DK
Bildegalleri

Dom som försvann

natur2 natur1

Jeg savner å bruke kameraet mitt. Men jeg gidder ikke bruke det når jeg vet at jeg ikke får lagt inn bildene på macen, for da blir jeg bare enda mer irritert. Jeg må seriøst få sjekka de greiene der. En dag. Ikke i morgen, heller ikke på tirsdag eller dagene etter der, men kanskje en dag etter der igjen. Jeg vet forresten ikke hva det er med Orkanger og naturfoto. Jeg har aldri vært interessert i å ta bilder av naturen, men hver gang jeg er innlagt her på Orkdal DPS, ender jeg opp med å ta bilder av naturen hver gang jeg er ute og jogger. Rart?

Og om du skulle lure på hvordan det går – sånn med meg, lissom – så… Har jeg egentlig ikke så mye å si. Eller, jeg har egentlig flere innlegg i kladdmappa her, men jeg vet ikke helt om det er rett tidspunkt å poste de på. Så vi får se, når eller om de kommer ut en annen dag. Ikke i morgen, heller ikke på tirsdag eller dagene etter der, men kanskje en dag etter der igjen. Nå sitter jeg bare i senga og hører på Kent. Og det skal jeg fortsette med en stund. Så får vi se om det kommer en dag hvor jeg orker å tenke på alt det andre.

Outfits

Today’s Outfit

sdnfkjdnfsdkjfheyyyyo

Her om dagen fikk jeg denne knalltøffe jakken av beste Frida! Jeg digger den! Og skoene er også nye. De kjøpte jeg for under 200 kroner på Nelly.com. Kunne ikke la de gå! (Tok du humoren, høhøhø.) Jeg kom på at jeg ikke baaare kan ha sånne dødsseriøse blogginnlegg om livet og alt det der – jeg er jo tross alt en gammel rosablogger! Fnis. Hugs.

Bildegalleri

Feelin´ Artistic

artistic

artistic2

three

Tja, hva skal man si? Musikk på ørene og litt for mange tanker. Jeg liker faktisk det øverste bildet, om det er lov å si det. Men kanskje det bare er meg. Forresten; Om noen har melankolske godlåter å tipse meg om, så please do! Jeg trenger mer musikk. Musikk jeg ikke har hørt før. Har du noen gode låttips?

Psykisk helse

Hei, hei, hei

meross

Bilder fra helga.

Enda fler mobilbilder av meg og Frida. Jeg veit, det kan kanskje bli litt mye… Haha. Men ting er liksom som før her. Jeg får ikke lagt inn bildene fra kameraet via minnekortleseren, og jeg og Frida er partners in crime tjuefire timer i døgnet. Omtrent. Det vil si at epler flyver gjennom stua her på daglig basis, og i blant får vi de ansatte med på rullestolløp gjennom gangene her, med tidtaking og hele pakka. Haha. No joke. Om ikke annet, så finner vi i alle fall tilbake til våre barnslige sider, og har en hel masse uskyldig moro mellom slagene. Det er ikke det at vi ikke kan å le, nemlig. For det kan vi. Og vi spiser is en gang i blant. Er det helg, så er deg helg lissom. Hugs!

Psykisk helse

Mer kaostanker

flowers1
Hører for tiden på: Emily Barker & The Red Clay Halo – Pause

Nydelig låt. Hør den. 

Det har blitt kveld. Kroppen er fremdeles ikke rolig. Sovepillen har ikke slått inn, så jeg sitter i senga på rommet med musikk på og macen i fanget. Hodet jobber ustanselig, som den har gjort i hele dag. Jeg er sliten, men ikke trøtt. Vanligvis ville jeg kanskje sett frem til å legge meg nå, og få noen timer søvn. Men nei. Jeg gruer meg til å sovne. Ikke for at det å sove nødvendigvis er så fælt (selv om det ofte er det og, med alle sinnsyke mareritt og drømmer som er så fæle jeg ikke en gang har mulighet til å beskrive), men for at jeg ikke vil våkne. Er ikke det rart? At man får så lite lyst til å legge seg for at det betyr at man må våkne til en ny dag. Igjen. Akkurat som i går.

Dagen i dag er også preget av store kontraster og motstridelser. Som for eksempel at jeg kjeder vettet av meg, men ikke har lyst til å finne på noe som helst. Løsningen blir å løpe opp og ned mellom stua og rommet her på DPS-en, høre musikk, se fire og et halvt minutt av en tv-serie (før jeg går lei og ikke orker sitte stille lenger), prate med folk her, og irritere meg over dem og alt det de gjør. Jeg blir irritert, og det vises. Jeg småkjefter på andre pasienter. Selv om jeg vet at det er meg problemet ligger hos, og ikke dem.  Ikke mye som skaper ro og… Hva skal man si… Harmoni i kroppen, akkurat. Det er den der uroen… Den som kribler i kroppen hele tiden. Som får tankene til å fly til tabulagte steder, igjen og igjen og igjen. Nesten konstant. Kun med små pauser hvor jeg oppriktig ler av Frida for at hun er morsom, og får etterlengtet fri fra irritasjonen min og negativt tankekjør. Små pauser. For vips! så er alt tilbake. Selv om jeg fremdeles sitter der på akkurat samme måte og smiler, prater og ler. Tilsynelatende frisk som en fisk.

