okt2ehitthjegymgulere gulere2 okt2bokt2

Treningsøkt med Nora her om dagen. Jeg tok turen til Hit The Gym på Ranheim, hvor Nora er senterleder, og fokuserte på rumpe/bein. Jeg fikk dessuten en liten sniktest av den nye gruppetimen hennes! En hel halvtime med kun beinhard rumpetrening (see what I did there?). Det er en time jeg absolutt vil anbefale, for jeg ble rimelig ferdig bare to og en halv sang ut i programmet. Det svei, for å si det sånn! Herlig! Jeg skal ta noen av øvelsene her hjemme i dag og, for nå skal det bootybuildes. Haha!

selfiemobilhostfarger2
Åh, så glad jeg er i fargen på denne genseren! Høst! Jeg føler jeg har gått glipp av høsten i år. Den har liksom bare vært, uten at jeg har hatt energi til å legge merke til det engang. Merkelig. Årstider spiller ingen rolle i kriser, liksom, og jeg kan vel pent sagt si at det har vært litt krise i høst. Men hei, jeg føler meg virkelig mye bedre nå, jeg ser bare mer og mer glede i hverdagene. Jeg gruer meg ikke lenger til å verken sovne eller våkne, men istedet tenker jeg på ting jeg gleder meg til. Enten det er NM i poker, sommerferie neste år, fortsette å skrive på boken min, blogge eller trene. Både små og store ting, ting som kommer senere i dag og ting som kommer lengre frem i tid, som for eksempel sommerferie og sydentur.

Jeg jobber intenst med boken min for tiden. Det går fremover, jeg begynner faktisk å se for meg hvordan det skal bli, fra start til slutt. Jeg har skrevet to litt ulike deler som jeg nå prøver å bygge sammen, og det er jammen ingen lett jobb. Slette avsnitt, flytte avsnitt, sette inn nye avsnitt, legge til, trekke fra, pluss, minus, hit og dit. Men jeg koser meg med det, det er gøy og jeg har noe å holde på med. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg så intenst både ønsker og håper at det blir bok av det til slutt – du vet, en sånn ordentlig bok som gies ut i et ordentlig forlag på en ordentlig måte, men i verste fall får jeg vel bare trykke opp et par-tre eksemplarer selv, om alt går skeis. Da kan jeg klappe meg selv på skuldra og si at jeg i alle fall gjennomførte noe, selv om det ikke ble helt som jeg hadde tenkt, eller ble like bra som jeg hadde tenkt. Så får det være greit det og. Jeg skal fullføre. Med eller uten hjelp. Punktum.

pokergardermoen2

pokergardermoen

garermoen5

Foto: Bilde 1: Lars-Erik Blenne Lien Bilde 2: Andreas Høivold Bilde 3: iPhonebilde! Fiona Sand (i midten), Natalie Sæther til høyre.

I fjor var jeg skikkelig dårlig på å blogge egentlig, for jeg blogga ikke fra historiens første norgesmesterskap i poker på norsk jord engang! Det er for dårlig! Men jeg var der i alle fall, og hadde det knallgøy, selv om pokeren ikke gikk særlig godt. Grunnen til at jeg velger å poste noen bilder derfra nå i stedet, er at det nærmer seg et nytt NM! Den 25.november flyr jeg til Gardermoen for å delta. Jeg skal være roomie med beste Fiona (med rosa hår på det nederste bildet) igjen i år og! Jeg gleder meg så utrolig mye nå, iiik! Bare to uker igjen!

Jeg har vokst veldig mye som pokerspiller det siste året. Jeg har vunnet en hel del turneringer, og gjort det ganske så bra i hele år. Vant faktisk en turnering seinest i går (back to back på den pokerklubben, woop woop!). Det gjør jo at forventningene har vokst litt før årets NM. Jeg har tro på at jeg kan gjøre det bra, så jeg krysser fingrene for at jeg kan få til et godt resultat. Jeg har aldri hatt større forutsetninger for å gjøre det bra i alle fall, that´s for sure! I år skal jeg dessuten være mye flinkere til å blogge derfra. Åh, som jeg gleder meg! Det. Blir. Så. Gøy! Heia meg! Hugs.

tattoooogirl

God morgen! Jeg ønsker meg nye tatoveringer. Hah! Man blir seriøst så avhengig. Det begynner heldigvis å bli litt på kroppen nå da. Men hei, jeg skal jo selvfølgelig ha mer. Jeg har jo lyst til å ta på halsen og, og vet akkurat hva jeg vil ha der, men det er ikke alle rundt meg som er så fan av den ideen… Haha! (Hei, mamma.) Vi får se da. Om det blir etterhvert.

