Viljaklumpen som har vært sååå flink på reisen!

Det er så gøy å være på flyplasser, for det er så mange rare mennesker å se der. Folk gjør så mye rart. Vi kan begynne med sikkerhetskontrollen. Det er like gøy å se hver gang. Alle som går gjennom en slik sikkerhetskontroll løfter skuldrene på en avventende måte, og ser seg rundt som om de faktisk har noe å skjule. Som om de faktisk er medlem i Al-Quaida. Som om de faktisk er selvmordsbombere. Man kan rett og slett se spenningen i kroppen spre seg. Kommer det til å pipe denne gangen? Kommer disse dumme menneskene til å tro at jeg er farlig? Av og til ser det faktisk ut som om noen blir litt skuffet om det ikke piper. Som om de syns det er gøy å tro at andre tror at de er en trussel. Om du skjønner hva jeg mener…

Anyways. Vi kom oss på flyet, og vi kom ikke unna den velkjente “næmmen-er-det-kjentfolk-her-da”-vitsen mennesker som reiser sammen med hverandre bare er nødt til å fortelle. Kjentfolkene av denne vittige mannen måtte selvfølgelig le av den originale vitsen, og jeg lo faktisk litt selv også. Ikke for at vitsen er så enormt bra, for det er den strengt tatt ikke, men for at det er så typisk. Jeg ler litt av at vi mennesker er så fordømt forutsigbare. Apropos forutsigbar. Vi skal snart spise pitapizza, og senere ikveld skal jeg så absolutt drikke kakao.

Objektiv: Canon 50mm f/1.4. Annet: reflektor.

Innstillinger: 50mm, f/2.2, 1/360 sek, ISO 100.

God morgen! I gårkveld var Kaj på festival, så jeg var alene hjemme. Vilja sovnet relativt tidlig, og det var absolutt ingenting gøy å se på tv, så jeg redigerte en haug med bilder i stedet. Blant annet dette. (Svart/hvitt, økt kontrast, justert levels, brukt sharpen edges.) Her har Vilja fått lånt hatten min, og hun biter litt på underleppa slik hun ofte gjør. Og så de øynene da. Hun har så store og fine øyne! Nydelige Viljabolla.

Forresten. Jeg var nettopp innom bloggen til Mira, og der stod det noe vi alle (i alle fall mange av oss) har ventet lenge på. Topshop har endelig funnet ut at de skal shippe til Norge! Hurra for det, men synd for meg at jeg nettopp har bestilt en pakke fra Asos i stedet. Blæh. Da får det bli en bestilling neste måned i stedet. Da har jeg jo til og med bursdag, så da kan jeg vel unne meg litt ekstra. (Som om jeg ikke unner meg selv nok ellers…). Anyways; hurra!

Canon EF 50 mm f/1.4 og reflektor.

f/2.5, 1/200 sec og ISO 125.

Et bilde av Vilja fra i dag. Jeg er nesten bare nødt til å “skryte” litt av Vilja. (Det er jo egentlig ingenting å skryte av, men jeg føler meg så stolt allikevel!) Hun holder på å få en tann! Den har poppet opp av tannkjøttet, og vi kan både kjenne og se litt av den. Tenk det, en tannebiss! Lille bolla mi holder på å få tenner. Herregud, hun har jo blitt så stor. Av og til blir jeg nesten deprimert over hvor fort tiden går. Man rekker nesten ikke nyte alt det nye som skjer, for det hender jo noe nytt hver dag. Det ene større enn det andre, og jeg går fra å føle meg stolt over et smil til å bli superstolt over latter til å bli superduperstolt over at hun fanger føttene sine til å bli superdupersuperstolt over… ja, du skjønner tegninga. Hver kveld tenker jeg at det ikke er mulig å elske henne mer, men neste dag motbevises det alltid av et smil, en latter og en klem. ♥

Gud, jeg har blitt such a cliché. Jeg tror det er uunngåelig. (Heldigvis?) Jeg skulle jo ikke blogge mye om babyen, jeg. Jeg skulle jo ikke bli overbeskyttende heller, og jeg skulle for all del ikke bli en av de som snakker høyt om gulp, bæsj og rap. Jeg skulle ikke skryte hemningsløst av alt det søte babyen min kunne finne på. Vel, ting gikk ikke helt etter planen. Men vet du hva? Jeg liker det sånn.

Foto: Gina, redigert av meg.

Jeg poster sjelden bilder av meg og Vilja sammen, men det er jo for at det alltid er jeg som tar bildene. Dermed blir det ikke så altfor mange bilder av meg og Vilja. Dette bildet tok Gina for en stund siden, men jeg har ikke redigert det før nå. Åh, jeg har så mange bilder på pc’n min. Jeg kunne nok ha postet en god del av dem også, men det blir da alltid så mange bilder. Mesteparten av dem glemmes. Derfor er det så utrolig gøy å se gjennom gamle bildemapper med jevne mellomrom, så finner man kanskje bilder man bare liker bedre og bedre. Som dette.

Vilja har virkelig blitt interessert i føttene sine den siste tiden. Hun tar tak i dem hele tiden, og jeg syns selvfølgelig det er like søtt hver gang. Det er kanskje ikke like søtt når hun burde ha sovnet for lengst, men… eller. Jo. Det er faktisk like søtt da også. Kanskje til og med enda søtere. Vi hadde lagt Vilja i senga si for natten, men hun var tydeligvis ikke enig, og det fikk vi jammen høre også. Så etter ei stund løftet jeg henne opp og la henne på senga vår i stedet. Da ble hun fornøyd. Pratet, lo og fanget føttene sine mens hun jevnlig tok en rask sjekk på om jeg fremdeles satt ved siden av henne. Jeg kan jo ikke si annet enn at det er supersøtt.

