Å skape andres livshistorier på bussen.>

Vi sitter på bussen. To bønder i Trondheim. Meg og Kaj. Mennesker stiger på, og jeg legger merke til ei jente. Hun er pen, og jeg tenker med ett at hun er kul. Hun er slank og velkledd, og har all grunn til å være selvsikker. Jeg tenker ikke mer på jenta eller førsteinntrykket jeg fikk av henne, men to sekunder senere kommer samme jenta fram i bussen igjen. «Denne går til sentrum, sant?» spør hun bussjåføren usikkert. Ja, det gjør den, tenker jeg. Det står SENTRUM med store bokstaver på den, gjør det ikke? Med ett har førsteinntrykket mitt av jenta forandret seg. Nå er hun ikke lenger den selvsikre, pene jenta. Hun er den usikre, den som andre kan se ned på, den som unnskylder sin eksistens. Nå er hun den jeg ler litt av. Hun er den ensomme, den depressive.

Det er da jeg begynner å tenke på hva jeg nettopp har gjort. Jeg har skapt historier jeg ikke vet om er sanne. Jeg har skapt et helt liv for et ukjent menneske, just like that. Det er sånt jeg gjør. Ser på mennesker, og tror jeg kan lese hele livshistorien deres ut av ingenting. Jeg skaper usannheter og løgner om mennesker jeg overhodet ikke kjenner. Heldigvis vet de ikke hva jeg tenker. Heldigvis vet jeg ikke hva andre tenker når de ser meg. For ja, den tanken har slått meg. Det kan da umulig bare være jeg som gjør sånt. Noen på den bussen tenkte garantert tanker om meg også. Ut av førsteinntrykk. Ut av utseendet. Ut av ingenting. Hjelp. Kanskje jeg bare skal slutte med det? Eller kanskje jeg skal kalle meg ei spåkone, skape fremtidshistorier i stedet for fortidshistorier, og heller ta penger for det?>

To kjøp fra i går.>


Nye sko fra Økonomi Sko til 399 kr, veske fra HM til 129 kr (tror jeg.)

Da har jeg begynt pakkinga for fullt. Min del av kofferten er allerede full, og det er før jeg har begynt med skoene. Skoene, dere. Skoene. På shopping i går ble det to nye par på meg. Jeg klarte ikke dy meg. Begge parene er hvite. Det ene ser dere på bildet over, og det andre får dere nok se i løpet av de neste fjorten dagene. Skoene skal nemlig være med til Kreta sammen med resten av klærne jeg kjøpte. Kommer med andre ord til å bli mange outfitbilder fremover! Ikke bare er det gøy i seg selv, men da kan det også bli vanskelig å skjule magen som nå plutselig er blitt stor. Det vil si at dere kommer til å få se magen min. Gravidmagen min. Skummelt! Rart å plutselig ha en svær mage som er umulig å holde inn. Spennende og rart. Men, nå må jeg stikke! Spise, så jobbe!>

Fallen leaves on the ground.>

Da har vi altså kommet oss vel hjem fra Trondheim, mange tusen kroner fattigere. For ja, det ble (overraskende nok) masse shopping. I hvertfall på meg. Alt Kaj har med hjem er ei t-skjorte. Jeg har…jeg vet ikke. Jeg har ikke sett over det enda, men det er ganske mye. Jeg får nesten dårlig samvittighet over å ha brukt så masse penger. Trodde shopping skulle fungere motsatt, jeg?

Uansett. Fant dette fine bladet i Trondheim. Det finnes sikkert sånne fine blader her hvor jeg bor også, men ikke rundt huset vårt. Dermed tok jeg med to slike fra byen, og hadde photoshoot med en gang jeg kom hjem. Ble endel stilige bilder. Jeg elsker høstbilder, og tenkte det var på sin plass før jeg drar til varmere strøk for å bli brun. (Jeg skal prøve å ikke nevne det mer nå, men…det blir så deilig!) Ah, nå skal jeg legge meg ned på sofaen og gjøre ingenting. Utrolig hvor mye krefter man bruker på en hel dag med shopping. Jeg blir i alle fall veldig sliten av det. Ha en fin kveld!

