Make me beautiful.>

Photobucket

I dag kjøpte jeg en vannmelon. Nå bør den smake vannmelon igjen, og ikke…ekkelt som den har gjort de siste (mange) ukene. Jeg krysser fingrene for at den holder mål, eller rettere sagt at smaksløkene mine har blitt noenlunde normale igjen. Nå skal jeg og Kaj se et eller annet på tv, og kose oss resten av fredagskvelden. Det er godt med helg. Det er alltid godt med helg. Ha en fin kveld!

>

Dark and edgy.>

Photobucket

Sånn ser jeg ut nå. Helt  greit, men jeg angrer meg virkelig for at jeg valgte å klippe luggen kort. Jeg kler det ikke. Jeg ser ut som en bolle. Så, fra nå av skal håret vokse. Luggen også. Og fargen skal forhåpentligvis bli litt lysere. Den ble i det mørkeste laget, men det var min feil det også. Ikke frisørens. Dog, jeg ser ikke på det som noe problem. Håret mitt mister farge like raskt som Solberg kjører bil. Med andre ord; om to uker har jeg sikkert den fargen jeg vil ha. Omtrent. Luggen er forresten ikke så ujevn som den ser ut til. Det er min feil det òg. Jeg prøvde nemlig å legge luggen på sida, men det gikk dårlig.

Pakken min kom forresten i går, men den ligger på postkontoret nå. Jeg var selvfølgelig ikke hjemme i går, og kunne ikke hente den. Men, i morgen blir det pakke på meg. Jippi! Må forresten også nevne at jeg begynner å kjenne/se forskjell på magen min nå. Jeg kan se en liiten kul nå, som ikke har vært der før, og som kommer til å vokse mye i de kommende ukene. På tide å begynne å ta magebilder, antagelig. Kan bli morsomt å ha senere. Gravidmager er utrolig fint å se på, så håper jeg blir pen-gravid. Ikke stygg-gravid. Det vil jeg ikke. Men, det er vel ikke akkurat opp til meg, desverre. Jeg håper på det beste.

>

Musikk er virkelighetens tidsmaskin.>

Photobucket

Photobucket

Mine trofaste rosa skullcandy som jeg er så glad i.

Rommet fylles av “When you say nothing at all” av Ronan Keating. Jeg går plutselig i femte klasse, og venninna mi beveger seg som avtalt mot gutten i åttende. Den kjekke gutten. Gutten som snart får spørsmålet. Jeg gjemmer meg bak et hjørne, men spionerer nysgjerrig forbi kanten. Han må ikke se meg. Jeg ser venninna mi ler. Hun kaster på håret, ser ned på føttene sine og smiler pent, nesten flørtende. Gutten ser rimelig utilpass ut, men likevel lytter han til hva hun har å si. De ser mot hjørnet mitt, og jeg er rask med å gjemme meg bak veggen. Det tar minst tjue sekunder før jeg tørr å se igjen, og da kan jeg se venninna mi komme glisende mot meg med raske, bestemte skritt. Glade skritt. Nå har jeg fått meg kjæreste, tenker jeg optimistisk. Han sa ja. “Sa han ja?” spør jeg entusiastisk, selvsikkert, nesten fryktløs. Jeg spør for å få det bekreftet. Pulsen stiger. Raskt. Gliset hennes falmer litt. “Nei, desverre…” Gliset er med ett tilbake. “men, han spurte om jeg ville være kjæresten hans! Er det ikke fantastisk?” Selvsikkerheten min er borte. Jeg er absolutt ikke fryktløs lenger. Gutten kommer mot oss, peker på meg og sier: “Jeg liker ikke deg!” Han gjør en grimase som er vanskelig å fordøye. Jeg snur hodet mitt mot venninna mi, men hun står ikke lenger ved siden av meg. Jeg ser opp. Der er hun. Hun flyr. >

Shocking News.>

bringebr2

Det er sol, vi har gått tur, vi har badet, vi har spist bringebær, vi har svettet. Med andre ord; vi har kost oss skikkelig på en vakker sommerdag. Jeg skal ikke prøve å forklare hvor deilig det er, for det har sikkert mange andre prøvd å gjort før meg. Det er ikke mulig å beskrive følelsen og gleden man får av godt sommervær, bringebær på strå, mengder med iskaldt vann og vannmelon. Og det beste av alt; at man deler det med kjæresten. Det er ikke mulig.

Fra det ene til det andre. Jeg lovte å komme med et interessant innlegg tidligere i dag. Dette innlegget skal nå bli ganske så interessant. I have big news. Shocking news. For noen av dere, i hvertfall. Noen av dere vet det jeg snart skal fortelle allerede, men flesteparten av dere har vel egentlig ikke peiling. Jeg har fundert mye på hvordan jeg skulle si dette på. Måter som var morsomme, interessante, koselige, hintende. Jeg har til og med laget en videoblogg som sier det som må bli sagt. Likevel dropper jeg alle fine, overdrevne ord og fancy videoblogger, og sier det rett som det er; jeg er gravid. Det har jeg vært i litt over tolv uker nå, og følelsen er helt utrolig. Nå kan jeg nesten ikke vente til alt som kommer, selv om ting tar tid. Vi gleder oss.

