Onsdag

newcropped

Hele uka frem til nå har vært ganske innholdsrik og travel. Da er det veldig godt å ha en onsdag hvor jeg ikke skal gjøre noe som helst, annet enn å ta en tur på Maxtrim for å trene. Siden beina er dritstøl etter håndballtrening i går, og da spesielt leggene, så blir det ryggtrening i dag. Og sofa resten av dagen. Jepp, sofa hele resten av dagen. Jeg kødder ikke. Okei, nå kom jeg på at jeg kødder allikevel, for jeg har avtalt å gå tur sammen med fine Åse Kristine ikveld. Men bortsett fra det (og), blir det late timer og minutter på denne kroppen. I sofaen foran tv´n, hvor serien Damages er det som står på for tiden. Skjønner ikke hvorfor jeg aldri har hørt om den før. Det er kommet typ fem sesonger, og jeg fant det bare av tilfeldighet på TV2 Sumo. Men anyways, serien er ikke så verst (siden man lett går tom for gode tv-serier å se), så den anbefales. Hugs!

Superpappaen

pappatilblogg

Gamle bilder. Meg, tvillingbror, storesøss og superpappa. Verdens snilleste mann! Av og til tenker jeg på hvordan livet mitt hadde vært om han var her. Jeg tror det hadde vært ganske annerledes, faktisk.Veldig merkelig å tenke på. Men nå skal ikke jeg begynne å jatte om det, altså. Ville bare dele disse fargerike, fine bildene som jeg fant i et album hjemme hos farmor på Steinkjer. Tror farmor hadde en superfotograf i seg. Elsker fargeeffekten hun har fått til på disse (selv om det høyst sannsynlig var tilfeldigheter som fikk det til, og ikke henne bevisst), og jeg fant også et bilde med dobbeleksponering av henne og farfar som jeg digga skikkelig. Haha! Jeg, som er over snittet glad i bilder, elsker selvfølgelig å bla i gamle fotoalbum. Det kan jeg gjøre i timesvis. Musikk, gamle fotoalbum og litt rødvin hadde sikkert vært en perfekt egokveld for meg! Drea på date med seg selv. Det skal jeg jammen gjøre en kveld. Uten datamaskin, tv og telefon. Ordentlig retro. Meg, vin og gamle fotoalbum.

One more

medstrek

Jada, vi pøser på med enda et bilde av meg selv! 

 Siden jeg har kommet greit i gang med blogginga igjen (og har tenkt å fortsette!), så er jeg litt interessert i å faktisk lese andre blogger og. Og da trenger jeg litt gode tips. Jeg må bare beklage til alle jeg ikke stikker innom som faktisk stikker innom her, men jeg har bare ikke vært interessert i å lese noe om noen på evigheter! Så nå tar jeg imot både tips om andres blogger, og om du legger igjen adressa til din blogg i kommentarfeltet så skal jeg ta turen innom din blogg og. Og nå kan jeg ikke skrive ordet blogg fler ganger, for nå står det ordet her alt for mange ganger allerede. Så, shoot! Tips og adresser, takk!

Januarsalg

newin

Det beste med januar er jo selvfølgelig januarsalg. Alt er omtrent på supertilbud. Det verste med januar derimot – er at jeg aldri har penger i januar. Aldri. Så da er det jo ikke noe poeng i janaursalget for min del. Men siden vi var på shopping i går, så fikk jeg da dratt med meg noe allikevel. Jeg kjøpte en oversized kjolegenser, et armbånd og ei god og varm lue, i håp om at vinteren fremdeles skal komme. Til under 200 kroner tilsammen. Det får gå.

