v72323Jeg har nettopp rydda litt på pc'n min, og det er egentlig ganske gøy. Da finner man alltid gamle bilder som er godt å se igjen. Jeg fant dette bildet fra i fjorsommer. Det er tatt på Kreta, og jeg kom faktisk på tredjeplass i en internasjonal fotokonkurranse over nettet med dette bildet. Skryte, skryte. Neida, jeg skal ikke skryte. Jeg liker bildet, men for å være helt ærlig så var det bare flaks. Jeg hadde akkurat kjøpt speilrefleksen, og hadde ingen peiling på hva jeg holdt på med. Manuellinnstillinger hadde jeg så vidt hørt om, så nå irriterer jeg meg bare over hvor mye bedre bildet kunne ha blitt. Arg. Kanskje står både hunden og katten der i oktober også, klare til å bli fotografert?

Nå skal jeg og Kaj ut å gå tur, og etter det skal vi spise soft -is. Jeg har skikkelig lyst på is, og det er vel kanskje ikke så rart med tanke på været. Det er sol i dag også, og sånt blir i allefall jeg både glad og sulten på is av. Ah, soft-is med sjokoladestrø! Nam, nam, nam.

Apropos is. Jeg begynte nettopp å tenke på min første sydentur. Jeg var syv år. Jeg spiste utallig antall is, men det er spesielt en is jeg husker. Det var en is med en leke i bunnen, så det var om å spise opp isen raskest mulig for å få tak i leken. Jeg husker også spesielt godt de gode sitrondropsene som lå i ei skål i resepsjonen, hvor gøy det var å bade i bassenget sent om kvelden, hvor flaut det var å se pappa danse zorba med alle og enhver og selvfølgelig hvor godt det føltes å bade i en sjø som var varmere enn bassenget hjemme. Alle de små detaljene. Alle de små, viktige, huskbare detaljene.
Gamle dager. Jeg savner gamle dager. Om jeg bare hadde fått reist tilbake i tid bare for en dag. Da ville jeg vært på ferie med familien. Om det var på chartertur til Hellas, hyttetur i Danmark eller telttur i Sverige spiller ingen rolle. Jeg vil bare reiste tilbake i tid for en dag, og alt skulle vært som jeg husker det. Det hadde vært skikkelig koselig.

Om du kunne reist tilbake i tid for en dag, når og hvor hadde det blitt?

Forresten. Trykk her om du vil se klipp fra musikalen vi satte opp nå i vår.>

Kaj er verdens beste. Jeg er ikke sikker på om jeg har postet bilde av Kaj før. (?) Uansett. Jeg liker dette bildet, selv om Kaj ser både skremt og skeptisk ut. Kanskje litt kameralei? Jeg skjønner han utrolig godt.

Nå har sola gått ned for en stund siden, og vi har motvillig innsett at det ikke er syden her likevel. Det var syden ei stund, helt til sola forsvant bak trærne. Når den forsvant ble det plutselig veldig kaldt. Kjølig. Ikke sydenkjølig, men Norgekjølig. Eller enda verre: Frøyakjølig. Vi utnyttet heldigvis tiden ute i solen. Vi koste oss med grillmat og gresk tzatsiki, og hver gang jeg lukket øynene, stengte ut den lettgjenkjennelige norske sjølukta og prøvde å lage sirisslyder selv… ja, da var jeg i Hellas. Ett øyeblikk var jeg i syden. I ett øyeblikk satt jeg på en eller annen gresk taverna med overhyggelige kelnere, zorbadans og iskald øl. Ah, hvor jeg gleder meg til oktober. Da skal vi til Hellas. Helt på ordentlig, ikke bare psykisk.

