Ulempen med å være utslitt dagen derpå er at man ofte sover midt på dagen. Jeg sov lenge, tydeligvis litt for lenge. Jeg la meg kanskje litt tidlig også. Vi var i seng litt over ni, og nå er jeg altså supervåken. Jeg får ikke sove, men jeg vil sove. Det er utrolig irriterende. Jeg hater å ikke få sove når det er det jeg har lyst til å gjøre for alt i verden.
Nå sitter jeg altså her og gjør ingenting i stedet for å sove søtt i senga. Jeg bruker vanligvis å bli veldig trøtt av å gjøre ingenting, men nå fungerer ikke det heller. Nå fungerer ingenting. Jeg får rett og slett ikke sove.

Bildet er for all del ikke redigert. Okei, bittelitt kanskje. Det på grunn av mitt sminkeløse ansikt. Ikke at jeg skjemmes over hvordan jeg ser ut, men close-up såpass seint blir litt vel mye.

Mens jeg sitter her med vidåpne øyne og bare venter på at trøttheten skal finne meg (eller at jeg skal finne trøttheten), begynner jeg å tenke på hvor mange av «leserne» mine som har blogg selv. Jeg hater å si «leserne mine». Da virker jeg så…vitktig, og til og med til høy på pæra. Det er jeg ikke. Leserne «mine»? Dere er da for all del ikke mine. Vel, vel. Nå får jeg bare kalle dere det (hater å si «dere» også. Det gir meg samme ekle følelse.), og dermed syns jeg alle (jeg trenger vel ikke nevne at jeg ikke liker å bruke «alle» heller) svarer på disse spørsmålene. Det bør dere gjøre for at…tja. Jeg vet ikke. For det første for at jeg er svært nysgjerrig, og for det andre… jeg fortjener det. Du kan selvfølgelig være anonym om det gjør det lettere for deg.

Hvor ofte er du innom bloggen min? Hvor i landet bor du? Har du blogg selv? >

… enten om det er i fylla eller på en helt vanlig mandagsmorgen. Mennesker uten sosiale antenner burde skytes. Mennesker som får seg til å tro at det er lov å tafse på puppene mine når som helst burde skytes. (Kaj, du har selvfølgelig lov, og du skal aldri skytes.) Menn som drar opp skjørtet mitt bare for å få et glimt av den enormt deilige rompa mi burde skytes. Mennesker som ikke skjønner at jeg spøker når jeg egentlig er hysterisk morsom burde skytes. Mennesker som ikke ler av vitsene mine burde skytes. Og, selvfølgelig; fyllesyke burde skytes.

>

Smilende egg og sur kopptue? Kveldsmat. Smilende egg, som forresten kanskje ble i overkant smilende, på rundstykker. Det var også mangel på papir på kjøkkenet, så da ble det til at jeg tørket fingrene på ei kopptue. Ei kopptue jeg i etterkant fant ut at var ganske så sur. Ugh. Derfor tittelen, og det var Kaj som kom på det. Ikke jeg. Synd å si det, men så oppfinnsom var jeg ikke i dag.

Nå gleder jeg meg så fryktelig mye til sydenturen i oktober at jeg nesten ikke klarer å vente. Jeg får faktisk ikke til å beskrive hvor mye jeg gleder meg. Det kribler i magen min når jeg tenker på sol, strand, gresk mat og nærmere førti varmegrader.
Dette vet du sikkert, men trykk på bildene for å se dem større.