Akkurat nå har jeg vært hjemme i cirka en times tid, og nå står soving på sofaen på agendaen. Vi stod opp halv seks i natt (ja, for halv seks er fremdeles natta, altså) og kjørte fra Steinkjer allerede kvart over seks. På vei hjem måtte jeg stoppe for å sove i femten minutter, før jeg klarte å fortsette. Hadde ikke særlig lyst til å sovne bak rattet og våkne i dét jeg fyker ut i grøfta. Eller verre – treffer en møtende bil. Femten minutter gjorde heldigvis susen og jeg har holdt meg våken helt til nå. Men nå er jeg trøtt igjen. Sofa, tv og sove. Det blir digg. God natt – eller god dag, alt ettersom.

Feels like autumn

dreaklærsteinkjer2 heiheiheihe djeaaaaafafa anotheroneblur

Disse bildene ble tatt i dag. Fjerde januar. Hvor faen blir det av vinteren? Det er fjerde januar og jeg har enda ikke sett så mye vinter. Nå føles det mer som høst. Det ser mer ut som høst og. Blir årstidene forskyvet? Burde vi skyve høytidene etter, kanskje? Skyve månedene etter? Bare hoppe tilbake og late som at det er oktober nå? Jeg tror det kan være en idé. Ikke at jeg vil skyve sommeren lenger vekk altså, men tenk på det. Hadde det ikke vært greit å hatt ordentlig sommer i sommerferien, og ordentlig vinter når det skal være vinter?

Anyways. Jeg trodde aldri jeg skulle si dette, men jeg håper virkelig vinteren kommer snart. Jeg har jo kjøpt skøyter til Vilja i julegave, og har lenge sett frem til skøytedager på isen med henne. Grille pølse (trodde du kanskje det stod “grill pølse” der nå? Muhahaha) og pinnebrød når føttene kjenner det litt for mye etter all tiden i full fart på skøyter. Jeg har jo dratt frem gamle minner fra skøytedagene på barneskolen, og kan ikke tenke meg og ikke dele de opplevelsene med Vilja. Så hør nå her, kong Vinter; skjerp deg! Sånn. Da tenker jeg det ordner seg. Av og til trenger man bare si fra, skjønner du. Hugs.

Don’t smile to the camera

_MG_5698-as-Smart-Object-1

I dag har vi vært på shopping på Amfisenteret i Steinkjer. Ikke at det ble så mye shopping. Vilja kjøpte kanelsnurr og McFlurry, jeg brukte cirka en hundrings, og søstersen kjøpte en lue hun. Og ikke så mye mer. Så å si at det vi var på shoppingtur er vel egentlig en overdrivelse, men vi var i alle fall på Amfisenteret. Gud, som jeg hater å gå rundt i alle slags butikker når jeg ikke har penger jeg kan bruke på shopping. Det er jo da man finner alt man har lyst på og trenger. Når man drar dit med penger man har intensjon om å sløse vekk på det ene og det andre, så finner man jo aldri noe. Merkelig fenomen. Så derfor ble det surleppe på brua i dag. Vilja startet trenden da hun ble lei av å gå, og jeg fortsatte da jeg dro hjem uten å shoppe noe særlig. Jeg. Vil. Shoppe. Herregud, så jentete jeg er når det kommer til klær og sko og smykker og alt. Jeg vil bare ha alt. 

Jaja. I morgen drar Gina og Emrik hjem til Sverige, Vilja drar til pappaen sin, og jeg og Gizmo drar hele veien hjem til Frøya. Vi er tidlig hjemme, så nå gleder jeg meg til å gjøre nada hele resten av dagen. Jeg skal bare sove, se tv og sløve. Nei, æsj. Jeg har jo lovt meg selv å ta en tur på treningssenteret og. Da blir det sove, se tv, sløve og trene, da. Ciao! 

