Tekst

«Soverommet var tomt og føltes kaldt. Hun satte seg opp i sengen, lyttet til verden utenfor, men det var stille. Nattens kuling hadde stilnet. Hun tittet ut vinduet. Omtrent halvparten av bladene hadde klamret seg fast til livet, men trærne så allikevel nakne ut. Trøtte og slagne, som om de endelig hadde innsett at høsten var uunngåelig. Det hadde vært en lang natt. Småfuglene var borte. De danset ikke lenger mellom grenene. De sang ikke lenger morgensang for henne. Kanskje var det deres dyriske instinkter som slo inn. Om fuglene flykter, ikke vær i tvil om å følge etter, tenkte hun, og innså med ett at ingenting kom til å bli som før.»

Del

2 Kommentarer

  1. Anonym
    mars 10, 2018 / 16:56

    Gleder meg på fortsettelsen👍

    • Drea
      Forfatter
      mars 12, 2018 / 11:50

      Så godt å høre! :D

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.