(Forresten. Jeg skal ikke slutte å blogge, og bloggen kommer aldri til å bli en kjedelig, ubetydelig blogg om babybæsj, gulping, melkespreng eller grining midt på natten. Don't you worry.)

>

Om mennesker var som ballonger.>

shoes2
Sko fra Din Sko.

Tenk å være en ballong. En ballong som lever lenge. Ikke slik som de dårlige ballongene man kjøper på dagligvarebutikken. Ikke slike som dør etter et par dager. Jeg mener ordentlige ballonger. Store og sterke fylt med helium. Om mennesker hadde vært store, sterke ballonger fylt med helium, hadde alle mennesker kommet til himmelen. Noen hadde selvfølgelig tatt turen tidligere enn andre, men slik er det jo nå også. Selv om vi ikke er ballonger, mener jeg. Om vi mennesker hadde vært heliumballonger hadde vi ikke trengt å tenke på om vi har vært snille nok til å komme til himmelen eller ikke. Vi hadde ikke trengt å tenke på hvordan, hvorfor eller om. Om mennesker hadde vært ballonger fylt med helium, hadde alle mennesker kommet til himmelen. Til og med skeptiske agnostikere og oss standhaftige ateister.

>

Golden brown texture like sun.>

Photobucket

dreamedfarger
Et uredigert bilde av hvordan håret ble.

Jeg har farget håret. På grunn av en særdeles dårlig hårdag i går, bestemte jeg meg helt plutselig for å farge det. Impulsivt. Først kjøpte jeg lys askeblond. Jeg vil fremdeles være blond, men bare ikke så platina som jeg har vært tidligere. Det sliter på håret, skjønner dere. Og håret mitt har lidd nok. Uansett. Lys askeblond er akkurat det samme som grått. Grått med litt lilla i. Dermed vil jeg ikke anbefale noen å kjøpe lys askeblond. Det så rett og slett jævlig ut.

På en-to-tre ligna jeg altså på bestemor. Det er ikke ille det, altså, men å ligne på en bestemor som attenåring er vel kanskje ikke helt etter min plan. Dermed måtte jeg selvfølgelig tilbake til butikken (med grått hår. Flaut!), og kjøpe ny hårfarge. Denne gangen ble det gyldenblond. Gyldenblond er en ganske mørk blondfarge, tydeligvis. Fin, men mørk. (selvfølgelig ikke like mørk som på bildet. Bildet er faktisk redigert.) Den ligner litt på lysebrun, faktisk. Det var vel ikke meningen, men who cares. Nå er jeg ny. Det er det viktigste, og det føles like godt som alltid.

Nå skal jeg dra rompa mi ut på platten for å få litt sol. Det er sommer – igjen! Det må jeg selvfølgelig utnytte til det fulle. Dermed blir det meg, Sala og Rufus på platten. Pluss solkrem, tre flasker med vann, plommer og musikk. Deilig, deilig.

>

Djevelpromp.>

Man vet og merker at man er på festival når man har vannblemmer så store som epler på føttene, man har blitt lugget skikkelig av ei full dame i førtiårene, og har stått bak personen som har promplukt fra helvete. Djevelprom som blandes med svettelukt fra hundrevis av fulle, gale mennesker er absolutt et stort nei, og jeg mister nesten lysten til å dra på konsert igjen – for resten av livet. Heldigvis gjør jeg ikke det.

Til tross for at jeg har vannblemmer så store som epler på føttene, at jeg ble lugget skikkelig av ei full dame i førtiårene, og at jeg har stått bak en person som har promplukta fra helvete; jeg har ikke vært på festival. Jeg var på konsert. Jeg fikk bare med meg Kurt Nilsen, så da blir det litt teit å skryte på meg at jeg har vært på festival. Jeg har verken sovet i telt, blitt gjørmete eller vært på mange konserter. Altså, jeg har ikke levd festivallivet noe særlig. Men vannblemmer rakk jeg selvfølgelig å få, og jeg ble selvfølgelig neddunket i øl også. To sikre tegn på at man har vært på festival. Eller konsert.

djeaogkaj
boylove
noja2
nojaogdrea
ge
kurtnilsen

Dette var noen bilder. Ja, jeg veit at jeg ser enorm ut i forhold til Kaj på det første bildet. Det er bare Kaj som er så teit å gjør seg liten. Kaj er høyere enn meg. I alle fall like høy. Sådetså. Anyways. Jeg bør vel kanskje nevne Kurt Nilsen litt også. Han har en fantastisk stemme, men musikksjangeren treffer ikke meg i hjertet akkurat. Det blir fort litt kjedelig, men for all del. Mannen er fantastisk til å synge. Rett etter konserten labbet vi hjem med skoene fulle av øl, egenprodusert svettelukt og godt humør, og avsluttet kvelden med kyllinglår og en episode av Nip/Tuck. Fantastisk. Virkelig fantastisk.

