Hun har gjort det igjen.

Tegnet av Gudrun.

For en stund siden fikk jeg denne (du kan se den ovenfor) fine tegninga i innboksen min, og jeg må bare si det; er det mulig å være så flink til å tegne? Det er null problem å se at det er Vilja. Jeg blir så glad når jeg får slike mailer. At noen der ute velger å bruke mange timer på å tegne bolla mi, det er faktisk helt utrolig. Tusen takk til Gudrun. Den er helt fantastisk, og du virker også helt fantastisk. Søtere og mer ekte person skal du lete lenge etter!

Det gikk forresten veldig bra på kontrollen i dag. Vilja har blitt 7685 gram og 66 cm lang, så nå begynner hun å bli stor jente altså! Hun er dessuten sterk og flink også, og får masse skryt av helsesøster. Hihi, jeg blir så stolt, jeg. Jenta mi er flink og sterk! Apropos flink; nå skal hun snart lalle, så da får vi se hvor flink hun er til å sove. Soveprestasjonene hennes varierer fra tid til tid. Anyways. Ha en fin fredagskveld! Hugs.

Tenk at hun skal bli stor…




Vilja fikk seg ny lekematte i helga, og den ble en stor suksess. Der kan hun jo ligge å fange sine egne tær, bare se seg omkring eller rulle rundt på. Snart krabber hun vel bare av den også. Hun blir jo fem måneder snart, og det vil altså si at hun snart er et halvt år. Snart løper hun vel rundt på stua i bare bleien og roper «mamma». Tiden går så fort, og av og til skulle jeg ønske jeg var baby selv igjen, slik at jeg kan oppleve alt jeg har opplevd på nytt. Stolthetsfølelsen jeg fikk da jeg klarte å sykle helt selv for første gang. Første skoledag. Spenningen da jeg sendte bestevenninnen min i vei for å spørre en gutt om han ville være kjæresten min. Små minner jeg husker så godt.

Jeg får nok ikke oppleve disse tingene for meg selv på nytt igjen, men tenk at Vilja også skal vokse opp. Tenk at også hun skal lære seg å sykle helt selv, begynne på skolen og sende i vei venninner for å få seg småkjærester. Heldigvis får jeg faktisk oppleve alt dette på nytt igjen – men denne gangen fra et helt annet perspektiv. Det er så mye jeg gleder meg til. Tenk at denne lille bolleklumpen skal bli stor. Min lille bolleklump. Jeg lurer på hvordan hun blir…

Lille Vilja Bolle.>


Gullklumpen min. My precious.

Et bilde av Vilja fra i dag. Gina (søsteren min for de som ikke vet det) var her, så jeg tok litt bilder av dem sammen. Jeg skal se gjennom og redigere bildene nå, frem til Frustrerte Fruer begynner. I dag har Kajs foreldre også vært her, og Vilja ble rimelig utslitt etter mye tulling, latter og kosing. Dermed sluknet hun klokka åtte, så jeg kan banne på (altså, jeg banner jo sjelden, så det blir kanskje feil uttrykk) at hun våkner midt under Frustrerte Fruer. Ikke at det gjør så veldig mye altså, men det er bare så utrolig typisk. Det ene programmet jeg vil se. Heldigvis går episoden i reprise på lørdag, så da er det jo greit.

Vel, jeg får vel begynne med bildene, og jeg skal dessuten sette sammen en film av Vilja også. Har jo så utrolig mange filmer av henne når hun ler som en tulling, og jeg syns virkelig dere bør få se og høre det altså. Det er så herlig. Om dere vil selvfølgelig. Jeg skal jo ikke tvinge på dere gullklumpen min. Da er det bare å lukke øynene, eller eventuelt ikke trykke på playknappen. Easy-peasy! Vel, nå roper bildene på meg. Ciao!

>

Vilja og farmor.>

I dag kom Hilde (mammaen til Kaj, det vil med andre ord si Viljas farmor) hjem fra Kreta, og hun hadde med seg veldig mye fint til Vilja, blant annet dette hårbåndet. Hun fikk veldig mye annet søtt også, og vi skal ikke se bort i fra at det kommer noen morsomme bilder med både veske og solhatt fremover. Mihi. Nå er det tid for Viljakveldsmat, og deretter skal vi prøve å få henne i seng. Det er hun aldri spesielt glad i. Hugs.

