølgelig ta bilder av meg selv – igjen, men det er noe med det som ikke frister i dag. Let's face it; håret burde vært vasket i går, og jeg angrer stort for at jeg ikke “orket” å fjerne sminke i går. (Hva er det å orke?) Jeg ligner på et slitent Kiss-medlem. Så, ingen bilder enda. Ikke før jeg har tatt en laaaang, lang dusj. Men, jeg kommer garantert tilbake med fiiiine bilder senere i dag! Fine bilder, håper jeg. Hvis ikke har jeg brukt over seks tusen på ingenting. Det hadde vært litt dumt, det. Det høres usannsynlig ut, spesielt med tanke på testbildene jeg nettopp har tatt. Det lover bra. Det lover svært bra.>