Irritasjon, hodebry og videre behandling

Noen mennesker bare plager deg ekstra mye, uten at de egentlig gjør deg noe som helst. Her er det en sånn. Vel, absolutt alle pasientene her irriterer meg nå om dagen, men en er ekstra ille. Han er ung. Nitten-tjue, kanskje. Kanskje enda yngre og. Atten. Og han vet tilsynelatende alt. Psykisk sykdom – det er egentlig enkle greier, det!
– Angst er ikke farlig, vet dere, sier han to til eldre damer ved middagsbordet.
– Farlig er det ikke, men det kan være veldig kontrollerende og vanskelig, påpeker en av dem.
– Det er hva man selv gjør det til, svarer unggutten bråkjekt.
Dama fnyser litt av ham.
– Så enkelt er det ikke alltid, unge herremann, svarer hun.
Jeg stikker gaffelen inn i seifileeten, men roter bare rundt med den uten å løfte maten opp til munnen.
– Nei, det er vel kanskje enklere for meg som er så ung.
Han er veslevoksen i alt han sier, men legger nok ikke merke til hvor mye han fornærmer de rundt seg. Jeg kjenner jeg himler med øynene, selv om det ikke har noe som helst for seg: Jeg sitter alene i hjørnet, ingen sitter rundt meg, ingen ser på meg og jeg deltar ikke i diskusjonene som foregår. Jeg bare lytter.

Jeg blar nedover Facebook, og begynner raskt å tenke på hvor mye jeg hater verden. Tvangsekteskap av tolvåringer, barnehagebarn som er seksuelt misbrukt av en barnehageansatt, frykt, krig og fattigdom. Videoer av mennesker som blir banket halvt i hjel. Folk deler så mye fælt. Hvorfor i all verden gjør de det!? Hvorfor skal man alltid dele det verste man kommer over på nett? Jeg orker ikke se det. Jeg lukker appen, legger fra meg telefonen, og rekker akkurat å samle konsentrasjonen om samtalene rundt meg i tide til å høre unggutten sette i gang med en ny tirade.
– Livet, vet dere… Det er hverdager, sier han så filosofisk at jeg nesten setter seibiten i halsen.
– Om noen uker kan du faktisk være død, så det gjelder å leve mens man kan, fortsetter han, og nikker mot en av damene. Hun fnyser litt på nytt, tydelig fornærmet over å bli ansett som så gammel at hun snart er dau – selv om antagelig også hun skjønte at han mente at vi alle kan dø når som helst, og ikke bare av alderdom.
– Ja, det er sant det, men det er lettere sagt enn gjort i blant, mener den andre damen.
– Det handler om tankegang. Vi har det ganske så godt her i Norge. Vi har ingenting å klage på, fortsetter han.
– Det er det som er med psykiske lidelser. Man trenger ikke ha det fælt i livet for å ha det fælt, svarer den samme damen.
Jeg syns hun sier det veldig godt. Unggutten derimot, han argumenterer for hvor lett det egentlig er, og hvor bortskjemte vi nordmenn er. At de lykkeligste menneskene i verden møter man om man reiser litt rundt og treffer mennesker som har helt andre verdier enn oss. Det siste tviler jeg ikke på, det har han helt sikkert litt rett i. Men jeg tviler derimot på at han har reist rundt og møtt disse menneskene selv.
Jeg får lyst til å snu meg mot ham og fortelle ham hvor latterlig jeg syns det han spyr ut av seg nå er. Jeg må gå. Jeg orker ikke høre mer på ham. Slike utsagn og argumenter har jeg selvfølgelig hørt tusen tanger før, og jeg har selvfølgelig også full forståelse at mange kan tro det er så enkelt for absolutt alle, spesielt om en ikke har opplevd noe annet selv. Vanligvis tåler jeg å høre det uten å bli provosert, men nå merker jeg at irritasjonen tar litt over. Jeg er fullt klar over at det ikke er hans feil. Han har all rett til å si hva han mener, og jeg har ingen rett til å mene at det jeg selv mener er mer korrekt, men akkurat nå klarer jeg ikke la være.