>

Stor seng, liten baby.>

For et par dager siden lovte jeg meg selv at jeg ikke skulle poste bilder av Vilja på en god stund. Det blir jo litt for mye i blant. Før jeg fødte lovte jeg jo at bloggen ikke skulle handle mye om babyen vi ventet på. Det er jo koselig med babybilder og alt det der, og spesielt av Vilja som er så fin (sant?), men det bør jo ikke bli for mye heller. Før jeg fødte lovte jeg meg selv at jeg ikke skulle bli en av de som alltid snakket om babyen sin, og som alltid viste frem bilder. Nå sitter jeg her, har nok postet en god del bilder av Vilja, og det jeg har mest lyst til å snakke om til enhver tid er Vilja. Vilja, Vilja, Vilja. Jeg skulle jo ikke bli sånn. Heldigvis er jeg fremdeles meg, og jeg kan vedde en million kroner på at det kommer minst like mange ubetydelige innlegg i tiden fremover også, akkurat som før.

>

En muffins til.>

Det er ikke så lett å få tid til blogging når jeg må holde på med eksamen hver gang jeg får sjansen til å gjøre ting som ikke har noe med Vilja å gjøre. Jeg har selvfølgelig mest lyst til å prioritere blogging, nettsnoking og ebaysøking, men jeg stå på eksamen. Så da får dere bare holde ut med litt ekstra bilder av Vilja i dag. Det dør vel ingen av. Nei, nå skal jeg snoke litt rundt omkring på diverse blogger før Vilja våkner for å få kveldsmaten, og så krysser jeg fingrene for at det ikke tar flere timer å få henne i seng ikveld. Ha en fin kveld dere også, i morgen er det helg igjen. Deilig! Og forresten. Jeg har tatt litt pause fra shoppen denne uka. Har rett og slett ikke tid. Tar det igjen i helga! Ciao.

>

I will always love you.>


Handa smaker ikke alltid like godt…

God morgen! I dag føler jeg meg mye bedre, tror faktisk det var litt godt å klage litt. I blant hjelper det faktisk, så nå er jeg tilbake til gamle, positive, glade Drea. Nå ligger Vilja på gulvet og ser på alle fargene som henger over henne i babygymmen, og jeg benytter sjansen til å spise litt frokost. (Og blogge litt…) Men med en gang jeg er ferdig med brødskiva skal jeg leke litt jeg også. I mens kan jeg fortelle at vi drar til Trondheim i morgen, og videre til Steinkjer på lørdag. Vi skal i åttiårsdag til farmor, og velger å kjøre den lange turen i flere etapper. Hvis ikke hadde det blitt lite gøy, mye styr og mye gråting. Kjører tilbake til byen (som da er Trondheim) samme dag, og hjem til Frøya på søndag igjen. Men nå er fatet mitt tomt, brødskiva er spist og Vilja venter utålmodig på at mammaen hennes skal være med å leke.  Det uttrykker hun med høye hyl som snart grenser til sutring. Hun er ikke der helt enda, men snart. I better go! Ciao.

>

Three faces.>

>

Når formen ikke er på topp.>

I dag er jeg slapp, trøtt, varm og kald, så derfor blir det tre bilder og få ord. Det lille jeg har av energi må brukes på langt viktigere ting enn blogging. Ha en fin søndagskveld.

>

Vilja har på en måte hatt bursdag.>

Enda ett kosebilde av Vilja og Kaj. Det blir mange av dem.

God morgen! Da har Kaj kommet hjem fra jobb, jeg og Vilja har stått opp (men Vilja har sovnet igjen, på babygymmen av alle ting) og jeg har spist frokost. I dag skal vi på tremånederskontroll med Vilja, for hun ble jo faktisk tre måneder den første mai. Det betyr sprøyte (hjelp!), måling og veiing. Vi har ikke målt og veid siden…tja, hun var syv-åtte uker gammel, så det begynner å bli en stund siden. Hun har antagelig vokst godt. Men nå må jeg avslutte. Må prøve å bruke tiden jeg har når Vilja sover fornuftig, for hun våkner vel snart og vil ha oppmerksomhet igjen. Og jeg har mye jeg skulle ha gjort. Hejdå!

>