>
Kameraet mitt.>
Av redigeringsprogram har jeg Photoshop CS3.
>
Bilde nummer to.>
Nå sitter jeg på hotellrommet, alene. Kaj kjører go-cart. Jeg fikk selvfølgelig ikke kjøre, for sånt er tydeligvis for farlig for både meg og magen min. Typisk. Vel, jeg koser meg likevel. Jeg hører på Tori Amos i halvsøvne, og spiser greske druer. Fryktelig hvor trøtt jeg plutselig ble også. Tror faktisk jeg må ta en liten siesta nå, så jeg ikke sovner klokka før klokka åtte i kveld. Da forsvinner jeg antagelig inn i drømmeland straks, så vi snakkes seinere. Ha en fin dag da, dere!
>
The first photo.>
Litt overskyet i kveld, faktisk.
>
It’s all in the eyes.>
Nydelige, greske katter.
Men, nå skal ikke jeg fortsette med kjedelig katteprat. I kveld skal jeg og Kaj ha photoshoot på stranda, så i løpet av kvelden kommer det antagelig bilder av meg også. Jeg har vært litt kamerasky de første dagene her nede, jeg. Må innrømme at det er uvant å se magen vokse seg større for hver dag som går. Jeg føler meg ikke helt superattraktiv enda, men det blir vel. Jeg er bare nødt til å bli vant til hele greia. Sånt tar litt tid. Det er ikke små forandringer det er snakk om. Men, i kveld blir det som sagt bilder. Jeg har nemlig med stativ og hele pakka, så skal nok få til noen fine bilder i løpet av solnedgangen. Håper i alle fall det. Har heldigvis mange kvelder og solnedganger igjen før vi drar hjem. Det er altså ingen grunn til å stresse med «de perfekte bildene». Jeg har god tid.
Nå skal jeg slappe av litt på senga før jeg orker meg ut en tur i sola igjen. Vi snakkes!
>
Kjæresten min er kjekk med hatt og skjegg.>
Kjæresten min er superkjekk med hatt og skjegg.
Nå må jeg stikke. Mennesker venter på meg, og jeg kan ikke si «bare vent litt» fler ganger nå. Det er oppbrukt for lenge siden, så ha det bra!
>
Just a perfect day.>
Nå skal jeg legge meg. Klokka er halv tolv her, og jeg er altfor sliten til å skrive godt. Må selvfølgelig også lade opp batteriene før en ny dag med sol, tjueni varmegrader og bading. Greit å komme seg ganske tidlig i seng, for jeg er ikke den som ligger på hotellrommet hele morgenen. Jeg er den som våkner klokka ti over åtte for å være først på stranda, selv om at det selvfølgelig aldri skjer. Jeg våkner ti over åtte, men sovner like lett igjen. Dermed skal jeg legge meg nå, så jeg slipper å sove bort halve morgendagen. Men, først må jeg komme med et råd. Aldri, aldri, aldri, ALDRI glem å smøre vristen med solkrem. Jeg har fått pølseføtter av dimensjoner. Og det gjør vondt. Natta!
>
Update!>
På grunn av at vi ikke fikk til nettet før nå, kommer gårsdagens innlegg nå. Det vil altså bety at jeg kommer tilbake senere i dag, med bilder og hele pakka!
Dette innlegget er skrevet i tretida i går, altså søndag.
Pakket og klar for Kreta.>
Nå er det ikke lenge til jeg skal på jobb, og deretter kjører vi rett til Trondheim. Drar ganske seint i morgen, og er ikke fremme på Kreta før 10-tida. Dermed blir det ikke noe blogging fra meg før på søndag. Da kommer det oppdatering fra varmere strøk. Muhahaha! Vel, dere får ha en fin helg, og ønsk meg god tur! Ha det!
>
Å skape andres livshistorier på bussen.>
Vi sitter på bussen. To bønder i Trondheim. Meg og Kaj. Mennesker stiger på, og jeg legger merke til ei jente. Hun er pen, og jeg tenker med ett at hun er kul. Hun er slank og velkledd, og har all grunn til å være selvsikker. Jeg tenker ikke mer på jenta eller førsteinntrykket jeg fikk av henne, men to sekunder senere kommer samme jenta fram i bussen igjen. «Denne går til sentrum, sant?» spør hun bussjåføren usikkert. Ja, det gjør den, tenker jeg. Det står SENTRUM med store bokstaver på den, gjør det ikke? Med ett har førsteinntrykket mitt av jenta forandret seg. Nå er hun ikke lenger den selvsikre, pene jenta. Hun er den usikre, den som andre kan se ned på, den som unnskylder sin eksistens. Nå er hun den jeg ler litt av. Hun er den ensomme, den depressive.
Det er da jeg begynner å tenke på hva jeg nettopp har gjort. Jeg har skapt historier jeg ikke vet om er sanne. Jeg har skapt et helt liv for et ukjent menneske, just like that. Det er sånt jeg gjør. Ser på mennesker, og tror jeg kan lese hele livshistorien deres ut av ingenting. Jeg skaper usannheter og løgner om mennesker jeg overhodet ikke kjenner. Heldigvis vet de ikke hva jeg tenker. Heldigvis vet jeg ikke hva andre tenker når de ser meg. For ja, den tanken har slått meg. Det kan da umulig bare være jeg som gjør sånt. Noen på den bussen tenkte garantert tanker om meg også. Ut av førsteinntrykk. Ut av utseendet. Ut av ingenting. Hjelp. Kanskje jeg bare skal slutte med det? Eller kanskje jeg skal kalle meg ei spåkone, skape fremtidshistorier i stedet for fortidshistorier, og heller ta penger for det?>
- Nyere innlegg
- 1
- …
- 273
- 274
- 275
- 276
- 277
- 278
- 279
- …
- 307
- Eldre innlegg