PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

Det er fint i Sverige. Hvorfor har vi ikke sånne strender der vi bor? Med strandpromenade, strandrestaurant, isbar og sandvolleyballbaner. I flertall. Og sjø som det er mulig å bade i uten å dø. Nevnte jeg stranda? Stranda. Herlig, rein og myk sand. Sukk. Jeg vil bo ved en sånn. En gang.

Photobucket
Photobucket
Photobucket
Photobucket
Photobucket
Photobucket

Her kommer noen bilder fra i dag. Jeg, Vilja, Jørgen og Randi Annette kjørte (en ekstreeeemt langt kjøretur) til Hudiksvall i Sverige for å besøke søstersen, Mattias, William og Saga. Det var sol og tjue grader da vi kom frem, så det var bare å komme seg ut av bilen og rett på lekeplassen. Gjett om Vilja og William ble glade for å se hverandre igjen! Det er jo kjempelenge siden sist, og William har blitt mye gøyere å leke med enn før. Herlig. Herlig. I morgen er det midtsommeraften, så da blir det mer utekos. Mat, strand, sol, lek. Jeg tror det blir en fin dag og en fin helg. Hugs.

Photobucket
Photobucket
Photobucket
Vilja forteller meg at hun ikke vil opp helt enda, uten å si et eneste ord. Blikket holder i massevis. Man kan lese mye i blikk.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

Her kommer noen av bildene av fine, lille Gabriel. Søvn er oppskrytt, så jeg la meg seint og stod opp klokka syv for å jobbe, uten at jeg egentlig måtte. Jeg tror jeg er en av få personer som syns søvn og dusjing tar unødvendig mye tid. Det er så kjedeliiiiiiig! Men det må jo lissom gjøres. Kan nesten ikke gå rundt som en skitten zombie heller. Eller… Kan man?

Nå er det på tide å få på seg litt sminke og litt klær i alle fall, så fyker jeg til Stjørdal for å kjøre litt bil igjen. Jeg tar lappen! Har den visstnok ikke før neste år, men… Har vel i grunn ikke bruk for førerkort sånn umiddelbart uansett. Så da er det jo greit. Tar det gjennom kjøreskoleutdanningen på HiNT, så da blir det jo nesten gratis. Money saved! Fine greier. Ciao!

PhotobucketPhotobucketPhotobucket


Drea: So, ro, lille mann, nå er da….

Vilja: Ikke Fantorangen, mamma kan ikke Fantorangen.

Drea: Neida, mamma skal ikke synge Fantorangen, men la meg få synge so og ro nå da.

Vilja, veldig ivrig: Ja, so og ro og tipp på tå!

Drea: … nå er dagen over. Alle barn i alle land…

Vilja: mamma kan ikke Fantorangen hu, bare pappa det.

Drea: … ligger nå og sooooveeeer. So og ro og tipp på tå…

Vilja: tipp på tå!

….

Drea: “reven sover også nå, med halen under…

Stille. 

Drea: med halen under…?

Vilja, ivrig: hodet!

Drea: ja, hodet er det vet du. God natt, Vilja! 

Vilja: God natt, mamma. Sov godt!

Drea: Sov godt, snuppa mi.

Vilja: Snakkes i morra!

Drea: Snakkes i morra.

Vilja: natta!

Drea: Natta, skatt.

PhotobucketPhotobucketPhotobucket
Som en helgebelønning tok jeg meg tid til både trening og litt Viljabilder i dag. Jeg syns det ble mange fine bilder fra høstshooten vår. Vilja var jo ikke helt i toppform og ikke så veldig villig til å bli tatt bilder av, og kanskje var det akkurat det som gjorde det bra. Det er fint med smilebilder også altså, men… De gir meg ikke like mye som slike bilder. De blir bare… fine. Uten så mye mer. Bilde nummer to er mitt favorittbilde av Vilja for øyeblikket. Jeg bare liker det. Det er Vilja. Som hun er når hun ikke er helt fornøyd, har grått og tørker både snørr og tårer. Når hun er så fornærmet at hun ikke engang vil se på meg, og snur seg bort så fort jeg får fanget blikket hennes med mitt. Det er sånn hun ser ut etter et raserianfall, men før alt er bra igjen. Før hun smiler så bredt at øynene lyser slik de gjorde for noen minutter siden. Før hun ler av at jeg tøyser, men mens hun fremdeles piper frem et furtent “nei” om jeg prøver. Det er bare så… henne. For meg som kjenner henne så er det Vilja midt i mellom to øyeblikk. I mellomfasen, liksom. Jeg kjenner igjen hele henne når jeg ser på bildet. Æsj, det er vanskelig å forklare det. Jeg bare liker det, og jeg savner henne ekstra mye hver gang jeg ser på det. Ganske enkelt.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

Litt rotete oppsett på bildene, men det får så være. Alle klær fra H&M.

Jadda, enda fler Viljabilder. Hva kan jeg si? Det er ikke rart hun til stadighet dukker opp på bloggen. Hun er jo tross alt yndlingsmotivet mitt, noe som i og for seg er en ganske så naturlig greie. For det første; hun er jenta mi. For det andre; hun er lett tilgjengelig. Får jeg plutselig lyst til å ta bilder av noen, så er jo hun den jeg er her hjemme med. For det tredje; jeg elsker å ta bilder av henne. Elsker. Nå er ikke jeg den som kaster ut ordet elsker hit og dit altså, og syns i grunn det i nittini prosent av alle tilfeller høres jævla pompøst og gladkristent ut (noe som kanskje kan ha noe med settingen det blir brukt i å gjøre, og ikke selve ordet), men når jeg sier at jeg elsker å ta bilder av henne så mener jeg det virkelig. Jeg trenger ikke å si så mye hele tiden. Jeg trenger ikke å tvinge frem noe. (Selv om jeg selvfølgelig “dytter” henne litt i rett retning i blant, og ber henne gjøre noe om jeg ser det kan passe.) Jeg kan bare holde kjeft og følge etter mens jeg holder kameraet tett inntil øyet. Bare være på rett plass til rett tid. Bare være rask nok. Bare følge med og virkelig se, i grunn. Og knipse. Masse.

Forresten! Vilja har spørrerunde, så om du vil stille henne et spørsmål eller to så kan du gjøre det her.

PhotobucketPhotobucketPhotobucket
Dette er Silje, ei jente som ville ha litt bilder av seg selv og som heldigvis ville at jeg skulle ta bildene! Så her er tre av dem. I morgen er det klart for tre nye fotograferinger, så jeg må nok en gang bare slenge ut noen bilder her på bloggen i full fart og si natta. Begynner visst å bli en (dårlig) vane å nattblogge. Kanskje jeg skal prøve å sove litt på natta istedet, og heller blogge på dagtid? Høres jo fornuftig ut. Sånn egentlig. Jaja. Natta!