Vilja og meg, tatt med lousy webcam for to minutter siden.

God dag! Slik sitter vi nå. Vilja sover, men våkner med en gang jeg legger henne i vugga, så jeg er nesten bare nødt til å holde henne. Det sier jeg selvfølgelig ikke nei takk til, selv om det kompliserer hele skrive-blogginnlegg-greia. Det tar irriterende lang tid å skrive med ei hand. Men det går da. I dag skal jeg kanskje prøve å få tatt noen ordentlige bilder av meg, Kaj og Vilja også. Et ordentlig familiebilde. Om det ikke blir i dag skal det i alle fall bli i løpet av helga. Helt klart. Men nå skal jeg jobbe litt med shoppen. Har nemlig fått inn førtiåtte par med nerdebriller som må pakkes og sendes. Det er mange pakker, det. Hade.

>


Se, så nydelig.

I dag har vi vært på den første trilleturen. Hihi, det var gøy! Vilja sovnet i vogna med en gang, og er lykkelig uvitende om hvor mye oppmerksomhet hun fikk på den lille stunden vi var på butikken. Jeg gleder meg til mange trilleturer fremover. Det skal bli godt å få trent igjen også. Det ser ut til at det blir en stund til enda, for kroppen min ble faktisk sliten av å gå i ti minutter. Kanskje ikke så rart, med tanke på bekkenløsning og hele pakka. Jaja. Det ordner seg vel, og snart er jeg supersprek og slank igjen. Hurra!

Nå begynner Vilja å sutre litt i vugga, så nå skal jeg dulle litt, og kanskje tilby Dumme-puppen som hun ikke liker. Jeg gir meg ikke. Det er ikke bare Vilja som er sta. Hun har tross alt arvet det fra noen. Noen. Hvem kan det være fra, mon tro…? Ikke meg i alle fall. Jeg er absolutt ikke kjent for å være uhelbredelig sta. Absolutt ikke. Niks. Ciao!

>


Vakre Vilja i bilen på vei hjem.

Vakre Kaj og vakre Vilja på sykehuset.

Da er vi kommet oss hjem fra sykehuset, og da kommer det endelig noen skrytebilder av Vilja. Er hun ikke vakker så vet ikke jeg, og det beste er at hun er ti tusen ganger så nydelig i virkeligheten. Hun er fantastisk, og jeg er kjempeforelsket. Jeg kan nesten ikke forstå at hun er min. Men jeg forstår det jo likevel. Jeg merket jo mildt sagt at hun kom ut. (Men det skal jeg fortelle om senere, for det er jeg for trøtt til å skrive om nå.)

Uansett. Det var utrolig godt å komme seg hjem, og dagen har gått fort. Nå er jeg i grunn ganske trøtt og sliten, så jeg skal nok sove litt snart. Vilja sover nå, så det bør jeg vel utnytte. Hun har nemlig et litt omvendt søvnmønster for øyeblikket. På natta vil hun helst ligge helt inntil enten meg eller Kaj, og hun vil absolutt ikke ligge alene i sin egen seng. Koselig det altså, men da er det ikke like lett å sove godt. Ikke for at jeg er redd for at jeg skal rulle over henne, for det gjør jeg nok ikke, men for at… jeg kan egentlig ikke forklare det. Jeg vil vel ikke forstyrre henne når hun sover. Skumpe borti henne eller noe. Vel, da tar jeg kveld. Eller i alle fall snart. Frem til da skal jeg bare slappe av og se litt på tv. Ha en fin kveld!

>