Jeg syns det begynner å bli ganske ille nå, altså. Det er greit nok at livene våre skal se fine og spennende ut på bloggen, det har jeg full forståelse for. Det vil jeg selv, det. Jeg skulle ønske jeg bodde i by så jeg kunne oppleve mer og blogge mer om det. At jeg kunne ta bilder av meg selv i vinduet som er vendt ut mot Trondheim by, at jeg kan dra på sjampanjelunsjer og shopping med fine jenter og at sushirestauranten er nærmeste nabo. Det er klart jeg skulle ønske det. Bloggen hadde høyst sannsynlig vært endel mer interessant, og derfor også mer lest. Og det er ingen hemmelighet at også jeg elsker oppmerksomhet. Men ett sted må grensen gå, altså.

Jeg har nettopp sett to sesonger av realityprogrammet “Tigerstaden”, som er et litt flåsete program om fire egentlig oppegående jenter. Jeg har ingenting vondt å si om dem overhodet. Linni er supermorsom og ikke fullt så dum og blond som hun skal ha det til, men utsagnet “jeg elsker homoer” klarer jeg bare ikke la gå i dag. Linni er helt klart ikke den eneste om det utsagnet – det har jeg hørt av venner og jenter rundt omkring i flere år. Og ja, det har irritert meg litt hver eneste gang. Utsagnet gjør at homoer fremstår som et accessoire. En morsom og flåsete homovenn er minst like bra for bimboimaget ditt som en veskehund med rosa genser på, og er på samme måte også en trend som ikke ser ut til å gå av moten. Jeg har faktisk hørt venner uttale “ååååh, skulle ønske jeg også hadde en sånn søt homsevenn!” Trenger jeg si mer…?

Fullt mulig det ikke er sånn ment, men… Det er en flåsete ting å si. Det er en flåsete ting å skulle ønske seg en homovenn kun for at det er “in” og kun for at man ser kjendiser løpe rundt med homovennene sine på sjampanjelunsjer og kjendisfester. Av og til virker det som at det er et slags moment i dette med å være suksessfull som ung kvinne. Man bør ha en leilighet i sentrum, fint hår, lange bein, wal-in-closet og en homsevenn, lissom. Livet som i “Sex and the city”. Livet som i “Tigerstaden”. Livet som superblogger og popylært tryne i media. Synd for meg at jeg bor på Frøya, da. Øya hvor alle homser stikker før de rekker å komme ut av skapet. Jeg kan i beste fall finne meg en skaphomse som tilbehør jeg da, enn så lenge.

heispeil

Tjohei! To ikke helt nye bilder av meg selv i dag, siden jeg egentlig bare er opptatt med å trene og jobbe om dagen. Jeg har satt i gang med en fireukersplan både med tanke på trening og diett, og skal virkelig se resultater innen det blir poker-NM i Dublin! Håper jeg, i alle fall. Startet uka med å skade albuen og få igjen den jævla lårstrekken jeg har slitt med i flere uker, da. Så helt optimal start ble det kanskje ikke. Men det skal ikke stoppe meg. Hey ho, lets go!

hatetosaygoodbye Vilja klar for hjemreise til pappa´n.

Å si ha det er vanligvis ille nok i seg selv, men det er ekstra ille når man føler man ikke har klart å vært den mammaen man skulle ønske man klarte å være hver dag, hele tiden, alltid. Tom for krefter, tom for energi, håret står til alle kanter, huden gløder ikke lenger, kroppen føles fremmed, marerittene er tilbake og gjør at jeg våkner med vondt i kjeven, høy puls og dunkende hjerte. Jeg har følt meg klar til kamp veldig lenge. Helt til nå – når det antagelig trengs mest.

musthave
Jeg har lyst på denne rosa jakken, jeg! Syns den er knallkul. Og man blir jo i alle fall lagt merke til. Den er herved satt på den uendelige ønskelista mi som det aldri blir noe mer av enn akkurat det – ønsker. Den listen er lang. Hugs!