skeptiskkajsnupp

djeeea1234

Nå sitter vi i hver vår stol med hver vår pc. Klokka er litt over ti, og jeg er klar for senga. Jeg er så utrolig trøtt og sliten nå, så jeg tror faktisk jeg sier god natt. Men først må jeg nesten sende en liten hilsen til en jeg er overbevist om at er min største fan. Når man møter mennesker man aldri har møtt før som imiterer utdrag fra nesten alle videobloggene sine… Da snakker vi fan. Hei, Robert! Jeg skal sende autografen jeg vet du har lyst på i posten. Jeg vet du vil ha den akkurat nå, men du får prøve å vente tålmodig i et par dager i hvertfall! God natt alle sammen.>

behindblueeyes1234

I dag skulle jeg hatt SK-tentamen, men jeg er hjemme. Sov dårlig i natt, og jeg føler ikke at jeg kan klare å yte maks på en dag som denne. Likevel må jeg yte. Jeg har minst hundre innleveringer (okei, kanskje ikke hundre) denne uka, og jeg er vel en fast bruker av skippertaksmetoden. Jeg burde vel strengt tatt begynt med innleveringene for lenge siden, men det er lettere sagt enn gjort, spesielt med tanke på russetid og hele pakka. Jeg tror ikke jeg er den eneste, for å si det sånn. Synd jeg aldri gidder å lære.

I dag har jeg blant annet skrevet (i hvertfall begynt på) et kåseri om treningsglede. Det gikk helt fint ei stund, og jeg skreiv som bare det. Plutselig sa det STOPP, og jeg var tom for både ord og ideer. Jeg skjønte etterhvert at jeg trengte avkobling, så jeg redigerte litt bilder. Nå får jeg vel droppe redigeringa, og tvinge meg selv tilbake til skrivinga av det mest fantastiske kåseriet norsklæreren min noen gang har lest. Det er godt med litt selvtillit, selv om den var falsk akkurat nå. Falsk selvtillit er selvtillit det òg. You can't spell “falsk selvtillit” without “selvtillit”. (Misforstå meg ikke. Jeg har ekte selvtillit til vanlig, det er bare akkurat nå at den er falsk.)

Forresten. Har du god selvtillit? Tørr du å ha god selvtillit? Hvorfor/hvorfor ikke?

>

I går laget jeg Smoothie for første gang. Ja, jeg veit at det var på tide. Jeg har selvfølgelig smakt det før, men jeg har aldri laget det selv. Dette på tross av at vi har hatt blender siden jul, minst. Det var altså i går jeg plutselig, etter flere måneder med muligheten, bestemte meg for å lage en av disse berømte Smoothiene. Jeg stod på kjøkkenet, spent og begeistret da jeg trykka på knappen så alt inni der snurret seg rundt til en god og flytende konsistens. Jeg følte lykke av å trykke på knappen. Jeg var i kontroll over denne snurringa. Jeg hadde kontroll over om og når bærene skulle smoothes sammen til en drikkende gjørme. Jeg elsker å trykke på knappen til blenderen. Det er gøy.

smoothie copy

Etter noen minutter med barbarisk bærpining bestemte jeg at smoothien var ferdig. Nå var det på tide å tømme over gusjet (jeg kaller alt som er av den konsistensen for “gusj”) i glass. Jeg løfta på den greia. Hva kaller man det? Mikseren? Jeg løfta i hvertfall det store begeret av mikseren, og rosa guffe (det er det andre ordet jeg bruker om slik konsistens) tøyt ut fra alle kanter. Jeg slengte meg bort til vasken og holdt det over. Jeg var lettere forskrekket. Hvorfor lak blenderen? Den var jo helt ny, eller rettere sagt; helt ubrukt! To glass med smoothie ble fyllt i en fart, og jeg bestemte meg for å reparere dingsen med det samme. Jeg skrudde og skrudde. Plutselig kunne jeg kjenne kald smoothie over hele handa. Jeg hadde skrudd feil vei. Nå lå hele min dyrebare jomfrusmoothie i vasken. (Nesten) alt gikk i vasken, bokstavlig talt. På benken stod to ensomme glass fylt med kald, rosa gugge. Kald, rosa og deilig gugge. Jeg ville ha mer. Jeg har nå funnet ut at jeg også elsker smoothie, og om du ikke blir fristet av dette glasset kan du bare komme til meg så skal du få slikke opp Smoothien fra vasken.

