Selvtillit, båt, kåseri og stress.>

Siden jeg spurte dere om dere har god selvtillit, føler jeg nå for å svare på spørsmålet selv også. Ja, jeg har god selvtillit. Veldig god, faktisk. Jeg kjenner meg selv utrolig godt, så jeg har på en måte ikke så mye å være usikker på. Jeg vet hvem jeg er, og er fornøyd med det. Jeg orker ikke leve et helt liv og ønske at jeg er en annen. Det blir for…kjipt. Jeg har selvfølgelig feil og mangler som til tider irriterer meg, men sånn helt generelt er jeg rimelig fornøyd. Det kunne vært mye verre. Nå skal jeg ikke komme med eksempler, for det er slemt. Jeg er ikke slem.

Nå sitter jeg på båten på vei til Trondheim. Jeg sitter faktisk å skriver på det tidligere omtalte kåseriet. Kåseriet jeg egentlig skulle bli ferdig med i går, men på grunn av mangel på både konsentrasjon og skrivelyst sitter jeg her nå og tar et skippertak. Nok en gang. Det at jeg faktisk bare har ca. 40 % igjen av batteriet på pcn hjelper heller ikke. Stress, stress, stress. Det er min egen feil, både av den grunn at jeg har utsatt kåseriet veldig lenge, og at jeg snart ikke har batteri. Du skjønner, jeg skulle egentlig finne en plass med stikkontakt, men etter å ha stått opp og ned som en eller annen stirrende idiot i over et minutt ga jeg opp, og gjemte meg bakerst slik at ingen skulle tenke mer over hva i helvete jeg driver med. Så sånn går det. Drea på tur, allerede en suksess.

Skal til Oslo i morgen, så om dere ser meg enten i Trondheim eller i Oslo så får dere vinke til meg! Det hadde vært gøy. Tviler på at noen av dere kommer til å se meg, men hey. Det er lov å håpe. Nick Cave, here I come!
Nok en gang; ønsk meg både god tur og konsert, så får dere ha en fin sekstende mai.

Nå er det bare 36 % igjen av batteriet. Wræl!>

Bak blå øyne.>

behindblueeyes1234

I dag skulle jeg hatt SK-tentamen, men jeg er hjemme. Sov dårlig i natt, og jeg føler ikke at jeg kan klare å yte maks på en dag som denne. Likevel må jeg yte. Jeg har minst hundre innleveringer (okei, kanskje ikke hundre) denne uka, og jeg er vel en fast bruker av skippertaksmetoden. Jeg burde vel strengt tatt begynt med innleveringene for lenge siden, men det er lettere sagt enn gjort, spesielt med tanke på russetid og hele pakka. Jeg tror ikke jeg er den eneste, for å si det sånn. Synd jeg aldri gidder å lære.

I dag har jeg blant annet skrevet (i hvertfall begynt på) et kåseri om treningsglede. Det gikk helt fint ei stund, og jeg skreiv som bare det. Plutselig sa det STOPP, og jeg var tom for både ord og ideer. Jeg skjønte etterhvert at jeg trengte avkobling, så jeg redigerte litt bilder. Nå får jeg vel droppe redigeringa, og tvinge meg selv tilbake til skrivinga av det mest fantastiske kåseriet norsklæreren min noen gang har lest. Det er godt med litt selvtillit, selv om den var falsk akkurat nå. Falsk selvtillit er selvtillit det òg. You can't spell “falsk selvtillit” without “selvtillit”. (Misforstå meg ikke. Jeg har ekte selvtillit til vanlig, det er bare akkurat nå at den er falsk.)

Forresten. Har du god selvtillit? Tørr du å ha god selvtillit? Hvorfor/hvorfor ikke?

>

Ha det bra, russetid.>

I går så jeg hitterværinger krype på alle fire. Ikke nok med det, men de gryntet, møet (fant ikke noe bedre ord for det kua sier, jeg. Husker det ikke for øyeblikket, og det er ikke i nærheten av å være viktig nok til å tenke mer på. Spesielt ikke i dag) og bæet. Altså; grynt, grynt, møøø, møøø og bæææ. Det var resultatet av en russefotballkamp som selvfølgelig endte med seier til Frøya. Det ble en ganske interessant kamp, med tanke på at den som scoret mål fikk gi et valgfritt handikap til en på det motsatte laget. Å se russ løpe rundt med en finger i øra og samtidig spille fotball var fascinerende. Tilbake til seieren. Nå skal ikke jeg skryte på meg at det var min fortjeneste, for det var det så absolutt ikke. Jeg kan ikke foball lenger, og det er trist. Jeg var god en gang. En gang i gamle dager. Bare vent. Jeg kommer tilbake. En gang frem i tid.

dreaogjune
(Meg og June på fest hos Nora.)

