På tide med nytt kamera? JA.>

Kameraet mitt vil ikke importere bildene til pc'n, så jeg er sint. Derfor ble det gamle bilder i dag. Jeg skjønner ikke hva som skjer med kameraet mitt for tiden, men noe sier meg at det er på tide med et nytt et. Heldigvis får jeg penger fra Lånekassen snart, og da skal jeg søren meg kjøpe kamera. Jeg vil ha et kamera som fungerer, og jeg vil ha et kamera som er villig til å overføre bildene til pc'n. Det er faktisk litt viktig.

Nå sitter jeg og skriver en artikkel. Jeg har fyrt i peisen, for det er iskaldt ute, og da blir det raskt kaldt inne også. Tekoppen min står ikke langt unna, og skolebøkene ligger spredd rundt meg. Det er godt å være hjemmestudent. Nå får jeg vel drikke opp teen, slå av Dr.Phil og fortsette med artikkelen. Dr.Phil begynner uansett å bli ganske slitsomt å høre på. Kjefting og roping, men ikke nok med det. Alle skal rope samtidig. Jeg er glad jeg ikke er Dr.Phil, jeg. Det hadde jeg ikke orket. Ha en fin dag.

>

Min irritasjon over irriterende kjendisfester.>

Okei, jeg har holdt frustrasjonen og håpløsheten inne i meg så lenge som mulig. Nå må det ut. Det er ikke mulig å holde igjen lenger, for uansett hvor jeg snur meg ser jeg røde løpere, fancy drinker og norske «superkjendiser». Når ble Norge til Hollywood? Hvilken idiot reiste fra USA, satte føttene sine inn i det norske land, dro på kino og slengte fra seg en rød løper i samme slengen? (Jeg har mine mistanker. Jeg har i hvertfall èn sterk kandidat. Navnet hans begynner på J og slutter på an Thomas.) Jeg syns det er patetisk. Irriterende patetisk. Nå feires kinopremierer som om selveste Bond skulle vært her. Bond i egen person. Det er han ikke. Ikke kompisen heller. Ikke så mye som en slektning engang. Likevel feires kinopremierer med rød løper, fancy drinker og norske «superkjendiser» som tror seg like viktig som Brad Pitt og Angelina Jolie. Noe så ubetydelig. Noe så uviktig. Noe så mini-amerikansk. Noe så… teit. La slikt forbli på tv-sendinger fra USA. Ahhhrg.>

Reflections in a dirty mirror.>

Alle bør jo vite at man skal vaske speilet før man tar bilde i det, men jeg orket ikke. Haha, toppen av latskap. Det får bare være. Sala ble med på bildene i dag. Rufus også, men han var ikke særlig fotogen. Han var vel mest interessert i hva som foregikk inni speilet. Sala var mest interessert i kos. Med andre ord; ingen av dem var særlig interessert i å bli tatt bilder av. Kanskje ikke så rart, med tanke på at de faktisk er dyr. Vel, nå skal jeg drikke litt te, spise litt mat, og deretter gjøre meg klar til jobb.

>

Dots and hearts.>


Søt skål fra hverdagsliv.no.

Var ikke disse skålene kjempesøte? Perfekt til godteri, is eller druer. Eller annet godt, selvfølgelig. Tenkte å kjøpe fler enn to, men tror faktisk at dette var de to siste som var igjen. Lucky me! Måtte bare vise dem frem. Cute!

Nå skal jeg se reprisen av «Vil du bli millionær?». Jeg elsker å le av at andre tar feil, og jeg er veldig flink til å late som at jeg vet alt. Selvfølgelig. Jeg har alltid en god unnskyldning om jeg tar feil. En gang var det for eksempel spørsmål om hva Store Norske på Svalbard produserte. Jeg var hundre prosent sikker på at det var leksikon (Store Norske Leksikon har jo alle hørt om, liksom), og kunne ikke forstå hvordan idioten i studio kunne svare kull. Fantastisk, tenkte jeg. Jeg godtet meg. Tenk at han ikke har hørt om Det Store Norske Leksikon! Vel, kull viste seg å være rett, og jeg har egentlig ingen god unnskyldning på min mangel på kunnskaper i dette eksempelet. Når jeg tenker meg om så var dette et veldig dårlig eksempel. Vel, anyways… Trallal la la…

>

Ett outfit.>

Tights og skinnjakke fra Cubus, skjerf, lang genser, votter og leggings fra H&M, sko fra Økonomi Sko. Jeg er forresten ikke sint. Det bare ser sånn ut.

Æsj, jeg har ingenting å skrive om nå. Kaj spiller Fifa09, og jeg tror jeg skal joine. Jeg gleder meg til håret mitt blir langt igjen. Ikke at jeg spiller bedre på Fifa09 med langt hår, altså, men jeg bare nevner det. Jeg skal ha hår helt ned til puppene, jeg. Minst.

>

A year and a half ago.>


Meg for omtrent ett og et halvt år siden. Blond og… streng?

Haha. Fant disse to bildene i gamle bildearkiv på pc'n. Dette er vel kanskje to av de første bildene jeg tok med speilreflekskameraet mitt. Begynner å bli en stund siden, men det er faktisk ikke så lenge som man skulle tro. Vil vel påstå at jeg har forandret meg litt på det siste året. Tja, dette er vel mer enn ett år siden. Ett og et halvt år, kanskje? Gøy!