>

Photoshoot er alltid gøy, selv om det bare er med meg. Selv om det er ganske så selvsentrert å poste alle disse bildene av meg selv, og kanskje har ingen av dere interesse av å se så mange bilder av meg heller. Likevel poster jeg dem, rett og slett for at jeg syns de ble ganske kule. (Det må vel være lov å si, uten å høre oppblåst ut?)
Utrolig morsomt å lage reklamer. I dag var det den nye parfymen min som fikk gjennomgå. Utrolig god parfyme, forresten, det må sies. Kjøpte den på taxfree, og ja; jeg vet at den er gammel. Jeg har hatt den flere ganger før, men jeg blir rett og slett ikke lei av den. Den lukter så…så meg.

Jeg må bare få klage litt på blogg.no også. Utrolig irriterende at det tok hele to timer før jeg kunne laste opp bildene. Vel, nå er de her, og nå skal jeg legge meg. Natta.
dreaparfymereklamedreaescadatffdjeaogbamsendreadrea1234
dreamedbrillerdrea89

>

(Overskrifta er på grunn av en Kaizersplakat som hang på Vega.)

Da har vi kommet oss hjem fra Køben. Jeg er trøtt, utmattet og sulten, så hvordan jeg skal klare å lage et godt innlegg nå aner jeg ikke. Jeg prøver likevel, for jeg er sikker på at om jeg utsetter det kommer det nok til å bli utsatt helt til i morgen – og det vil jeg ikke. At jeg er trøtt, utmattet og sulten er vel kanskje ikke det største problemet heller, faktisk. Det største problemet er hvordan jeg skal angripe dette innlegget. Det er virkelig vanskelig å skrive om en slik helg. Ikke for at den har vært så kjedelig at det ikke er noe å skrive om, men tvert i mot. Jeg er sikker på at innlegget kunne blitt så langt at bare jeg selv hadde gidda å lest hele, men jeg skal prøve å beherske det siden jeg gjerne ønsker andre besøkende enn meg selv.

Først må det sies at jeg har hatt min første vårdag. Været i Køben var fantastisk. Jeg gikk faktisk i t-skjorte hele dagen. Sol, varme og shopping er ikke akkurat så veldig ille, selv om føttene mine tidlig sa i fra om at de ikke ville være med på noen lang og hektisk dag. Føttene hadde selvsagt ikke noe de skulle ha sagt, og det ble en lang dag med mye gåing. Bilder av mine kjøp kommer i morgen.
På min første vårdag sier det seg (nesten) selv at soft-is er et must. Jeg og Kaj sto derfor i ei enormt lang kø for å få de etterlengta soft-isene våre. Vi var tydeligvis ikke de eneste som forbinder sol med soft-is. Legg spesielt merke til at jeg spiser soft-is med hele ansiktet. (Se nesen.)

kajogdrea
meriskbenhavndreaogkajmedis

Etter en lang dag med shopping ble det altså Kaizerskonsert. Jeg skal ikke skrive langt om dette, for det er faktisk umulig å beskrive Kaizerskonserter. Det var fantastisk bra, som alltid, og jeg må bare få sagt at Geoff Berner er utrolig bra som oppvarming. Morsom mann med morsom musikk. Så, over til Kaizers: det er faktisk rart at jeg har stemme igjen etter en slik konsert, men det har jeg altså. De åpna med Maskineri og avslutta med Die Polizei, og jeg tror jeg snakker helt sant om jeg sier at jeg sang nok for alle Kaizersfans som ikke var på konserten. Jeg gjorde i allefall mitt beste.