Bortsett fra å se hitterværinger krype, som forresten er snille, morsomme og faktisk ganske så kule beboere på naboøya, har jeg også drukket litt for mye. Litt for mye vil si at jeg har en dårlig dag i dag, noe jeg ikke er vant til. Jeg blir ikke fyllesyk. Sjelden, i allefall, men i dag var jeg faktisk såpass at jeg måtte ta et par paracet for å døyve kvalmen. Jeg mistenker at det har noe med den eksotiske blandingen av både øl, sprit og “heimert” å gjøre. Apropos hjemmebrent. Det er ingen myte at trøndere drikker hjemmebrent rett som det er. Det er sant, og jeg skjemmes. Snart er skinnvesten på plass, og snart vokser trønderbarten frrodig fra overleppa mi. Det er jeg sikker på.

Nå er jeg klar for å si ha det bra til hele russetida, jeg, og det allerede før sekstende og syttende mai. Jeg kommer garantert til å ha bedre russeånd i morgen, men for øyeblikket ligger russebuksa langt bort fra meg. Så langt vekk som overhodet mulig. I dag er som sagt ikke en god dag. Skal forresten på Nick Cave konsert i spektrum den sekstende, så om noen i Oslo vil ha med noen ekstra jenter på fest både sekstende og syttende, så blir vi gjerne med. Anyone? Det hadde vel vært kult, vel?>

Vinneren av den gule veska.>

vinnguleveska1234Nå har jeg altså kåret vinneren av den gule veska. Vinneren kom med et orginalt og morsomt svar, faktisk så morsomt at jeg lo litt. Vinneren svarte:

Hehe… eg fortjena den gule, fordi eg er i ferd med å miste kontakten med den feminine sida av meg sjølv etter eg begynte å bokse. Treng derfor ei gul veske som kan minne meg på at eg er frøken, og ikkje mann.

Dette svaret var altså godt nok til å vinnne den gule veska. Blingvild er vinneren, og ble dessuten også “nominert” av en annen blogger.

Blingvild må dermed sende adressa si til dreakarlsen@hotmail.com, så skal jeg sende premien så raskt som mulig.

Er det interesse for flere konkurranser i fremtiden?>

Jeg er glad.>

dreajeger copyI dag har jeg, Nora, Kristin og Andrea vært på torget og tatt ulike russeknuter. I dag har jeg lært noe også. Jeg har lært at det er utrolig vanskelig å filme samtidig som man uttøver knutene. Ta da vi sang og danset utenfor Bunnpris som et eksempel. Det er ikke lett å filme, synge og danse samtidig, noe russefilmen min kommer til å bli et pinlig bevis på.

Apropos russeknuter: jeg holdt på å le meg i hjel i dag. Vi tok russeknuten som sier at man må legge en pakke kondomer i en annens handlevogn uten at han/hun merker det. Offeret mitt ble ei stakkars dame i tredveåra som tydeligvis syntes det var utrolig flaut og ekkelt å finne en pakke kondomer i handlevogna si. Hun la varene på båndet som vanlig, helt til hun plutselig fant kondomene. Da stod hun helt stille. Hun så virkelig utilpass ut der hun stod. Hun så seg rundt, antagelig for å sjekke om noen hadde lagt merke til den blå kondompakken som nå lå nederst i handlevogna hennes. Hun rørte seg ikke. Jeg er sikker på at hun undret på hvordan hun skulle gjøre dette så ingen kunne se at hun hadde hatt en pakke kondomer i handlevogna si. Hun var nervøs, på grensen til desperat, og bestemte seg tilslutt for å slenge pakken under tyggishyllene. Jeg stod selvfølgelig og så på fra passelig avstand, og lo. Det er vanskelig å beskrive hvor morsomt det faktisk var, men jeg lover: det var gøy.