Jeg reiser meg. Kaster matrestene, setter på plass fatet mitt sammen med de andre skitne koppene, og snur ryggen til alle i kantina. Bak meg hører jeg ham fortsette. De prater om medisinene han går på nå. Om du bare kan endre tankekraften din, som du nettopp sa vi alle burde… Hvorfor går du da på medisiner, tenker jeg.
– Om ei uke… Altså, på neste torsdag. Da har du det SÅ mye bedre, hører jeg ham si til den ene av de to eldre damene.
– Åh?, svarer hun.
– Ja, for det har jeg opplevd selv.
Jeg går på rommet. Hvorfor er det sånn at ens egne erfaringer og opplevelser automatisk gir en full innsikt i hvordan det fungerer for alle andre? Om jeg ikke har hatt suksess med noe – så betyr vel ikke det automatisk at det ikke fungerer for noen andre? Eller omvendt? Hvorfor er så mange av oss så veldig påståelige og mener at vår oppfatning av noe er den mest korrekte og viktigste oppfatningen i hele verden? Vel. Min oppfatning er at det er helt latterlig.
Banking på døra avbryter tankerekka.
– Drea? Jeg har noe jeg tror du kommer til å synes er gode nyheter!
Den utrolig hyggelige damen jeg i dag har som kontaktperson har kommet inn på rommet og lukket døra bak seg.
– Jeg snakket nettopp med legen, og ECT-behandlinga di skal starte allerede på tirsdag! Så er det ei ukes pause, så er det ny behandling både den dagen og to dager etter der igjen.
Hun ser på meg, som om hun forventer et smil eller et eller annet tegn på litt lykke. Hun må nok vente forgjeves. Jeg blir verken glad eller trist av det. Ja vel, tenker jeg. Det er klart jeg syns det er greit at det kommer så raskt i gang, så slipper jeg å vente. Men… Noe gledeshyl kommer nok ikke. Jeg er litt nummen.
Frykten og redselen kommer ikke før etter at hun har gått ut og lukket døra bak seg. Plutselig blir jeg redd. Jeg vil dette. Jeg vil at det skal fungere. Men fy faen, litt skummelt er det og. Selv om det er lite sannsynlig at noe går galt, går det veldig mye ”enn hvis…” gjennom hodet mitt her jeg sitter på sengekanten og stirrer ned i det harde, kalde psykehusgulvet.

Del

11 Kommentarer

  1. Anonym
    mai 5, 2016 / 19:17

    Han guttungen kom ikke tilfeldigvis nettopp fra Østmarka og kaller seg selv gangster og skryter av alt den ulovlige svinkjøringa han har drevet med?

    • mai 5, 2016 / 19:28

      Næææh, ikke som jeg vet. :b Sikkert ikke samme unggutt! Det er tross alt ganske mange unge gutter innom. :) tror ikke du skal gå ut i fra at det er samme dude, altså. Det er ikke meninga å henge ut noen. Det er jo JEG som er problemet. Ikke han.

      • mai 5, 2016 / 19:34

        Haha okai
        Var en av samme type her nettopp.
        Som hadde løsning på alle andre sine problemer sjø.
        Er vel flere unge dumme gutter der ute. ;-)

  2. forbipolene Helene
    mai 5, 2016 / 20:49

    Skulle ønske du ga ut bøker, Drea. Du skriver så sabla bra. Lykke til med tirsdag, og husk at dette kan være vendepunktet for deg, selv om det ikke var det for dengang pur unge meg. Mange har positive erfaringer med det. Som du skriver om her: det riktige for noen trenger ikke være det rette for en annen. Noe han pur unge her burde lære seg. Klem fra Helene

    • mai 5, 2016 / 21:07

      Første behandling var allerede nå på tirsdag – jeg bare senblogger litt. Haha. Men du! Tusen, tusen takk. Jeg krysser fingrene for at behandlinga fungerer godt. Jeg er dritspent. Og nervøs. Men føler vel ikke jeg har så mye å tape.

      Og takk for at du syns jeg skriver bra! Det gjør så godt å høre! <3

  3. forbipolene Helene
    mai 5, 2016 / 23:36

    Det kan ikke gjøre så godt å høre for deg som det gjør godt for oss å lese altså, for du rocker penna bigtime girl. Keep it going ☺☺☺

  4. mai 6, 2016 / 10:41

    Eg og har hatt noen sånne som har irritert meg både grønn og blå. Hang in there :D

  5. Lotte Hoel
    mai 13, 2016 / 12:47

    DreaMin du e så fin!? Tøff e du. Og sterk. Og et sabla fint forbilde!?

  6. mai 15, 2016 / 20:45

    Jeg river meg i håret og sier AAAAHHHHHH MENNESKER, JEG HATER DERE. Eller enkelte/noen/mange ja, tjukke i huet. Uansett, jeg er ny jeg, fant deg i den gruppa på facebook, så tenkte jeg aha, du er sikkert verdt å følge, så hei på deg, jeg henger meg på ryggen din jeg. ikke fysisk sett. heia heia! heier på deg! du virker som en fantastisk skapning, så det er verdt å heie på.

  7. Eline
    mai 20, 2016 / 09:23

    Sender deg varme tanker og heier på deg fra sidelinja!

  8. Eirin Johansen
    juni 27, 2016 / 13:15

    Godt skrevet… Jeg skulle ønske skriften på bloggen din var litt større. Jeg plages nemlig med å lese det på telefon og når jeg forstørrer den, må jeg bla meg helt til naboen. Hadde jeg hatt pc ville jeg nok ha sett det bedre. En annen blogg der leser jeg alt på telefonen. Har du noen ide om hvorfor det er sånn? Ønsker deg masse lykke til ❤

Legg igjen en kommentar til Eirin Johansen Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.