Nå starter en pc-fri fredag her. Det skal bli godt å sitte i armkroken til kjæresten sin, se alle de gode fredagsprogrammene på tv, spise sjokoladekake og kjenne babyspark inni magen. Uten å tenke på pc i det hele tatt. Uten å røre pc'n. Det blir lett litt mye databruk når man studerer på nett, og i tillegg skriver blogg daglig. Da er det godt med pc-fri kveld, som starter (snart). Ha en fin kveld! Nå.

>

Lipstick Red.>

Strømpebukse, kjole og pelshals fra Cubus, lue fra H&M, sko second hand, kortermet jakke fra Mexx.

Endel av mine kjøp fra onsdagen. Rød strømpebukse er skikkelig kult. Kjøpte to forskjellige typer; en med mønster (denne) og en helt rød. Fargerike tights er skikkelig kult, og jeg, som omtrent bare bruker tights og strømpebukser fortiden, kommer nok til å variere veldig med farger og slikt. Jeans er ikke særlig behagelig lenger, og kommer nok ikke til å bli det på ei stund heller. Da får man klare seg med fargerike tights!

Jeg har hørt litt på musikk nå, og jeg trenger litt musikktips. Jeg har et ganske så spesifikt ønske. Jeg vil ha tips på sentimentale sanger. Sanger som rører deg skikkelig, som nesten får deg til å gråte uten grunn. Sanger som får deg til å virkelig føle en form for smerte på positivt vis. Om du skjønner. En sang du nesten aldri blir lei av, som du gjerne kan høre fem ganger på rad uten å miste følelsen. Den sentimentale følelsen. Jeg har en slik sang. The Veils – Vicious Traditions. Grøss. Jeg får gode frysninger bare av å tenke på den.
Det er min sang. Hva er din?

>

Meet Mr. Happy and Mr. Sentimental.>

Tøfler kjøpt på Økonomi Sko til 149 kr.

Haha, det ble kanskje ikke vintersko på meg, men tøfler ble det. Jeg har alltid hatt en ting for fargerike tøfler. De er så deilige, spesielt på vinteren. Dessuten er de utrolig søte å se på. Se, hvor glad den til høyre ser ut! Den til venstre ser litt mer…sentimental ut. Høhø.

Mer av det jeg kjøpte kommer på bloggen senere. Nå kommer bursdagsbarnet hjem, så nå skal jeg vie all min oppmerksomhet til ham. Senere blir det kake og brus, og deretter et par timer på jobb. Er ikke hundre prosent ferdig med å rydde hus heller, så jeg har egentlig nok å gjøre i dag. Det er godt, det. Da går tiden raskt! Plutselig er det februar.

>

En dag i tre bilder.>

Søte June.

Cola light på Jordbærpikene.

Sulten? Svært flatterende vinkel for min del.

God morgen! Vi kom ganske sent hjem fra Tronheim i går. Ut av det skulle man kanskje kunne tolke at det ble i overkant mye shopping, men det stemmer faktisk ikke. Selve shoppinga tok ikke lang tid, det var vel heller ikke-shoppinga som gjorde det. Jeg lette etter noen fine, flate, svarte vintersko, men fant bare dritt. Rett og slett. Jeg fant ingen vintersko jeg kunne tenkt meg uten hæl. Med hæl? Selvfølgelig fant jeg mange par med hæl. Mange. Men, jeg trenger sårt et par uten hæl også. Sånt er urettferdig.

Så, kanskje over til noe litt mer spennende. Ultralyden. Vel, det ble ikke så spennende som man skulle håpe. Fant ikke ut så mye mer enn det vi visste fra før, så her går det fremdeles i spekulasjoner. Vi får nok bare vente og se. Det er tross alt bare tre måneder igjen, så ventetiden er da ikke så lang. Det klarer vi.

Møtte forresten June også, og det var skikkelig koselig. Hun og kjæresten hennes har fått det veldig fint hjemme hos seg på Solsiden, og June; om du ikke skal ha gardinene så vil jeg gjerne ha dem! De var råkule. Bare så du vet det. Nå skal jeg rydde, vaske og være flink. Kaj har bursdag i dag, så han fortjener å komme hjem til et nyvasket hus. Hejdå!>

Plagsomme hyl, og reklame for Nelly.com>

Hvorfor må jenter hyle så fælt? Jeg mener…hva er poenget med å hyle «iiiiiik» høyt og skingrende for småting? Dette gjelder kanskje mest fjortisjenter som tydeligvis ser på det å hyle som en stor del av flørting med gutter. Når ble det kult å hyle? Har det noengang vært kult å hyle? Why can't you just shut the fuck up? Kaldt vann – «iiiiiik!». En gutt som skremmer deg – «iiiiiiik!». En gutt som hopper ut i bassenget så det havner et par dråper vann på deg – «iiiiiiik!». Jenter – give me a break. Skingrende skrik er ikke kult. (Ja, jeg har vel kanskje hatt en dårlig dag på jobb, og er usikker på om hørselen min fremdeles fungerer.)

Så, over til noe annet. Jeg har fjernet all reklame på bloggen, og byttet det ut med en eneste en. Ellos bestemte seg for å være teite, og sluttet dermed med å markedsføre seg selv gjennom blogger. Med tanke på at Ellos var det jeg faktisk tjente litt på, har jeg nå lett etter en god erstatter ganske lenge. Nå tror jeg at jeg har funnet det også. Jeg mener i alle fall det, og kommer til å stå på det helt til…til.. det kan være det samme. Alle har vel hørt om Nelly, så jeg trenger vel ikke introdusere butikken nærmere. Om du bestemmer deg for å handle der, vær så snill og gjør det gjennom bloggen min. Da blir jeg kjempeglad. Reklamen finner du i sidebaren litt lenger ned på bloggen. På forhånd takk! >