janovefinere
helgewoohookaizerskonsert
geirogjanoveyourturnjanoveogtnna

Bildene sier ikke nok om hvor fantastisk denne konsertopplevelsen var, men jeg filma heldigvis litt også. Lyden ble overraskende bra, noe som fikk meg til å irritere meg over at jeg ikke filma mer. Har planer om en liten, kort videoblogg, men da må jeg først få snudd filmen. Jeg filma nemlig feil vei. Noen som vet noe om dette?
Til så lenge kan dere misunne meg ved synet av disse bildene jeg tok med det nye kameraet mitt. Gud, hvor jeg savna speilreflekskameraet mitt, men bildene ble for all del ikke så verst. Mange av de ble faktisk ganske kule. Jeg skulle ønske jeg hadde pressekort. Jeg skulle ønske det var meg som løp både foran og bak scenen og trykket febrilsk på et speilreflekskamera. Jeg vil, jeg vil!


UPDATE: Jeg fant ut hvordan jeg roterer filmer. Jippi!

>

blomstermedreammeFørst vil jeg bare innrømme at det ikke er internett som har ødelagt bildekvaliteten på dette bildet; det klarte jeg fint selv. Du skjønner, med nytt kamera og greier var jeg så oppspilt at jeg glemte å stille ned ISO-innstillinga før jeg tok bilder ute – og jeg oppdaga det selvfølgelig nå. Nå som jeg har lagt inn bildene og ligger henslengt på sofaen. Typisk. Vel, jeg gleder meg til det vokser mange fine, fargerike blomster ute. Da skal jeg ta nye bilder, og da skal jeg huske å stille inn kameraet helt rett. Det lover jeg meg selv.

Så, over til mottoet “Ut på tur, aldri sur”. Jeg og Kaj klarte den biten fint. Det var verre med Sala, som her på bildet sikler etter en katt. Jeg vet ikke helt om sur er det rette ordet akkurat, men hun var nok litt…ivrig? Litt…bøllete? Litt…irritert? Jeg vet ikke. Sala er en luring.
Apropos luring. Nå jeg bare fortelle en liten hundehistorie, og jeg lover at det er det siste jeg skal skrive om dyr på lenge. Sala er litt typisk blond og dum, egentlig. Litt lik meg får jeg høre, men jeg skjønner virkelig ikke hvorfor. Tilbake til historien: jeg og Sala var ute og jogget en dag for lenge siden, og vi jogget forbi bussplassen. Der sitter det et par mennesker og venter på bussen. Nysgjerrig som Sala er følger hun menneskene med blikket samtidig som hun løper videre. Det betyr at hun ikke ser helt hvor hun løper, så plutselig: PANG! Sala krasjet hodet inn i en stolpe. Hun satte seg på rompa og ristet forskrekket på hodet, før hun tok seg igjen og tasset videre. Jeg kunne ikke la være å legge merke til to fnisende tilskuere fra bussplassen.

Nok dyreprat. Forresten, når jeg tenker meg om; nok prat, rett og slett.
Skal bare (jeg heter Albert Åberg) fortelle litt om hvorfor jeg liker tentamener så godt som jeg faktisk gjør. Jeg liker tentamener på grunn av at tentamener = veldig korte dager. To-timersdager, for å være nøyaktig. Er det noe å ikke like? Hvilken levende, oppegående og smart person sier nei takk til en to-timersdag? Ikke jeg. Jeg sier hurra! Jeg sier jippi! (har tenkt mye over ordet “jippi” siden jeg skreiv det i forrige innlegg, og konklusjonen er at det er et utrolig rart ord. Jippi? Jeg syns det er litt rart.) Finnes det ingen politiker der ute som vil innføre tentamener hver dag? Om det gjør det så får du min stemme. Lett.>

Kaffe og PacManKake. Farlig fælt og farlig godt. Dette er to av mine fiender. Gulkaken (her i PacMan-form) er min fiende på grunn av den utrolig gode smaken. Når det kommer til denne kaka er jeg kakemonster. Skikkelig kakemonster. Kaffe derimot. Jeg er absolutt ikke noe kaffemonster. Jeg hater kaffe. Jeg blir aldri voksen nok til å like kaffe, selv om jeg febrilsk prøvde å presse i meg en kopp da jeg var fjorten, bare for å virke voksen. Utrolig dumt gjort. Tror jeg var kvalm i flere timer etterpå. Jeg hater kaffe. Jeg hater iskaffe. Jeg skal aldri lære meg å drikke kaffe, og jeg skal aldri presse i meg en kopp bare for å virke voksen igjen. Aldri.