Funeral

begravelse

Mange har sikkert ikke glemt uværet som herjet rundtomkring i landet før jul. Ivar og hva det nå var alle de derre stormene ble kalt. Jeg har heller ikke glemt dem, for å si det sånn. Tvert i mot. Jeg forbanner dem. Jeg hadde planlagt å ta med Vilja til Steinkjer for å besøke farmor/oldemor før jul. På første forsøk kom jeg bare til Hitra på grunn av været. Så måtte jeg snu, og ringte farmor og fortalte at vi måtte utsette det to uker. Men lovte at vi skulle komme da. Og turen ble planlagt til torsdag rett før jul. På onsdag ringte tanta mi og fortalte at farmor hadde sovnet inn. Så derfor kan du kanskje forstå hvorfor jeg tenker tilbake på uværet med mer avsky enn jeg vanligvis ville gjort. Det ødela det som hadde blitt det siste møtet vårt med farmor/oldemor.

I dag var det altså begravelse. Mulig jeg er rar, men jeg syns begravelser kan være koselige, jeg. Altså… Det er  trist at folk dør. Selvfølgelig. Men farmor var gammel, og det er jo sånn det skal være. Man skal dø gammel. Og når presten ramset opp ord og beskrivelser som passet på en prikk, og dro frem ekstremt gode minner fra barndommen min, så følte jeg ikke for å gråte akkurat. Jeg blir litt redd for at andre skal se på meg og tenke at jeg må være en kald jævel som ikke gråter, men jeg blir glad av sånt. Det er godt å tenke tilbake på alt som har vært bra, og jeg er glad for at jeg hadde en så bra farmor som alltid var der, og som alltid var med på det vi ville hun skulle være med på. Om det så var å gå på ski, spille fotball, plukke bær i hagen hennes, tegne eller danse. Det er ikke alle som har en bra farmor.

Akkurat  sitter jeg og søstersen på stua i farmors leilighet. Tanteungen min Emrik på 5 måneder og Vilja sover nå, og det gjør jammen Gizmo og. Det var tomt å komme hit uten en farmorklem ventende, og det er også rart å se alt som er gjort klart til vi skulle komme på besøk. Bokstavkjeks til Vilja står i skapet. Smultringer med brosjan sitt navn skrevet på posen ligger der også. Av og til føles det veldig merkelig at livet bare slutter sånn brått. Mens ting bare ligger igjen, lissom. Selv om folk er gamle og selv om det bare sånn det er og skal være. Det er allikevel veldig… rart når det skjer nært.

Good and bad

dreabwny

Det er ingen hemmelighet at vi som regel pynter litt på sannheten når vi treffer noen vi liker. Noen vi tenker har potensiale til å faktisk være en vi kan være med, lenger enn bare hjem til senga hans og tilbake, lissom. Vi vil gjerne bli likt. Vi vil ikke skremme dem bort, og vi vil ikke at de skal vite om alle våre dårlige sider før vi har klart å sjarmert dem nok til at det kanskje kan holde. Til vedkommende kanskje klarer å overse de dårlige sidene våre, og bare være fornøyd med det gode i oss. Jeg har tenkt litt på det der, om det er lurt eller ikke å vise seg kun fra sine beste sider i begynnelsen. Og svaret er… Vel, det vet jeg ikke helt enda. Jeg får prøve å oppsummere litt i form av dette innlegget, så kan vi jo kanskje se om jeg kommer til noen konklusjon mot slutten.

La oss si man møter en person ute på byen. Så prater man. Man blir interessert. Så lar man kanskje helst være å ligge med dem på første “date”, for man skjønner jo at det kanskje kan gi litt feil inntrykk om man tenker på andre ting enn kun sengekos. Så treffes man igjen. Og vips, så flørter man på facebookchatten og har intern humor. Just like that. Deretter venter man som regel lenge før man åpner seg opp og forteller om alle sine dårlige sider. Eller lar den andre oppdage dem selv. Det går tid, og da er man kanskje – siden vi jo lever i 2014 nå – allerede på god vei inn i samboerskap, forlovelse og drittbleier. Så blir man kjent, da. Også på vondt, og ikke bare på godt. Og så skjærer det seg. Sjokket av at totalsummen på personligheten ikke er perfekt allikevel, blir for stort for de aller fleste kan det se ut til. Statistikken er jo klar. Over 50% av alle ekteskap brytes, og 7/10 forhold går åt skogen. (Har jeg i alle fall lest, men jeg leser mye rart…)

