Preview

doublefahion

Her kommer en liten sniktitt på en shoot jeg hadde her om dagen. Dette er av Caroline, som går MakeUp & Styling på skolen. Så hun har altså stått for styling og sminke selv. Vi hadde planlagt litt på forhånd hvilken look vi var ute etter, men endra litt etterhvert. Jeg syns det ble litt kult, jeg! Og jeg må seriøst lære meg å slappe av. Jeg klarer det ikke. Overhodet. Jeg prøver å sette meg ned for å se episode nummer to av Broen, men så må jeg gjør alt annet innimellom. To minutter tv, fem minutter photoshop, to minutter tv, blogging, to minutter tv, jobb. Og sånn går det. Haha. Jaja. Får slappe av når jeg blir gammel! Hugs.

Høstferie

vakreste

Høstferie = Viljatid! Så i dag kommer hun, og vi har planlagt en hel masse gøy. Kino, basseng, fiskepinner. For ja, fiskepinner har hun bestilt til middag. Og prinsessen må da selvfølgelig få det som hun vil – selv om det ikke akkurat er gourmetmat i mine øyne. Og så må vi selvfølgelig ta en hel drøss med bilder. Ingenting er så godt som å ha nok energi og godt nok humør til å være en god mamma! Spesielt etter mange måneder der verken energi eller godt humør har eksistert overhodet. Hugs.

Bipolar

holdfast

Hold Fast på Familien. Etter en energisk og heftig konsert! Deres nye album heter forresten «Bipolar», noe jeg syns er en veldig morsom tilfeldighet – derav tittelen i dette innlegget.

Jeg ligger i senga, men sovner ikke. Kanskje prøver jeg litt for hardt og, siden jeg vet jeg skal tidlig opp i morgen. Siden jeg vet at lite søvn ofte kan sette i gang en prossess jeg bør være foruten. Men jeg får ikke sove, og før jeg vet ordet av det, har jeg en hel bok i hodet. Jeg tenker på bokmål, og setningene bare dukker opp – en etter en. Jeg plukker opp mobilen og noterer stikkord, for jeg vet at jeg aldri i verden får sove før det er gjort. Jeg legger den fra meg, og snur meg mot veggen i fosterstilling – slik jeg alltid ligger når jeg sover.

Men nei. Heller ikke nå får jeg sove. Alt jeg klarer å tenke på er å skrive alt det som fyker rundt i hodet mitt med en så stor hastighet at de fleste antagelig hadde blitt svimmel. Jeg innser at jeg ikke kommer til å sovne før det er gjort, så jeg heiser det hvite flagget, tusler inn på stua og setter meg under pleddet i sofaen. Macen plasserer jeg i fanget, åpner Word og spyr ut ord på de hvite arkene. Word vommit. I et helvetes kaos. Den ene setningen henger ikke på greip med den neste, men det gjør ingenting. Jeg vet jeg kan rydde opp i det senere. Nå gjelder det bare å få alt ut, så jeg kan få sove. En liten opptur er i emning. En kontrollert sådan. Så lenge jeg ikke mister fotfeste, er det ikke bare helt greit – men også veldig, veldig etterlengtet. Kreativiteten vil jeg ikke være foruten.

Bunny

bunnynatfixed2

To bilder fra skoleoppgaver. Jeg vil ta bilder. Nå! Ikke at jeg orker meg ut i det hele tatt i dag (det er jo som tidligere nevnt søndag), men jeg har heldigvis maaaaaange bilder å redigere. Det holder i massevis! Better start. Hugs!