Jeg stod opp halv ni i dag og, som jeg egentlig gjør hver dag, men i dag føltes det som om klokka var mye nærmere syv enn halv ni. Øynene mine var klistra igjen, håret bustete og jeg så helt fjern ut. Jeg er megatrøtt, men nå er jeg klar for å trene på 3T, selv om det frister cirka like mye som å spise insekter til frokost. Heldigvis slipper jeg det da, så da skal man vel ikke klage. Det blir helt sikkert digg når jeg først er i gang. Jeg krysser fingrene for det! Og btw – se, jeg har fått sånn fin skyggekant på bloggen! Små detaljer kan utgjøre en forskjell. Jeg syns det ble mye finere! Eller? Nei, shit, nå må jeg få på meg treningsklærne. Hugs!

tofler2

*  ‘Heimför’ is a female noun which means “journey/trip home” or “return journey/trip”. 

 

På fredag skal jeg skrives ut, og returnere til… Jeg vet egentlig ikke helt til hva. Ikke så mye, kanskje. Hjem til leiligheten. Der ingen krever at jeg står opp før klokka ni hver dag, der maten ikke står klar i noen kantine, der ingen smiler og spør om jeg har sovet godt. Der er det bare meg. Få krav, få ting som forventes, lite å gjøre. Vel. Jeg har noen rutiner jeg skal prøve å holde på. Rutiner jeg merker gjør meg godt. Jeg kan ikke bare dra hjem og fortsette som før, for da tar det vel ikke lang tid før jeg havner tilbake igjen. Så her er en liten liste på hva jeg skal holde fokus på:

  1. Trene. Jeg skal fortsette å trene. Minst tre ganger i uka.
  2. Sove. Jeg trenger virkelig søvn. Jevn døgnrytme er priiiiima. (Synd det er så vanskelig å gjennomføre, spesielt når man spiller poker…)
  3. Blogge. Jeg skal legge ned litt arbeid i bloggen, og se om den kan ta seg opp litt igjen! I 2009/2010 sa jeg “Jeg skal få Norges mest leste blogg”, og måtte si meg fornøyd med å være nummer to på topplista over en grei periode. Det blir et litt for hårete mål denne gangen, men… Det hadde vært gøy å i alle fall havnet på Topp100-lista. Da trenger jeg typ 900-1000 lesere hver dag. Første delmål: Topp200. Hver dag. Ish.
  4. Skrive. Jeg vilvilvil gi ut bok en gang. Seriøst. Åh, som jeg hater å innrømme sånt, for det er flaut og kleint og hei, det er jo ikke så mange (sånn alt i alt) som gir ut bok i løpet av livet sitt. Men jeg vil. Jeg vil, jeg vil, jeg vil.
  5. Ligge på gulvet, se i taket og tenke på tre ting som gjør meg glad før jeg skal legge meg hver kveld.
  6. Lese. Jeg var en skikkelig bokorm da jeg var lita, men mistet det etterhvert. I det siste har jeg lest litt bøker igjen, og det skal jeg virkelig fortsette med. Det gjør bare godt for egen skriving også, det! Win!

Jeg står på badet og ser på meg selv i speilet. Jeg tenker på dette med speilbilde. Jeg tenker på dette med krav til seg selv, som har vært et av de store temaene for samtalene med psykologen de siste ukene. Jeg tenker på leppene mine, og det ambivalente forholdet jeg har til dem. De er egentlig ganske fine. Det er fremdeles mulig å se at de har blitt forstørret med litt restylane, selv om det snart er to år siden jeg sist fikk satt sprøytene.

Jeg syns de er mye finere nå enn før jeg valgte å behandle dem, som egentlig aldri var et veloverveid valg, men et resultat av tilfeldigheter. Jeg hadde egentlig aldri tenkt på å forandre på utseendet mitt. I alle fall ikke leppene. Jeg hadde aldri hatt komplekser for hvordan de så ut. Faktisk så likte jeg leppene mine, men når jeg først fikk tilbudet om gratis restylane, og hun som utførte behandlingen påpekte at overleppen min var lenger inn enn underleppen om man så meg i profil, så tenkte jeg aldri på å si nei takk. Hun hadde jo rett. Visst var overleppen lenger inn enn underleppen, og visst var det finere om det var omvendt. Det så jo jeg og, på alle bildene av de store, fyldige, flotte leppene fylt med restylane.
– Du har jo fint med volum i leppene dine, så vi trenger bare vippe overleppen litt opp, slik at den kommer lenger frem enn underleppen i profil, sa hun.

heibloggen

Så forandret jeg altså på utseende mitt. Og ble fornøyd. Veldig fornøyd. I ettertid er jeg allikevel ganske så ambivalent. Jeg skal ikke lyve og si at jeg angrer, for det gjør jeg ikke. Jeg mislikte aldri leppene mine, men jeg liker dem mer nå. Det er faktisk problemet. Jeg syns det er veldig synd at også jeg er en av dem som er med på å skape et press, som er med på å si til verden at store lepper er mye finere enn små, som er med på å si at overleppen bør vippe opp og være lenger ut enn underleppen, og som er med på å gjøre den kommende generasjonen om til en generasjon hvor ingen lenger tar vare på karaktertrekkene sine, men endrer og forandrer på utseende sitt slik at alle til slutt ligner alle. Slik at alle til slutt ligner på Sophie Elise, med fyldige lepper og perfekte bryn.