Vi tok andre knuter også. Vi tjente blant annet inn nesten to hundre kroner på å synge og danse på torget, og det tok oss bare fem minutter. Jeg vurderer sterkt å bli gatemusikant/underholder, for jeg er blitt overbevist om at dette er et yrke for meg. Jeg synger kanskje ikke så pent, og danser vel noe som kan minne om en eller annen kyllingdans, men det er virkelig et yrke for meg. Det var så gøy at jeg fikk vondt av å smile.>

Oops, I did it again.>

Jeg må være en av verdens dummeste mennesker. Jeg må være en av verdens mest ubetenksomme. Se for deg Kiss-vokalist Paul Stanley ute en regnværsdag. Det må se helt forjævlig ut. Sminke all over the place, antar jeg. Slik så jeg ut i natt. Kanskje til og med verre. Jeg har ikke grått så mye på lenge, og det er flaut å si hvorfor. Det er pinlig. Svært pinlig. Så pinlig at jeg faktisk ikke skjønner hvorfor jeg nevner det overhodet. (Nå skal jeg slutte å nevne ordet pinlig.)

Du lurer sikkert på hvorfor jeg gråt så mye at jeg så verre ut enn Paul Stanley på en regnværsdag. Det skal jeg faktisk fortelle deg, på tross av at det er noe som irriterer meg minst like mye som Wig Wam-vokalist Åge Sten Nilsen (Ja, jeg sammenliner alt med vokalister i dag. Det er bare sånn det er), og han irriterer seriøst skiten ut av meg. Går det an å finne noe mer irriterende enn vrælinga hans? Det trodde jeg ikke, men tydeligvis.
TIlbake til historien. Noen av dere har spurt meg om hva min dårligste side er. Det skal jeg fortelle dere. Min dårligste side er min ubetenksomhet. Jeg er ubetenksom og distre. En fiffig kombinasjon. Så fiffig at dataskjermen på min elskbare, lille pc nå har fått fire store svarte flekker og endel fine, fargefulle linjer. Den er knust. Den er skikkelig knust. Okei, ikke knust. Jeg klarer tross alt å skrive på den, men den er ødelagt. Er det rart jeg gråt så mye at jeg så verre ut enn Paul Stanley på en regnværsdag? Dataskjermen min er knust, og det bare for at jeg er så ubetenksom og legger pcn på gulvet når jeg har vorspiel. Som sagt: jeg må være en av verdens dummeste mennesker.

Jaja, sånt kan skje tenker du kanskje. Sånt skjer den beste. Det kan det forsåvidt også, men problemet er at det ofte skjer med meg. Det er ikke lenge siden jeg måtte kjøpe ny pc for at den andre falt i gulvet og aldri ville slå seg på igjen. Det var i desember. Pc'er er dyrt. Nå må jeg antagelig bruke syv nye tusen på en ny pc, IGJEN. Det er sløsing med penger, det. Arrrg! Nå er jeg så utrolig lei av meg selv. Jeg har virkelig prøvd å skjerpe meg, og det har til en viss grad fungert også. Jeg har ikke mistet et kamera på over et år (det er ikke verst!), og mobilene har ikke sporløst forsvunnet på veldig lenge de heller. Nei, egentlig så har jeg vært ganske så flink, faktisk, om vi ser bort i fra to pc'er det siste halvåret. Herregud. Hvem prøver jeg å lure? Meg selv? Det fungerer dårlig. Stakkars menneskene (les: Kaj)  som må leve med meg twentyfourseven. Huff.
Om  noen tilfeldigvis har lyst til å spleise på en ny pc til meg, så er det bare å si fra. Det er helt greit.>

Jeg elsker disse skoene…>

pskr…bare synd de er for små for meg. Jeg har skikkelig, skikkelig, skikkelig lyst på  disse selv, men det er ingen vits i å beholde dem. Jeg elsker dem. De er fantastisk fine.

Vil du kjøpe dem?
De er i størrelse 39, men er vel mer 38. Små i størrelsen.
Let me know, så ordner vi det.

Forresten. I dag har det vært sminkefri dag på skolen. Det vil selvfølgelig si sminkefri dag for alle bortsett fra russen. Jeg trekker tilbake tanken om at jeg aldri skulle bli en russ som vasket vekk sminken til yngre elever med svamp. Jeg trekker det tilbake. Det var faktisk utrolig gøy å være litt slemruss. Muhahaha. Det er vel det slemmeste jeg har gjort i russetida. Det er da ikke så ille? Egentlig så føler jeg meg som en snillruss. Litt for snill, kanskje. Kanskje på grensen til det kjedelige.
I kveld blir det i hvertfall fest, og tipp hvilket outfit jeg går for? Jaaaa, helt rett! Russeklær. (Å neida, jeg er absolutt ikke lei…)>

Russegalleri.>

(First of all: for å se alt av russerelatert stoff; trykk her. Mer russestoff kommer i nærmeste fremtid!)