Så langt så taler jo alt for at man bør fortelle åpenhjertig om sine dårlige sider mye tidligere enn vi velger å gjøre det. Eller i alle fall – ikke konsekvent skjule dem så lenge som overhodet mulig. Jeg kom til å tenke på en episode av Sex and the city, hvor Carrie Bradshaw går til psykolog for at hun alltid ender opp med feil menn. På venterommet møter hun enn kjekkas. De flørter, og ender opp til sengs sammen. Etter at de har… Vel, kost seg, spør Carrie hvorfor han går til psykologen. “Jeg mister alltid all interesse for damene etter at jeg har hatt sex med dem. Enn du?”, svarer han lett. Carrie ser bort på ham, og svarer; “Jeg velger feil menn”.

Jeg vet i grunn ikke helt hvor jeg vil med det her, men… Enn om man bare sier det som det er med en gang? Også røper sine dårlige sider? Blir man forevig singel da, eller finner man til slutt en som faktisk kan orke å leve med en – på godt og vondt? Om man ikke gjør det – er man dømt til å mislykkes i fler forhold da? Fler, men verre? Færre og bedre om man er ærlig fra start? Jeg vet ikke, jeg. Jeg skal i alle fall ikke stresse noe særlig med det der, selv om jeg nå har brukt en halvtime på å tenke litt på det. Jeg er singel, jeg – og trives for øyeblikket veldig godt med det. Så da kan jeg være så åpenhjertig jeg bare vil, uten at det får konsekvenser. I alle fall ikke på kjærlighetsfronten… Med det første. Internett er jo cruel i så måte. Alt kan spores tilbake til en. Men jeg tror ikke jeg kommer ille ut av det allikevel, altså. På nett altså. Ohwell. Nå skal jeg avslutte, for nå har det gått over i ukontrollert babling, og det kan bli slitsomt. Det er en av mine dårlige sider. Jeg kan væ… Nei, hysj. Hade.

Outside

buskebusk doggg _MG_5561-as-Smart-Object-1 bw12311 viljadolll

Sånn så min gårdag ut.

Hos mamma i går. De har bygget hytte med flere etasjer i trærne. Opp den første trappa finner man en stamp, og videre opp er det ei koselig, lita hytte. Utrolig stilig. Gizmo er fremdeles korthåra, men nå ligner han i det minste på et lite lam. Så det vokser da ut, og han er så myk, så myk. Vilja leker med dukke og vogn, som den jentejenta hun er. Jeg var jo så guttejente at det halve egentlig hadde holdt i massevis til både meg og resten av jentene i barnehagen/på skolen (ja, for det ga seg ikke før jeg ble fjortis!), så her om dagen spurte jeg Vilja om hun ikke hadde lyst til å begynne på fotball. Eller håndball, da. Eller kanskje vi skulle leke litt med biler. Svaret var kort, men lengre enn “ja”. Svaret var “nei”. På flekken. Så da får jeg vel kanskje heller foreslå ballettdans og barbieborg. Men hey. jeg klager ikke. Drømmen er jo å få ei jentejente som elsker rosa kjoler når man først får høre at man skal bli mor til ei lita jente. Det har alltid vært gøy, og Vilja er søtest i verden. Og jeg vet allerede nå at hun kommer til å bli verdens beste mamma når den tid kommer (om cirka hundre år). Dukkene lider ingen nød, for å si det sånn. Hun imponerer meg. Ja, jeg er også så heldig – som så mange andre foreldre – at jeg har verdens beste vidunderbarn.

Simplicity

800px

Nytt år, nytt design! Bloggen holder på å få en liten makeover. Er ikke ferdig enda, men regner med jeg får fiksa det sistei løpet av kvelden. Hva syns du så langt? Nå står leking og stampbading med Vilja på planen her. En veldig fin start på året, med andre ord. Ha en fin første januar, alle sammen. Hugs.