Sunday

sammenallefire

Søndag. Jeg våkner tidlig, selv om jeg ikke må. Er det ikke ofte sånn? Kanskje legger man seg mer avslappet de kveldene man vet man kan sove så lenge man vil dagen etterpå, og derfor får mer ut av nattesøvnen. Så våkner man mye tidligere enn man hadde tenkt. Eller kanskje er det bare kroppens form for ironi. Trøtt når man er nødt til å stå opp, og kjempevåken når man har lov til å sove langt utpå dagen. Jeg har heldigvis ingenting i mot å våkne tidlig, spesielt ikke når jeg vet at jeg kan bruke hele dagen på å gjøre akkurat det jeg vil. Ikke noe stress, ikke noe som kreves av meg (annet enn det jeg selv velger å kreve av meg). En hel dag til å bare tenke på seg selv og sine behov! Er ikke det noe å våkne tidlig til, så vet ikke jeg.

Teach me

fixedrea

Jeg bobler over av motivasjon og inspirasjon og lyst rundt foto for tiden. Motivasjon og lyst til å bli best! For om man sikter seg inn på å bli best, så kommer man – med mye jobbing – uansett langt på vei mot å faktisk bli det. Og på god vei til å bli best = ganske så god! Så da er det kanskje ikke så farlig om man ikke blir aller, aller, aller best og rikest og mest famous, så lenge man blir dritgod allikevel!

Jeg er dessuten veldig glad for at jeg ikke gikk på skolen da jeg egentlig skulle. Jeg søkte i 2010, og kom inn da og. Da var jeg ung, dum og med et ego og en selvtillit som fungerte som skylapper. Jeg var best, jeg visste best og jeg skulle bli famous. Ferdigsnakka. Jeg så ingen feil med bildene jeg tok som jeg likte. Hadde jeg fått kritikk på den tiden, hadde jeg aldri klart å bruke den konstruktivt som jeg klarer i dag. Nå gleder jeg meg til å få kritikk! Kritikk er det beste hjelpemiddelet for å bli bedre i det man driver med, og selv om jeg ikke er like blind på mine egne feil og mangler nå lenger, så er det ikke alltid like lett å sette fingeren på akkurat hva som er feil eller hva som kan forbedres. At noen kan hjelpe meg med den delen ser jeg på som den største fordelen med å i det hele tatt gå skole.

Jeg fikk skryt her om dagen, og da kom spørsmålet hvordan blir det når du får kritikk da? Det ble visstnok sagt med litt spøk i stemmen, men jeg svarte seriøst; Jeg gleder meg til å få ordentlig kritikk, for da skal jeg først bli litt forbanna på meg selv, så skal jeg løpe ut og ta nye, bedre bilder med en eneste gang – som jeg selvfølgelig skal klaske i bordet og samtidig si SÅNN DA! Og klarer jeg det ikke da heller, så repeteres den runden der helt til jeg får en stor tommel opp. Jeg vil bli så god som det overhodet er mulig at jeg blir, og jeg er villig til å jobbe veldig hardt for å komme dit. Jeg tror aldri jeg har satt så stor pris opp-og nedturer, og den livserfaringa det har ført med seg, som nå. Å få kritikk på bildene mine av dyktige mennesker som vet hva de prater om og som har holdt på med foto i mange, mange år, er absolutt ingen sak å takle satt i kontrast til alt annet jeg har av utfordringer. Dette er dessuten selvvalgt. Dette er bare gøy. Kritikk er ingen utfordring – det er det beste læringsverktøyet jeg vet om.

Make it up

makeupmekka

Sminke i posten! Wihuu! Det er alltid like gøy. Det er egentlig alltid like gøy å få pakke i posten, uansett hva det er. Anyways! I går var det fest på skolen (ja, for vi har jo en fin bar og greier!), og siden jeg drakk et glass rødvin – selv om jeg visste at jeg ikke burde – har jeg pittelitt vondt i hodet i dag… Rødvin og meg fungerer dårlig sammen, og det vet jeg jo, så jeg skjønner ikke hvorfor jeg bare ikke har vett nok til å la være! Ja, ja. Livet, dere. Liiiivet. Og ellers? Tja. Ellers går det fint. Og nå skal jeg straks stikke til skolen igjen og. Andreklassingene har aktutstilling, og jeg skal være vakt. Man må hjelpe til litt! Anbefaler forresten alle i Trondheimsområdet å ta en tur innom for å se. Veldig mye fint! Hugs.