Hva av mat liker du kjempegodt? Hva liker du absolutt ikke?
kaffeogkake1234

Forresten. Jeg bil bruke dette ellers så fine blogginnlegget, med bilde av kake og greier, til å ytre noen meninger. Siden jeg er så godt i gang med å fortelle at jeg ikke liker kaffe har jeg bestemt meg for å fortelle om fler ting jeg ikke liker. Ting som irriterer meg smått. (jeg irriterer meg aldri stort over småting, men jeg kan irritere meg smått over dem. Det er da lov?)
For det første: jeg liker ikke å få kommentarer som ikke har noe med bloggen min eller innlegget å gjøre. Om du skal skrive “takk for kommentaren” eller noe lignende kan du for guds skyld skrive det i din egen blogg (da får du fler kommentarer også, tenk på det.) Slike kommentarer blir slettet på min blogg. Om du ikke finner noe du syns er bra nok til å kommentere på bloggen min skal du få slippe. Ingen kommenteringstvang her. (Føler meg litt slem nå, så jeg må nesten si unnskyld i parentes. Unnskyld. Det er ikke meningen å virke kvass.)
Jeg svarer altså på spørsmål jeg får i mitt eget kommentarfelt, for det ønsker jeg at andre skal gjøre. Da må dere dessuten komme tilbake til bloggen min for å få svar. Det er vel ikke så dumt. Markedsføring, dere. Markedsføring.
For det andre. Jeg liker ikke overlegne bloggere. Jeg liker ikke bloggere som forventer å få kommentarer når de ikke kommenterer på noen blogger selv. Svelg stoltheten deres, vær så snill. Du blir ikke mindre stjerne av å gi en kommentar eller to. Det tar det to sekunder å skrive en liten kommentar, og kanskje to til for å poste den. Det har du vel tid til?
For det tredje. Ikke overdriv videoblogginga. Videoblogger trekker selvfølgelig fler lesere, men om du poster fem hver dag mister du nok den virkningen. Man skal ha noe å glede seg til, ikke sant?

>

annececiliedjeaogandrea

Da er altså musikalen ferdig. Helt ferdig. Det er faktisk litt trist, selv om jeg fra nå av ikke har lange onsdager på skolen lenger. Nå slutter jeg tidlig på onsdager, og godt skal vel det bli. Likevel er det trist. Jeg vil opptre mer! Det var morsomt. Trodde ikke jeg var av typen “jeg-syns-det-er-morsomt-å-stå-på-en-scene”, men det er jeg altså. Se, jeg har til og med lært noe om meg selv! Ikke ille.

Her kommer bilder fra festen. Jeg var der visstnok ikke så veldig lenge, men lenge nok til å ta mange, mange bilder. Og, om du skulle være interessert i å se deler av musikalen kan du bare trykke her. Jeg er med på alle scenene.Først kan du se meg ganske langt til venstre. Så kan du se meg danse litt bak der, og du kan også se meg stå helt til høyre på slutten. Jeg har på dongeriskjørt, svart gensergreie, converse og svart caps. Feel free til å kommentere dansinga mi! Jeg er flink.

>

Hadde ikke planlagt sein onsdagsblogging, men det var før denne lille krabaten dukka opp på stuegulvet. Ja, jeg er klar over at det er litt drastisk å ty til en hammer for å drepe en edderkopp, men jeg er sikkert ikke den eneste som hater å skvise en svær edderkopp mellom fingrene i et dopapir. Den lille “plopp”-lyden av knust edderkopp er mer enn hva jeg kan tåle. Det må sies at denne edderkoppen var større enn den ser ut på bildet.

svarthvit

Hva forventer du? Den var stygg.>