Her kommer endel bilder fra russetida – så langt. Blir vel ikke lenge før jeg fikser en film heller. Russefilm må man ha. Disse bildene er fra ulike dager/kvelder. Vi har blant annet vært på grillfest til Andrea, grillfest hos June, stampfest hos Tina og frokost hos mamma og Brynjulf. Dette er bare noe av det vi har holdt på med. Russevideoen blir selvfølgelig mer utfyllende. Muhahahha…

andraeogjunerussedphegefrdpglambiandreagrillfestandreagrillfest
frokostsalamedluejuneogdammenforengjengstampbadkristofferognora grillfestmalene grillfesttinarussedptina og june grillfest
grillingkristin kristoffer o nora p grillfest

>

Bamser som går er levende bamser.>

Jeg liker å tenke på barndommen min. Jeg liker å tenke tilbake på den gangen jeg alltid holdt bamsen min i et fast og godt grep, uansett hvor jeg var eller hva jeg gjorde. (*) Jeg holdt så godt fast at han antagelig hadde blitt kvelt om han hadde levd på ordentlig. Det gjorde han ikke, men det var jeg overbevist om i mange år. Bamsen min levde, og bamsen min kunne å gå. Vet du hva? Bamsen min gikk helt fra gangen til badet og satte seg på do. Helt alene. Jeg så det selvfølgelig ikke, for både jeg og resten av familien var ute da han gjorde det. Typisk. Men han gjorde det. Han gikk. Det var jeg overbevist om, for når jeg kom hjem fant jeg ikke bamsen på krakken i gangen hvor jeg hadde forlatt ham. Nei, da jeg kom hjem satt bamsen min på do.

bamseeee

(* bildene er ikke av bamsen min. Denne bamsen er Kaj sin. Min er antagelig gjemt vekk en eller annen plass hjem til mamma, så i stedet for å ta bilder av min vakre bamse, ble Kajs bamse den heldige modellen.)

Det var ikke før mange år etterpå at mamma, til min store forskrekkelse, innrømte at det var hun som hadde flyttet bamsen min. Jeg forstod plutselig hvorfor så mange av de litt eldre barna hadde himlet med øynene og ledd hver gang jeg oppspilt fortalte om den spesielle bamsen. Tenk å gjøre noe så ondskapsfullt. Lure barn på den måten. Få meg til å overbevise både meg selv og alle andre rundt meg om at bamsen min kunne gå. Det er litt ondskapsfullt, men hvorfor ikke lyve om en gående bamse når det “finnes” både påskehare, tannfe og julenisse?

Har du noen gode bamsehistorier?

UPDATE: Hahahahahahaha. Mammaen til Kaj ringte og fortalte oss at Kaj var svært kreativ som liten. Vet du hva bamsen heter? Den fikk det orginalet navnet “Gulbamsn.” HAHAHA. Huff. Orginalt.>

Vinn denne gule veska!>

Jeg elsker farger. Jeg er så utrolig glad for at friske farger er populært nå for tiden. Ikke det at jeg ikke hadde kommet til å brukt farger om det ikke var in, men nå er det mye lettere å få tak i kule, fargerike greier. Som for eksempel disse to veskene. Begge er kjøpt på La Redoute.(du kan finne dem, og mye annet kult, om du trykker på bildet det står La Redoute på til høyre i bloggen min.). Jeg har allerede en gul fra før, så denne gule veska kan du faktisk vinne! Ja, jeg tar en liten konkurranse på den. Jeg har absolutt ikke bruk for to gule vesker, spesielt ikke siden de er utrolig like.Denne veska er helt ny. Den er aldri brukt.

Konkurransen er enkel. Det er noe alle klarer. Det eneste jeg vil vite er hvorfor akkurat du skal få vesken. Det er selvfølgelig også lov å foreslå andre du mener fortjener den.

nye vesker 062
Vinn denne gule veska. For å se hvordan det ser ut å bruke den kan du trykke her.

Vel. Nå skal jeg gjøre ferdig leksene jeg har holdt på med omtrent i hele dag. Hektisk nå, og det er vel ikke så rart. Jeg er ikke flink til å gjøre lekser regelmessig, så når fristene plutselig kommer har jeg aldri gjort noesomhelst. Da må det gjøres nå – og det raskt. Likevel; jeg er russ. Kan ikke bare sitte hjemme og gjøre lekser, så jeg og resten av russen skal på besøk til læreren vår i dag. Uansett: i mens kan dere komme opp med gode begrunnelser for at dere skal få den gule veska.

>