Jeg jobber litt for Betsson under årets NM, og her er da altså litt bilder av de to mest profilerte Betsson-ambassadørene. Gratulerer til Tone som fikk en finfin tredjeplass i ladies event! John Arne er videre til dag 2 i main event, som startet nettopp her i Dublin. Lykke til!
Heisann! Her går dagene i ett, så det har ikke blitt mye tid til blogging – selv om pokeren ikke har gått noe særlig bra enn så lenge. På tirsdag spilte jeg ladies event, men røk tidlig ut. I går spilte jeg en sideturnering, men røk tidlig ut der og – på tross av at jeg spilte skikkelig bra. I dag skulle jeg egentlig spilt Main Event, men sånn ble det plutselig ikke allikevel. Kjempekjipt, for det har jeg gleda meg til i et helt år! Ohwell. Satser på å få spilt en turnering imorra istedet. Ikveld går jeg for tv-serier og godis i hotellsenga. Hugs!
Noen bilder fra fredag. Orange Carpet og Katy Perry med Betsson! Gøy kveld! Og på lørdag føk jeg til Dublin, så det er derfor jeg har vært litt stille. Poker-NM må jo nytes mens man er her. Kommer vel litt pokerstuff etterhvert og! Hugs!
Hvorfor er det sånn at noen dager bare går helt feil fra ende til annen? At noen dager rett og slett ser ut som de er dratt rett ut fra en Bridget Jones-film? Jeg har sånne dager, og nå lurer jeg på om jeg er den eneste, eller om alle har det sånn? Men jeg er helt klart et ekstremt tilfelle. Jeg har dager hvor jeg rett og slett er håpløs. Og kroppen er håpløs. Og uflaksen er stor. Og hvor alt bare går helt galt, helt fra start. Av og til er det fristende å faktisk tro at jeg er medvirkende i en film, lissom. Sånn på ordentlig.
Jeg tenker med ett på en dag i fjorsommer. Jeg var deprimert, og innlagt på Orkdal DPS. Dagen starter med en bråoppvåkning, gjennomsvett og med høy puls etter et forferdelig mareritt. Kroppen er sliten, og jeg kjenner at søvnen jeg har fått ikke akkurat er av beste sort. Jeg ser ut av vinduet. Sola skinner, men det er en av dagene hvor sola svir mer i øynene enn den gjør godt. Jeg har en tatoveringstime på Onkel Henrys i Trondheim, noe jeg virkelig gleder meg til, men nå vil jeg helst ligge i senga og ikke gjøre noe som helst. Ikke en gang en dagstur til Trondheim, som jeg vanligvis hadde ropt hurra for.
Jeg kommer meg opp og i dusjen. Jeg glir og slår albuen i gulvet. Auch. Sånn starter altså den dagen, ja. Fantastisk. Jeg dusjer, føner hår og får på sminketrynet. Mascara til slutt, som alltid, bare at denne gangen stikker jeg liksågodt hele mascarakosten inn på øyet, og får sminke klint uttover så det ser ut som jeg har fått meg en hard høyre midt i trynet. Hvorfor skjer det der kun på dager hvor det passer spesielt dårlig med tanke på humør og tid?!
Jeg kommer meg på bussen, og enn så lenge går alt veldig greit. Jeg drar til Onkel Henrys, og er klar for å bli tatovert. Hurra! Mens jeg venter, kjenner jeg litt kribling i magen. Litt… Rare følelser. Jeg blir litt småbekymra, og løper på do. Nå må jeg advare, for nå kommer det litt detaljer som kanskje ikke er så veldig kule, haha. Det hadde seg sånn at jeg hadde glemt et par p-piller denne våren, og siden kroppen min elsker å bli gravid, så ble jeg det selvfølgelig på et blunk. To uker før tatoveringstimen, tok jeg altså en abort. Trodde jeg. Vel, det var ingen krise enda, så jeg tenker at det skal gå greit. Jeg setter meg ned, og tatovøren (flinkeste Julie) setter i gang. Jeg sitter vel i cirka to-tre timer, og alt går veldig fint. Helt til jeg skal reise meg for å se på den nye tattisen. Dere kan vel gjette hva som skjer…
Åjada. Jeg reiser meg, og plask! Rett i gulvet. Der aborterte jeg, gitt. Sånn på ordentlig. Den svarte buksa mi ser heldigvis fremdeles svart ut, men… Ja. Jeg skal ikke gå mer inn på akkurat dét. Jeg setter meg raskt ned på stolen igjen, og forteller greia til tatovøren. Hun løper, forståelsesfull som hun er, på butikken for meg, kjøper bukse, bind og truse (haha!), mens jeg sitter der i stolen og later som ingenting. Man skulle tro dette var nok? Neeeeida. Det er da aldeles ikke nok. Fyren jeg nettopp har begynt å date, kommer plutselig gående inn dørene. «Surpriiiise! Tenkte jeg skulle overraske deg her, jeg.» Flott… Bare… Flott.
Er det mulig, lissom!? Jeg hadde jo avtalt sushidate med denne fyren senere på dagen, en date jeg hadde store planer om å utsette på grunn av alt som skjedde. Det kunne jeg ikke nå. Så sushi ble det.
«Hvorfor har du annen bukse på nå enn isted?»
«Ehe… Ville skifte, bare. Sølte litt blekk…Eh, ja, altså…»
Jeg kom opp med en unnskyldning for å dra tidlig, og dro tilbake til Orkanger hvor jeg begravde meg under dyna resten av kvelden. Skjer sånt med alle, eller er det bare meg og Bridget Jones!? Jeg er så glad for at jeg klarer (og også klarte den dagen) å se på det hele med humor. Det er for sykt til å ikke le av det, lissom. For en dag. Heldigvis ble tatoveringa dritbra og jeg ble kjempefornøyd, og den uplanlagte graviditeten ble jo også avsluttet. Så alt i alt skal jeg vel ikke klage. Hahaha! Jaja… Det ble en… uhm… «morsom» historie ut av det og.