>

Stress, stress, stress.>

Åh, jeg stresser sånn. Det er bare fire dager til vi drar til Kreta, og jeg bør gjøre ferdig to innsendingsoppgaver før den tid. Nå har jeg nettopp vært på jobb også. Så er det den berømte pakkinga. Jeg er så dårlig på å pakke. Jeg får aldri med meg det jeg vil, og jeg tar alltid med for mye. Nå skal vi faktisk være borte i to uker, så nå trenger jeg antagelig mer enn jeg får plass til i kofferten. I morgen tidlig drar vi til Trondheim for å shoppe noe av det som trengs. En bikini for eksempel. Puppene mine har forlengst blitt for store for den gamle (woho!), og magen begynner å presse på bikinibuksa også. Det med at magen har begynt å vokse er egentlig ganske spennende, og at puppene har vokst enormt er absolutt ikke noe jeg klager over. Hihi.

Nå skal vi spise middag, for det har vi ikke rukket før i dag. Gleder meg til shopping i morgen! Men, først vil jeg komme med et tips. Jeg vil anbefale absolutt alle til å se Black Books. Black Books er en fantastisk morsom tv-serie med fantastiske skuespillere. Du kan se et klipp her. Det er helt fantastisk. Seriøst. Trust me! Jeg har likt den utrolig lenge, men det var ikke før i dag jeg kom på å nevne den her.SE DEN! So long.>

Å skille mellom drøm og virkelighet.>


Nye sko. Love them! Skoene skuffet absolutt ikke. Varme, gode og deilige! Utrolig behagelige også, og de har dessuten innebygd hæl. Smarte greier.

Av og til drømmer jeg noe som virker så virkelig at jeg ikke vet om det er drøm eller ikke. Det er forvirrende. Det er greit når man drømmer om romvesener, onde makter eller skumle monstre som skal drepe seg. Da vet man at man har drømt. De fleste av oss, i alle fall. Det er verre når man drømmer om helt hverdagslige ting som for eksempel en samtale med mamma. Da kan det være vanskelig å vite om det faktisk er en ekte samtale jeg husker, eller om det er en samtale fra en drøm. Derfor kan det hende at jeg repeterer meg selv en god del ganger. På den måten blir jeg kanskje misforstått. Mange mener jeg er glemsk, men det er jeg ikke. Jeg er ikke glemsk. Jeg har bare vanskeligheter med å skille mellom drøm og virkelighet. Om det er bedre eller ikke, får være noe å tenke på. Poenget er: det er ikke alltid like lett å vite hva man faktisk har gjort, sagt eller tenkt, og det kan være svært forvirrende. Æsj, nå er jeg forvirrende også. Skoene er heldigvis virkelige.

>

I like sundays.>


Nam! Og ja; jeg søler med melis. Det er kult.

I dag har jeg bakt boller. Jeg er egentlig ikke så veldig flink til å bake boller, for bollene mine blir alltid harde og tunge. Jeg lager boller som bare kan spises når de er nystekte, og det er ganske teit i grunn. Hvem orker vel å spise femten-tjue boller med en gang? Ikke jeg. Men, i dag bakte jeg de mest perfekte bollene. Jeg kødder ikke. De er nesten så gode at jeg vurderer å selge dem! De er myke, lette og luftige. Om du syns jeg høres stolt ut nå, så har du helt rett. Jeg er stolt. Jeg har til og med lagd nugattiboller. Kreativ, hæ?
Tilleggsopplysninger med liten skrift: det var egentlig bare flaks. Jeg måtte på jobb, og dermed måtte jeg la deigen stå til heving i over to timer. Det har jeg aldri tålmodighet til ellers, og det er vel kanskje forklaringen på harde, tunge boller? Tålmodighet er noe jeg ikke behersker særlig godt, og uheldigvis for meg er det tydeligvis nøkkelen til god gjærbakst.

Forresten. I går fikk jeg en gladmelding på kommentar. Jeg fikk nemlig høre at jeg hadde fått en bloggpris borte hos Esquil. Jammen var ikke det rett. Bloggen min ble kåret til Trøndelags beste blogg! Må si jeg ble litt stolt av det også. Utrolig morsomt! :) Ta en titt innom Esquil. Så! Nå skal jeg spise boller og se tv. Hejdå!>

It keeps me warm.>

Ny lue fra H&M Herre, 98 kr.

I går fikk jeg denne herlige lua i posten. Den er kjøpt på H&Ms herreavdeling, og om jeg ikke husker helt feil så koster den 98 kroner. Deilig høstlue! Hadde egentlig planlagt å ta disse bildene ute sammen med fargerike blader, for det hadde blitt veldig, veldig fint. Været stoppet meg dessverre i dag. Det pøser ned, og det blåser virkelig ille. Det var storm i natt, og er vel ikke langt unna det nå heller. Derfor droppa jeg den ideen. Får ta det senere en gang. Høstbilder skal det i alle fall bli.