heh2 heh
Hurra, plutselig fornøyd med brynene mine igjen! Sykt som de varierer. Jeg prøver jo å nappe dem likt hver gang, men… De varierer svært mye allikevel. De har lenge væt ganske stygge nå, så derfor er gleden stor når jeg endelig syns de er fine igjen. Assa, uten å høres ut som verdens mest overfladiske råååsablogger da lizzm, men bryn er så viktig! Jeg har aldri sett en person med stygge bryn være pen. Har man stygge bryn, ødelegger det seriøst hele trynet. Det er den brutale sannhet, lissom. Hmm, tror kanskje jeg skal operere nesen. Og fylle på leppene med litt restylane. Og botox i panna. Neida. Kødda. Eller… joda. Restylane har jeg faktisk veldig lyst til å prøve. True story. Men operasjon skal jeg holde meg langt unna, altså. Det er et løfte. Hugs!

speltlompe
Vi snakker ofte om skjulte talent, og da skal jeg fortelle dere om mitt skjulte talent! Det er å lage mat. Om du ler skikkelig nå, og tenker haha, du lurer ikke meg!, så… kjenner du meg antagelig så alt for godt. Men med skjult talent, så mener jeg faktisk skjult talent – bokstavlig talt. Det er så skjult at jeg ikke har sett snurten av det enda, faktisk! Ikke så lite som en antydning engang. Det må vel sies å være et ordentlig skjult talent. Egentlig syns jeg talentprogram er ganske misvisende greier, spesielt der de søker norske, skjulte talent. Vel. Om jeg meldte meg på, stilte meg foran en stekeovn og kjørte på, så hadde nok både Mia Gundersen og alle de der andre dommerne i Norske Talenter trykka frem et rødt kryss hver lenge før brentlukta hadde nådd nesene deres. Men – det er jo urettferdig! Det finnes ikke bedre skjulte talenter enn mitt kokketalent.

Men ja. Nå har jeg antagelig fått frem hvor lite god jeg er på kjøkkenet. Men i dag ble jeg sulten. Skikkelig middagssulten. Så jeg kjørte på og laget… Vel. Dette. Du ser bildet over, og som vanlig når det er jeg som har laget det, er det nesten umulig å se hva det er. Det er en speltlompepizza. Og her kommer den overraskende delen. Det smakte faktisk… GODT! Veldig godt! Er det snurten av mitt kokketalent vi ser her!? Klasket klønete ned på en hvit tallerken? Jeg feirer i alle fall stort. Ikke bare at jeg kokkelerte frem en middag jeg faktisk spiste opp og var fornøyd med, men også at jeg legger vekk tanken om å melde meg på Norske Talenter med mitt skjulte talent (som nå ikke lenger er like godt skjult). Big win. For oss alle. Phew. 

pokerdrea2 tattiiisss dreaogthor oslofreeroll

De tre øverste bildene er tatt av Håvard Olsen, og om du lurer på hvorfor jeg bare har TO chips på det øverste bildet, så er det for at jeg nettopp hadde satt meg og fått to 5000-chips. Fashionably late – as always!

Her kommer noen bilder til fra helga. Pokermiljøet altså… Jeg tror ikke folk forstår hvor mange bra folk det er der! Hvor godt samhold det er. Hvor gøy man har det sammen, uansett hvem man er eller hvor man er fra. Man finner liksom en god blanding av alt. Jeg har det seriøst aldri så gøy som når jeg er på pokerarrangementer. Synd det ikke blir så mange av dem i løpet av året. Men det er kanskje derfor jeg setter så utrolig mye pris på tiden mens det foregår og. Men anyways. Nå har jeg jo pøst ut endel bilder fra helgen, så nå skal jeg prøve å slutte. Hugs! 

freerollnm

 Meg og fine Natalie på fredag. 

Home and safe! På lørdag var det jo som jeg tidligere har nevnt ViMenn pokergalla. Jeg vant ikke den heller, men kom meg langt nok til å få premie. Tre blu-rayfilmer fikk jeg, som jeg klarte å legge igjen på nach. Sånn kan det gå! Men morsomt var det å spille allikevel, selvfølgelig. Selv om man verken ble norgesmester eller pokergallavinner! Kommer vel litt fler bilder etterhvert og. Jeg hadde i alle fall ei superbra og morsom helg. Synd den er over! Hugs!