Og om du vil høre fler Bridget Jones-historier, så er det bare å si fra. Jeg har (dessverre) fler…
Jeans og blondetopp fra Cubus, veske fra BikBok, blazer og hatt fra H&M, sko fra Nelly.
Jeg og hatt, altså. Jeg liker hatt! Jeg syns det piffer opp et ellers så vanlig, casual og småkjedelig antrekk. Det er ikke hver dag man gidder å kle seg som om man skulle gå på en catwalk, så da er hatt en grei ting å supplere med. Jeg har så lyst til å shoppe om dagen! Jeg ser så mye fint overalt. Det er så mye jeg ønsker meg. Får håpe jeg plutselig blir rik, så jeg kan dra en tur til London for shopping og champagne! Fnis. Nå derimot – skal jeg til Vanoklinikken for å freshe opp litt. Liiiiker! Hugs.
Yo! Tre bilder som ble tatt i vårsola i går. Men nok om vårsol og fint vær, og over til noe mye viktigere. Paradise Hotel. Jeg må ærlig innrømme at Paradise Hotel er min guilty pleasure. Jeg elsker å sitte under pleddet i sofaen med en kopp kakao og se dritt-tv, og da gjerne Paradise Hotel. Samtidig blir jeg så utrolig flau på deltagernes vegne. Og jeg føler meg gammel. Wait… Hvorfor liker jeg progeammet igjen..? Ohwell, uansett… Etter å ha sett programmet i noen år, har jeg funnet frem til en guide for hvordan man er en god Paradise-deltager. Her er noen tips:
– Du må klare å rope «brev».
– Du må elske dagsfylla. (Og si «eeeendelig dagsfylla» etter å ha vært inne på hotellet i en halv dag.)
– Du må være veldig kroppsfiksert. Er du gutt, må du elske silikonpupper og store rumper, og er du jente må du elske muskuløse gutter. At de ser ut som at de er tolv år i trynet gjør absolutt ingenting.
– Du må være 110% deg selv.
– Er du åpen for å ha sex på tv, har du mye større sjans til å få et langt opphold.
– Du må vite hvordan man kaster ei kule i bakken.
– Du må vite hva uttrykk som «pekkern» og «ta en Northug» betyr.
– Du må være latterlig dårlig på geografi og historie.
Ahhh, kill me now. Jeg må seriøst slutte å se på det der… Jeg blir sprø. Konklusjon: Det produseres for lite bra norske tv-programmer, siden jeg blir sittende å se på dette. Kanskje det er det jeg skal gjøre? Komme opp med et fett tv-konsept? Haha! Har du en guilty pleasure?
Jeans fra Cubus, boots fra Nelly, body fra Carlings, hatt og blazer fra H&M og veske fra BikBok.
Dagens! Der er mandag, og denne uka blir absolutt ingen kjedelig uke. I morgen har jeg to avtaler, og på onsdag har jeg også et møte. Og så er det plutselig fredag, og da reiser jeg til Oslo! Da blir det (som jeg tidligere har nevnt) Katy Perry-konsert og Orange Carpet med Betsson, før jeg på mandag fyker til Dublin og poker-NM. Som jeg gleder meg! Jeg har jo vært på poker-NM de siste tre åra, så dette blir mitt fjerde NM. Det er seriøst den beste uka i året – uten tvil. Tipper det blir like gøy i år og! Hugs.
Topp fra H&M
Kjole fra BikBok
Her om dagen var jeg en tur på Orkanger, og stakk innom det nye Domussenteret. Hadde ingen planer om å kjøpe noe som helst, men da jeg tok med meg et lass klær inn på prøverommet, var det vanskelig å gå ut derfra uten å kjøpe noe som helst. Derfor ble den grønne blusen fra H&M med hjem. Den rosa kjolen fra BIKBOK var på salg og kostet 25 kroner, men det hjalp ikke når den var så kort at halve rumpa mi vistes… Hadde jeg hatt syskills skulle jeg kjøpt den og sydd den om til en fin topp, men… Mine syferdigheter er omtrent like gode som mine ferdigheter på kjøkkenet. Og da kan jeg love dere at det står dårlig til… Ohwell, tid for tur med Gizmo i vårværet! Hugs.
I går dro jeg og brosjan til Støren for å være med Vilja på en… Tja, jeg kaller det «Barnas Dag» på hotellet der. Det var pølse i brød, kake, klovn med ballongdyr, ponniridning og Rasmus og Verdens Beste Band. Det som var litt komisk, var at Vilja – som har sunget på «Puppan til pappa» siden hun var to år gammel, begynte å gråte når det var på tide å gå inn for å få med seg konserten. Grunnen? De to søte ponniene som stod utenfor. Vilja ble hestegal på kort tid, kan man si… Og ikke bare det, men hun var flink og! Hun fikk børste, ri helt alene, og til og med leie ponniene når de andre barna skulle ri. Hestejente det der, altså. Så nå blir det vel ridekurs og hele pakka! Haha! Utrolig gøy å se henne sånn. Finfin dag på Støren med andre ord. Legger også ved et par selfier av oss tre. Haha!
Fine folk, de to der.
Dagens. Nå: dusje og ordne seg før bursdagsfeiring hos Linda. Hipphipphurra for Linda som fyller år! Og god lørdag til dere alle. Hugs.