Nå skal jeg stikke på butikken, men viktigere; jeg skal hente de fantastiske skoene mine på postkontoret. Krysser fingrene for at de passer! De passe. Ha en fin dag!

>

Hair-repair.>

I dag fikk jeg en mengde produkter fra Wella i posten, og disse skal selvfølgelig testes. Jeg har egentlig aldri funnet en hårserie som passer perfekt for meg. Ikke enda. Jeg har brukt endel gode hårkurer og slikt, men jeg har ingen fast shampoo eller balsam jeg bare ha. Jeg bytter hele tiden, så det skal bli gøy å finne ut om Wella kanskje kan være noe jeg vil anbefale. Etter at jeg har kommet hjem fra Kreta, kommer jeg tilbake til disse produktene. Da vil jeg fortelle hva jeg mener om dem. Syden må vel være det perfekte sted å teste hårprodukter på. Klor, sol og sjøvann er ikke akkurat pleiende for håret… Åh, nå er det bare ei uke igjen til vi drar! Håper virkelig jeg får pent hår nå, altså! So long!

>

Bare en liten kveldsoppdatering.>

Tenkte bare jeg skulle nevne at jeg er 21 uker på vei i dag. Hurra! Rart hvor mye hver uke betyr for tiden. Hver uke er et stort steg mot noe jeg gleder meg utrolig til. Noe jeg virkelig vil. Hver uke er en milepæl, og jeg er like glad hver torsdag. Ikke for at Torsdagskvelden er tilbake, for det driter jeg egentlig i, men for at jeg er en uke nærmere noe stort. Snart er det bare fire måneder igjen til jeg ligger på et eller annet sykehus og roper høyt. Vel, om jeg kommer til å rope høyt vet jeg vel ikke. Time will show! Spennende er det uansett.

Uansett. Det var utrolig gøy å se hvilke navn dere liker, og hvilke navn dere ikke liker så veldig godt. Jeg vet i alle fall hvilke navn jeg liker, og heldigvis er mitt favorittnavn nummer èn nevnt svært lite. Vi velger å unngå de mest populære navnene, selv om mange av dem er nydelige. Må være kjedelig å være Emma nummer fem i klassen. Dessverre vil jeg ikke røpe hvilket navn det er jeg liker så godt. Kanskje litt teit, men jeg føler jeg vil holde det for meg selv. (Nesten, i hvertfall. Noen venner og litt familie vet selvfølgelig om det.) Bare i tilfelle vi faktisk kommer til å bruke det. Man vet aldri. Kanskje passer det perfekt, kanskje passer det ikke i det hele tatt. Navnet jeg tenker på er et jentenavn, så det blir litt teit å bruke det om det skulle vise seg å være en gutt inni magen min for eksempel. Hihi.

Nå skal jeg faktisk snart legge meg. Jeg er trøtt ikveld, og dessuten røyk jeg ut av pokerturneringa etter omtrent fem minutter. Man må satse for å vinne, men i dag vant jeg dessverre ikke. Vel, vel. Sånt som skjer. Dessuten er det ingenting gøy på tv i kveld, og jeg føler ikke for å se Sex and the City for hundrede gang heller. Så da sier jeg bare nattinatt. >

Navn er spennende.>

Etter at jeg ble gravid har jeg ofte tenkt på navn. Det finnes så utrolig mange navn å velge i, og det er helt fantastisk å tenke på at jeg skal være med på å bestemme hva et menneske skal hete. Det er snakk om å bestemme et navn som skal bæres i et helt liv, dere! Det er opp til meg og Kaj. Bare oss. Vi får bestemme! Det er utrolig spennende. Selv syns jeg det er veldig vanskelig å finne navn jeg liker så godt at jeg vil kalle barnet mitt det. Dermed trenger jeg hjelp. Ikke hjelp til å bestemme, men jeg vil gjerne høre hva dere mener er fine navn, og hva dere mener er stygge navn.

Dermed spør jeg: hvilke navn er fine, og hvilke navn er mindre fine? Både gutte-og jentenavn! Vi vet jo ikke hvilket kjønn det er enda, så det kan være interessant å høre synspunkt på begge deler. Kjør!

>