Bokassa & Hold Fast

1ny2ny3ny6ny8ny5ny

Vi har jobbet med en dokumentaroppgave på skolen i det siste, og jeg skulle i utgangspunktet ha om noe helt annet enn to punkband, men kameraet klikka og en uke med fotografering gikk bort. Derfor byttet jeg etterhvert tema, og tok for meg konsert med disse to banda – Bokassa og Hold Fast. Det var en morsom konsert, så jeg hadde det veldig gøy! Og noen av bildene ble da ikke så ille. Hugs.

Sentimental-torsdag

kampklar
Litt dårlig kvalitet, siden jeg bare lagra bildet fra bloggen og forstørra det i PS. Aner ikke hvor originalbildet ligger…

I dag har jeg bladd gjennom gamle Vilja-bilder og blogginnlegg fra da vi bodde på Heimdal, og det førte til et grinehelvete uten like. Det startet med å lese dette blogginnlegget, for det er mye av det som står der som gjør meg veldig, veldig trist nå også – på samme måte som det gjorde den gangen. Jeg savner Vilja så utrolig mye hver eneste ukedag og hver eneste helg jeg ikke har henne. Jeg skulle ønske jeg leverte henne på skolen, hentet henne, lagde middag, hjalp til med lekser, kjørte henne på overnatting hos venner, ble med på svømmekurs og så videre, og så videre. Den type mamma har jeg ikke muligheten til å være nå, uansett hvor mye jeg vil.

Jeg klikket meg videre i bloggen, og fant innlegg som dette og dette, som skildrer gode øyeblikk med mor/datter-kontakt og mamma-mestring. Hverdagslivet som jeg så stort savner. Jeg blir så trist av å tenke på at ting har blitt som de er, når jeg helst skulle ønske de var helt annerledes. Det er så mye jeg vil endre, men så aner jeg ikke om det kan gå eller hvordan. Så har vi frykten for våren, som jeg nevnte tidligere her i bloggen. Høsten er en bipolardepresjon-fri periode for meg, men nå føler jeg at jeg sliter på den helt vanlige, normale måten i stedet. Sånn som det skal være. At vonde ting skal gjøre vondt. At ting skal gå litt opp og ned. At man som helgemamma skal savne og være trist over å savne. Det som er så tungt med det er at dette vanligvis er tiden jeg har å ha det bra på, og nå virker det som at jeg går glipp av det og. Til våren har det tidligere blitt skikkelig ille, og selv om jeg ikke vet om det blir sånn til neste år, så er det det jeg er mest redd for i hele verden.

Jeg vil avslutte med en video av Vilja som jeg laget for flere år siden. Den har dårlig kvalitet og er ikke bra laget overhodet, men den er av Vilja, har en nydelig sang og er ganske så trist. Og trist er vel stikkordet i dag, er det ikke? Hugs.

Black shoes

shoeeeees

Jeg trenger noen svarte sko, og sliter med å velge! Så da trenger jeg hjelp. Jeg vet jo at to av disse ikke akkurat er høstvennlige, men… Jeg liker dem så godt! De er fra Eshoes.no, så om du vil se litt mer nøye på dem, kan du gå inn der og se. Jeg heller mot de øverst til høyre. De ser dritvarme og gode ut! Jeg hater å fryse på tærne… Hvilken av disse fire liker du best?

Jeg har dessuten veldig lyst på nye tøfler nå som det går mot vinter, og jeg har en forkjærlighet for varme, fluffy tøfler som er dritmyke inni. Da er Uggs rimelig gode alternativer. Klikk her for å se et bra utvalg! Jeg elsker shopping, og jeg har seriøst alt for lite sko og klær nå, så det er på tide å ta et lite shoppe-raid! Det er ikke så dumt å sitte hjemme i sofaen og handle på nett heller, spesielt ikke når man er student og travel som jeg plutselig har blitt. Hugs!
Billede - NO