Nå skal jeg redigere filmen av meg og Kaj fra i dag. Jeg lovte jo videoblogg, og videoblogg blir det. Når jeg får den ferdig. Vet ikke hvor mye jeg orker i kveld, men da blir det i alle fall i løpet av morgendagen. Noe å glede seg til. Neida. Den blir nok ikke spennende. Vi tester tyggegummi, for jeg fikk tilsendt en ny type tyggis denne uka. Namnam. Eller… kanskje ikke? Time will show.  (…og spenningen stiger som i en amerkansk thrillerkomedie. Or something.)

Tegnet av Gudrun.

For en stund siden fikk jeg denne (du kan se den ovenfor) fine tegninga i innboksen min, og jeg må bare si det; er det mulig å være så flink til å tegne? Det er null problem å se at det er Vilja. Jeg blir så glad når jeg får slike mailer. At noen der ute velger å bruke mange timer på å tegne bolla mi, det er faktisk helt utrolig. Tusen takk til Gudrun. Den er helt fantastisk, og du virker også helt fantastisk. Søtere og mer ekte person skal du lete lenge etter!

Det gikk forresten veldig bra på kontrollen i dag. Vilja har blitt 7685 gram og 66 cm lang, så nå begynner hun å bli stor jente altså! Hun er dessuten sterk og flink også, og får masse skryt av helsesøster. Hihi, jeg blir så stolt, jeg. Jenta mi er flink og sterk! Apropos flink; nå skal hun snart lalle, så da får vi se hvor flink hun er til å sove. Soveprestasjonene hennes varierer fra tid til tid. Anyways. Ha en fin fredagskveld! Hugs.




Vilja fikk seg ny lekematte i helga, og den ble en stor suksess. Der kan hun jo ligge å fange sine egne tær, bare se seg omkring eller rulle rundt på. Snart krabber hun vel bare av den også. Hun blir jo fem måneder snart, og det vil altså si at hun snart er et halvt år. Snart løper hun vel rundt på stua i bare bleien og roper “mamma”. Tiden går så fort, og av og til skulle jeg ønske jeg var baby selv igjen, slik at jeg kan oppleve alt jeg har opplevd på nytt. Stolthetsfølelsen jeg fikk da jeg klarte å sykle helt selv for første gang. Første skoledag. Spenningen da jeg sendte bestevenninnen min i vei for å spørre en gutt om han ville være kjæresten min. Små minner jeg husker så godt.

Jeg får nok ikke oppleve disse tingene for meg selv på nytt igjen, men tenk at Vilja også skal vokse opp. Tenk at også hun skal lære seg å sykle helt selv, begynne på skolen og sende i vei venninner for å få seg småkjærester. Heldigvis får jeg faktisk oppleve alt dette på nytt igjen – men denne gangen fra et helt annet perspektiv. Det er så mye jeg gleder meg til. Tenk at denne lille bolleklumpen skal bli stor. Min lille bolleklump. Jeg lurer på hvordan hun blir…


Gullklumpen min. My precious.

Et bilde av Vilja fra i dag. Gina (søsteren min for de som ikke vet det) var her, så jeg tok litt bilder av dem sammen. Jeg skal se gjennom og redigere bildene nå, frem til Frustrerte Fruer begynner. I dag har Kajs foreldre også vært her, og Vilja ble rimelig utslitt etter mye tulling, latter og kosing. Dermed sluknet hun klokka åtte, så jeg kan banne på (altså, jeg banner jo sjelden, så det blir kanskje feil uttrykk) at hun våkner midt under Frustrerte Fruer. Ikke at det gjør så veldig mye altså, men det er bare så utrolig typisk. Det ene programmet jeg vil se. Heldigvis går episoden i reprise på lørdag, så da er det jo greit.

Vel, jeg får vel begynne med bildene, og jeg skal dessuten sette sammen en film av Vilja også. Har jo så utrolig mange filmer av henne når hun ler som en tulling, og jeg syns virkelig dere bør få se og høre det altså. Det er så herlig. Om dere vil selvfølgelig. Jeg skal jo ikke tvinge på dere gullklumpen min. Da er det bare å lukke øynene, eller eventuelt ikke trykke på playknappen. Easy-peasy! Vel, nå roper bildene på meg. Ciao!

>

I dag kom Hilde (mammaen til Kaj, det vil med andre ord si Viljas farmor) hjem fra Kreta, og hun hadde med seg veldig mye fint til Vilja, blant annet dette hårbåndet. Hun fikk veldig mye annet søtt også, og vi skal ikke se bort i fra at det kommer noen morsomme bilder med både veske og solhatt fremover. Mihi. Nå er det tid for Viljakveldsmat, og deretter skal vi prøve å få henne i seng. Det er hun aldri spesielt glad i. Hugs.

>

For et par dager siden lovte jeg meg selv at jeg ikke skulle poste bilder av Vilja på en god stund. Det blir jo litt for mye i blant. Før jeg fødte lovte jeg jo at bloggen ikke skulle handle mye om babyen vi ventet på. Det er jo koselig med babybilder og alt det der, og spesielt av Vilja som er så fin (sant?), men det bør jo ikke bli for mye heller. Før jeg fødte lovte jeg meg selv at jeg ikke skulle bli en av de som alltid snakket om babyen sin, og som alltid viste frem bilder. Nå sitter jeg her, har nok postet en god del bilder av Vilja, og det jeg har mest lyst til å snakke om til enhver tid er Vilja. Vilja, Vilja, Vilja. Jeg skulle jo ikke bli sånn. Heldigvis er jeg fremdeles meg, og jeg kan vedde en million kroner på at det kommer minst like mange ubetydelige innlegg i tiden fremover også, akkurat som før.

>