Det er da det slår meg hvor mye vi ikke ser av hverandre. Hvor mye vi ikke forstår. Nå, når jeg ikke forstår noe av meg selv engang. Tenk hvor mye som ikke er som det ser ut. Ting er ikke svart/hvitt. Ting er aldri svart/hvitt. Uansett hva man prater om. Det finnes alltid andre vinkler. Andre måter å se ting på. Andre forståelser enn ens egen. Jeg føler meg liten. Jeg har min boble av forståelse, og alle andre mennesker har sin egen. Hva betyr tankene mine da? Hva betyr min forståelse når den ikke gir meg noe positivt? Hvordan kan jeg slippe unna min egen boble, og heller hoppe inn i noen annens? Kan jeg ikke bare… Se annerledes på ting? Tenke annerledes? Få vekk de automatiske destruktive, skumle tankene som dukker opp uten at jeg rekker å registrere at de er der? Kan noen fortelle meg hvordan?

Bildegalleri

Lately on Instagram

gettingstronger1

dlubletrouble

For at jeg ikke har noe annet å komme med. For at dette er omtrent det eneste jeg bruker dagene på. For at jeg ikke orker å skrive i dag, og for at jeg ikke har finere bilder å dele, og for at jeg prøver å gjøre ting jeg vanligvis liker. Så… Ja. Og ja. Frida er fin! Hun har også blogg. Den finner du heeeeer. Frida er den tøffeste jeg vet. Så vet dere det. Å være med henne er terapi i seg selv! Hugs. 

Psykisk helse

Sånn cirka ganske forvirra

Jeg syns ikke det å leve er så lett, jeg. Faen ass. (Det må være lov å banne litt.) Forvirring og uro tar helt overhånd. Jeg har googlet og trålet internett halvt ihjel etter informasjon og andres erfaringer, og sitter ikke igjen med så veldig mye annet enn en knagg å henge tingenes tilstand nå i øyeblikket på. Jeg har tidligere nevnt at jeg har en bipolar lidelse, og at den dukker opp og ødelegger livet ganske så ofte. Hver vår legges jeg inn, for eksempel. Uten tro på at noe noen gang kan bli bedre. Vel, årets innleggelse er annerledes. Jeg er ikke den stille jenta i hjørnet som aldri sier noe til noen. Jeg griner ikke uten stopp når ingen ser meg. Jeg vil ikke helst bare ligge på et mørkt rom og drukne ned i madrassen for aldri å bli funnet. Jeg ler. Jeg prater. Jeg trener. Jeg har masse energi. Samtidig er det ikke mye jeg føler er gøy, selv om jeg ler. Det er ingenting jeg vil, verken akkurat i dag eller frem i tid. Å trene gir meg ikke den gleden den bruker å gi, men jeg gjør det allikevel – for at jeg vet at det er lurt. For at jeg vet at jeg egentlig liker det. Jeg har tanker om det meste, men følelsene uteblir. Jeg er likegyldig. Nummen. Uinteressert. Ukonsentrert og ufokusert. Flat. Og kanskje aller mest; Irritabel.

Ved en innleggelse, kommer det selvfølgelig med en masse samtaler. Før har jeg aldri sagt noe. Ikke noe om hva jeg tenker, ikke noe om hvordan ting føles der og da eller hva jeg tenker om fremtiden. Nå har jeg bestemt meg for å fortelle akkurat hva jeg tenker, føler og ikke føler. Og det er der det blir vanskelig. Jeg har egentlig mest lyst til å svare «jeg vet ikke» på alle spørsmål som blir kastet min vei. Jeg har mest lyst til å si «jeg bryr meg faktisk ikke», eller «det spiller ingen rolle.» Men jeg jeg tenker også at kanskje det gjør det. Kanskje spiller det noen rolle, selv om tankene og følelsene mine ikke mener det nå. De sier jo det. Alle rundt meg. Kanskje har alle andre rett?
Så da bestemmer jeg meg for å fortelle. Alt jeg kommer på. Problemet med det er at jeg glemmer hva jeg var på vei til å si midt i setningen. Jeg husker ikke hva jeg startet på, jeg husker ikke engang ordene. Jeg bare ler det bort. Hva mener jeg egentlig? Hva er realitet? Hva er sykdom? Hva er meninga med livet? Finnes det noen mening? Kan jeg få et bra liv, eller skal jeg slite med dette hele tiden? Hva er poenget? Orker jeg? Trenger jeg? Er det best at jeg lar være? Er det best at jeg forsvinner? Ser de ansatte rart på meg? Mener de jeg er dum? Tenker de at jeg er håpløs? Lost case, uten potensiale til å bli noe annet enn hva jeg er akkurat her og nå?