Dette er nok en gang bilder fra Kreta i fjor, og jeg hadde selvfølgelig ikke peiling på hva jeg gjorde. Jeg liker kanskje spesielt bilde nummer en, for der ble lyset så fint. Takk, flaks! Bilde nummer to er nok veldig typisk, og bilde nummer tre er rett og slett dårlig. Det er dårlig fokus, blasse farger og ja… det er ikke særlig bra. Likevel frister den fantastiske sjøen meg, og dermed poster jeg bildet. Jeg gleder meg, jeg gleder meg!
Hva skal du gjøre i sommerferien?
>

Over natten har jeg fått verdens største tannkjøttbetennelse. Okei, den har verken kommet over natten eller er den største i verden, men jeg har tannkjøttbetennelse. Det kan jeg vel bare takke meg selv for. Jeg har aldri vært særlig flink med tanntråd, og det resulterer selvfølgelig i vondt og blodig tannkjøtt. Nå ser det ut som at jeg har verdens største tannkjøttglis også. Tannkjøttet mitt synker nemlig nedover når jeg har betennelse. Irriterende, for nå skal jeg ikke smile til noen. Ja, jeg er faktisk så forfengelig, og jeg vet det selv også. Det er tåpelig. Skikkelig, skikkelig, skikkelig tåpelig. (Jeg kommer selvfølgelig til å smile likevel. Det er vanskelig å la være.)

Jeg er forresten alltid kjempetrøtt om morgenen, men jeg har aldri vært morgengretten. Til og med mamma sier at jeg er glad og søt om morgenen. Om man er morgengretten hjelper det antagelig ikke at en mamma eller pappa står og synger «god morgen, alle sammen!» med en overentusiasme ingen vet hvor kommer fra. Jeg kan skjønne at mange blir lettere irriterte av det, men for min egen del blir jeg bare glad. (Beklager, mamma, men det kan kanskje ha noe med sangstemmen din å gjøre?) Jeg liker å starte dagen med glade mennesker rundt meg, jeg.

Jeg er alltid glad om morgenen. Mitt problem er at det alltid er en kamp å komme seg opp av senga. Jeg liker å sove, så å stå opp klokka halv sju frister aldri. For å gjøre den kampen lettere har jeg nå lagt en plan. Jeg skal drikke et glass vann rett før jeg skal legge meg, og forhåpentligvis våkner jeg ikke midt på natta av det. Forhåpentligvis er jeg veldig tissatrengt når jeg våkner, slik at jeg bare må løpe ned trappa og inn på do. Smart, hæ? Jeg syns det er genialt. Håper bare ikke det slår feil. Det frister ikke å våkne to timer før jeg egentlig må.

Er du morgengretten? >

I dag har jeg og Kaj vært sammen i ett år. Ett helt år. At han har holdt ut med meg er et under. Ikke for at jeg er kranglete, bitchy eller irriterende. Det er jeg ikke. Vel, irriterende kan jeg nok være. Jeg er irriterende rotete, irriterende distre og irriterende sta. Likevel har han holdt ut med meg i ett helt år. Fantastisk. Det blir spennende å se om han holder ut lengre, men det tror jeg faktisk. Ikke for å være innbilsk eller noe, men det tror jeg virkelig. Kanskje spesielt med tanke på at vi enda ikke har hatt en eneste krangel. Noen sier det er sunt å krangle, jeg sier det er sunt å la være.♥

Nå holder jeg på å oppdaterer layouten her på bloggen. Har hatt dette ganske lenge nå, så det er vel på tide med en ny oppdatering. Ny lauout kommer altså i nærmeste fremtid. Problemet er at jeg ikke er noe særlig flink til å lage kule bakgrunner. Det ser utrolig teit ut. Likevel vil jeg ha en ingen alle andre har. Vanskelige greier. Vel, jeg skal ikke gi meg med det første. Det gjør jeg aldri. Men, nå tror jeg at jeg skal tilbringe litt tid med min superkjæreste på ettårsdagen vår. Jeg har forresten ikke kjøpt noen ettårsdagsgave til han. Jeg har aldri helt forstått greia med det. Jeg regner med at mange av dere blir sjokkerte nå, men jeg føler ikke for å gi/få gave på slike dager, jeg. Gaver hører med til bursdag og jul. Så sånn er det.
Gir dere gaver på slike kjærestemerkedager?

UPDATE: nå har jeg ordnet ny layout. >