Misforstå meg ikke. Jeg respekterer Sophie Elise. Jeg syns hun er tøff. Jeg syns hun har mye bra å komme med. Jeg syns hun fortjener respekt. Men jeg syns ikke alle skal ligne henne. Jeg syns alle vi andre skal respektere oss selv nok til å være som vi er, ta vare på karaktertrekkene som gjør at vi er vi, som gjør at vi ligner mammaen eller pappaen vår, og som gjør at vi er den vi er. Sophie Elise skal få lov til å være Sophie Elise. Jeg syns bare det er synd at vi ut i fra andre skal skape en mal for hva vi mener er rett. En mal for hva vi mener er penest.

Men ordene mine er i grunn ikke verdt en døyt. For jeg er en av dem. Jeg skulle ønske jeg var tøff nok til å ikke la meg påvirke, men det er jammen ikke lett. Unge, pene jenter lever av å blogge. De reiser til New York og henger med superstjernene. Unge jenter skriver bøker og blir forfattere, unge jenter har perfekte vitnemål og lykkes samtidig i arbeidslivet, unge jenter følger drømmene sine og nesten samler på mastergrader, unge jenter lanserer sine egne kleskolleksjoner, unge jenter blir kjendiser over natta og unge jenter får til. Jentene som før var en av alle oss andre.
Det er ikke så lett å henge med. Det er ikke så lett å ikke sette knallharde krav til seg selv. Unge, fantastiske jenter får til. Jeg og vil. Unge, fantastiske jenter er noen. Jeg og vil. Unge, fantastiske jenter får suksess. Jeg og vil.
Jeg blir visst aldri voksen. Bare eldre.

flipped234 noraogdrea1

To bilder av meg og Nora fra gåturen vår i går. Det er alltid like kos å være med denne solstrålen. ♥ I morgentidlig (klokka 07.30) skal bilen min på service i byen, så da blir det enda en tur dit, da. Jeg fyker tur/retur Orkanger-Trondheim rimelig ofte these days! Den ene dagen klarte jeg å glemme igjen romnøkkelen (til rommet her på DPS-en) hjemme i leiligheta, og det merka jeg ikke før jeg parkerte bilen utenfor her. Så da satte jeg meg bare i bilen igjen, og kjørte hele veien hjem igjen. Så tilbake. Haha! Klums ass. Det er bra jeg elsker å kjøre bil, hvis ikke hadde jeg blitt sprø(ere) for lenge siden. Heldigvis syns jeg det er megadigg å kjøre bil. Slå på høy musikk og synge så høyt jeg bare vil. Diiiiigg.

Søstersen hadde glemt igjen parykken sin hjemme hos meg, og siden den er så kul så måtte jeg prøve den og ta noen bilder av meg sjæl. Så da ble det liksågreit en ny header med det samme. Jeg var hjemme en tur fra i går til i dag, men nå sitter jeg i senga på rommet på Orkanger igjen. Uten parykk, om du lurte. Jeg er faktisk dritsliten. Humøret var veldig bra i går, frem til jeg kom hjem. Så svingte det endel igjen, og det var egentlig ikke særlig kult å være hjemme. Jeg ble liggende i senga i noen timer uten å gjøre noe som helst, og hadde egentlig bare lyst til å ligge der i all evighet. Uten å gjøre noe som helst. Men det kan man jo ikke. Da gjetter jeg på at en eller to hadde blitt litt bekymra for meg… Anyways. Humøret har svingt i dag og, men jeg fikk i alle fall en veldig fin gåtur sammen med beste Nora, noe som gjorde veldig godt. Nå skal jeg krølle meg sammen under dyna (for det er da faen meg kaldt hele tiden!), se siste episode av SKAM (nei, jeg blir aldri voksen) og bare sløve frem til klokka blir så mange at det er innafor å sove. Ny mandag venter jo i morgen. Hugs.

fixedwig wigdrea

tofleroghund
Jeg ligger mye på ryggen på gulvet her på rommet på DPS-en for tiden. Det er noe med å ligge på gulvet og se i taket, altså. Det er undervurdert, og jeg mener bestemt at de aller fleste hadde hatt godt av å bruke minst fem minutter hver dag på den måten. Det er merkelig hvordan noe så konkret kan ha en veldig metaforisk effekt. At det å faktisk gi seg selv nye synsvinkler – sånn bokstavlig talt – kan få frem tanker, refleksjoner og følelser som ellers hadde blitt oversett. Nå skal jeg legge meg ned på gulvet (igjen, det er ikke første gang jeg ligger der i dag) og tenke ut tre ting fra i dag som jeg er fornøyd med. Det er en slags hjemmelekse – om vi kan kalle det dét – som jeg fikk av psykologen min, og selv om jeg syns den er helteit og irriterende, så skal jeg gjennomføre. For en ting er sikkert; det kan ikke skade. Og om jeg ikke klarer å overtale meg selv til å være fornøyd med disse tre tingene, så skal jeg i alle fall late som.