At det blir mye forvirring og uro er vel ikke nødvendig å si. Men jeg sier det allikevel. Jeg er forvirret. Uroen krangler seg frem og gjennom alt. Hva skjer? Hvorfor er jeg oppstemt og nedstemt på en og samme tid? Hvordan kan jeg komme ut av denne tilstanden (som forøvrig minner veldig om det som kalles en blandet episode) i min bipolare sykdom? Hva kan jeg gjøre? Hva kan andre gjøre? Er det håp? Er det noen vits? Jeg aner ikke. Jeg aner virkelig ikke noe som helst for øyeblikket. Jeg aner ikke hvorfor jeg skriver dette en gang. Kanskje håper jeg at jeg en dag vil lese det og skjønne mer. Eller kanskje ikke. Kanskje er det ikke noe å skjønne. Hvem faen veit.

Trening

Lift

styrketrening wooorkooout333 Dagens treningsøkt! Rygg, skuldre og biceps. Litt tidlig på morran for min del, men digg allikevel! Better Bodies-topp og Luciaven-tights fra Xlife.no. Mobilbidler fremdeles – siden det jævla kameraet mitt ikke vil få inn bildene på macen. Finner liksom ingen løsning på de. (Hjælp?) Oh well. Lenge leve 2015 og mobilbilder som ikke er så ille at de ikke kan brukes!

strongr

I morgen blir det trappetrening i hoppbakkene igjen. Jeg grugleder meg. Sist var det pyton, men jeg vet jo at det blir bedre og bedre for hver gang. Og jeg vet også at det er ekstremt effektiv trening. Det skal vel svi litt. Hugs!

Musikk

Best Cover Songs

Er det noe som er veldig, veldig viktig for meg, så er det musikk. Jeg kan høre musikk tjuefire timer i døgnet, og til og med da savne masse musikk. Og er det en ting jeg er skikkelig glad i, så er det fine coverlåter av kjente låter. Og siden jeg er så glad i dem, er det helt sikkert noen andre der ute som også kan like de! Her er i alle fall mine favoritter for tiden, i tilfeldig rekkefølge.

♥ Sleeping at last – Chasing Cars ♥ 

 Chasing Cars er en av Snow Patrols mest kjente låter, og Sleeping at Last gjør den fantastisk fin!

♥ Gardiner Sisters – Home/Dirty Paws ♥

Denne er faktisk helt rå, syns jeg! Det er en mashup av Edward Sharpe and the Magnetic Zeros fantastiske låt Home, og Of Monsters and Mens superfine Dirty Paws. En mashup av to låter jeg virkelig elsker – og resultatet er knallbra!

♥ Zella Day – Seven Nation Army ♥

Zella Day har strippet The White Stripes store hit Seven Nation Army helt ned, uten å miste magien i den velkjente melodien. Stemme hennes er dessuten sår og vakker!

mjusiiick

♥ Ben l’Oncle Soul – Seven Nation Army ♥

Mens vi er inne på Seven Nation Army, er jeg nesten nødt til å ta med denne soulfulle coveren. Jeg får lyst til å danse hver gang jeg hører den, og jeg danser ikke særlig ofte! Fnis.

♥ Gus Black – Paranoid ♥

Black Sabbaths låt Paranoid er faktisk bedre gjort av Gus Black! Denne låta ble dessuten brukt i tv-serien Californication, og kanskje er det på grunn av hvor bra den scenen var at jeg liker den så godt. Anyways, absolutt verdt å legge til på spillelista!

♥ Yvonne Nordvik Sivertsen – Stille vann ♥

Yvonne hørte jeg for første gang på The Voice på TV2, og på sin audition sang hun låta Stille Vann av Siri Nilsen. Først og fremst må jeg si at jeg eeeelsker Siri Nilsen! Tekstene hennes er det få som kan måle seg med. Men er det en ting Yvonne har mer enn Siri av, så er det formidlingsevne. Da jeg så Yvonne synge på TVn en fredagskveld, fikk jeg frysninger og lyst til å høre det i reprise om og om igjen. Det gjør vondt å si det, men Yvonnes versjon av Stille Vann er vakrere enn originalen. Applaus!

♥♥

Det var noen av mine tips for coverlåter for tiden. Håper dere likte noen av dem! Uansett kan dere føle dere helt fri til kommentere hvilke coverlåter dere liker best. Det hadde vært gøy å høre om jeg glemte noen kjempeviktige! Haha!