>

Long, beautiful hair.>

kontrast

Se, jeg har langt hår!

Sånn. Nå har jeg roet ned alle oppspilte fotonerver, og tatt kveld. Altså, jeg har ikke sovnet, men jeg ligger behagelig i sofaen og gjør absolutt ingenting. Det er rart med det. Da jeg var mindre var det aldri gøy å gjøre ingenting. Nå er det deilig. Ikke alltid, men noen ganger. I dag er en sånn dag. I dag er det godt å bare ligge på sofaen og gjøre ingenting, selv om jeg selvfølgelig burde ha prioritert andre ting. Ting som oppvask, rydding eller trening. Ting som faktisk er kjedeligere enn å kjede seg.

Forresten. Etter Hundrings sin blogganbefaling av bloggen min har jeg begynt å tenke over hva jeg skriver. Ikke at dette var noe jeg aldri gjorde før, men nå gjør jeg det mer. Og det er absolutt noe som trengs. Problemet er at jeg har ingenting interessant å skrive om. Jeg jobber ikke i sommer, så jeg har ingen morsomme historier å fortelle om rare mennesker med hårete nesehull, overpratsomme og feite kvinner i femtiårsalderen eller et eller annet fjortistryne fullt av kviser som kommer med verdens dårligste sjekkereplikk. For å innrømme noe ingen av oss vil innrømme; hverdagen min er rimelig kjedelig for tiden. Den er verken glamorøs eller interessant. Og hva i all verden skal man da skrive om? Akkurat. Da skriver man slike kjedelige innlegg som jeg har spydd ut i det siste. Dette må forandres. Jeg lover meg selv å finne interessante mennesker som kan gi meg (og dere) en god historie. Kanskje til og med en god latter også. Jeg skal finne deg hvor enn du er, rare menneske med rare vaner.

>

Blowin’ in the wind.>

hmmm

Nå husker jeg hvorfor jeg klipte håret kort. Vind. Nok sagt. Umulig å ta bilder når det er sånn også. Håret flyr, klærne flyr, jeg flyr. Alt flyr. Jeg har hår i munnen, jeg har blitt snørrete og på de fleste bildene viser jeg hele rumpa og alt som er. Jeg sitter altså her og funderer på om det var verdt det. Ikke objektivet selvfølgelig, for det er fantastisk, men om disse bildene var verdt å fryse halvt i hjel for. Det er absolutt ikke lett. Vel, her er det jeg fikk til i dag. Dessuten skjønte jeg ikke helt redigeringa av RAW-filer. Jeg redigerte bildene perfekt, men når jeg la dem inn her var all redigering borte. Derfor ble ikke bildene så bra her som de egentlig er. Nei, det skal som sagt ikke være enkelt. Men, jeg skal finne ut av det. Ah, det er så gøy å tenke på at bildene skal bli bedre og bedre fremover! Jeg trenger bare litt øving. Men, det blir. Det blir. >

I just love those shoes.>

skooo

blomster

Bare et par testbilder. Et av de nye skoparene mine (som er så utrolig, utrolig kule), og selvfølgelig de hjerteformede solbrillene som er min følgesvenn for sommeren. Om det blir sol, vel og merke. Det ser dårlig ut for øyeblikket. Vinden er faktisk så kraftig at den tok tak i Sala og kastet henne av platten. Stakkars Sala skjønte selvfølgelig ingenting, og ble redd. Da hjelper fine blomster på humøret. Ikke på Salas humør, og ikke på mitt for at Sala falt ned, men på mitt humør for at været er så… teit. Det plager meg. Sommeren er ikke å se noensteds ute, så da må man gjøre så godt man kan for at det skal minne om sommer inne. Ah, grøss. Hvem prøver jeg å lure? Jeg driter i sommer inne. Jeg vil ha sommer ute! Sommer med sol, solkrem og grillmat. Jeg sier det igjen, dette er til den/de som har sola; kan du/dere være så snill og sende den til meg og resten av oss bleke, solsultede trøndere? På forhånd takk.

I morgen skal jeg forresten feste løshåret som jeg selvfølgelig har glemt å sende tilbake, trosse vinden og ha photoshoot ute blant gress og strå. Høres vel ganske så spennende ut, og det blir det sikkert også. Skal teste vidvinkelfunksjonen på objektivet, for det er noe jeg egentlig ikke kan noe med. Det blir spennende. Nå skal jeg vente i tjue minutter på at Kaj skal komme hjem. Det blir ikke fullt så spennende. Ha en fin kveld!

>