dreasommer

Det er merkelig hvordan jeg med en gang tror at en forandring er varig, på tross av at jeg gang på gang må innse at sånn er det faktisk ikke. Glede, sommer og sol kan ikke vare for evig, men lyspunktet er jo at det alltid kommer tilbake. På samme måte må jeg kanskje bare innse at mørke dager også vil komme tilbake, gang på gang på gang. Det finnes kanskje ikke trolldom og magi og raske løsninger, men mennesket kan heldigvis fly allikevel, ikke sant? Til og med jeg.

dreaoggizmo2sommer1sommermartindreaoggizmo1dreasomemrdrabær

I går hadde jeg bursdag (24 år!), og den delte jeg med Gizmo og Martin. Vi dro til en strand, spiste bær, koste oss. I kveld er det Elvefestival i Drammen, og siden Kaizers Orchestra spiller så skal vi selvfølgelig dit og. Martin er ikke superfan, akkurat. Faktisk, så er han ikke fan overhodet. Men heldigvis er han så snill at han blir med allikevel. Det er jo avslutningsturné, og jeg har vært blodfan siden jeg var fjorten-femten. Gleder meg til konsert, men gruer meg til det er over – da får jeg nok ikke fler sjanser, dessverre. Snufs!

hejhej

Jeg har bedre dager. Jeg smiler. Jeg er oppriktig glad. Ting ser lysere ut nå. Jeg har ikke lenger mistet troen på fremtiden. Jeg har tenkt litt på at sommeren bare har forsvunnet for meg i år. Den har gått bort i depresjon. Jeg kan liksom ikke huske så mange solskinnsdager, om du skjønner hva jeg mener. Jeg kan ikke få sagt nok hvor godt det er å endelig – etter mange, mange uker – føle positive ting. Nå har jeg kanskje muligheten til å ta igjen litt av det tapte. Kanskje blir det litt sommer og solskinn for meg og – afterall.

pokerNMblogg

Fingern, Jenny Skavlan og Henrik Thodesen.

Bladde gjennom gamle bilder, og da dukket dette opp. Fra Dublin i år, under norgesmesterskapet i poker. Jeg vet jeg har sagt det før, men jeg sier det igjen; uka det arrangeres NM i poker er årets beste uke! Poker er et sykt fascinerende spill, og alle folkene er supre. Jeg anbefaler virkelig alle å lære poker, og delta i fellesskapet under neste års NM. Man trenger ikke være dødsgod i poker for å være med – det er mer enn nok å gjøre om man ikke vil spille hele tiden.  Men som sagt; årets morsomste uke hvert eneste år! Thumbs up!

outfitHM

Ting jeg gjerne kunne ha tenkt meg fra H&M. Det er søndagskveld, jeg kjeder meg og velger derfor å bruke tiden min på å vindusshoppe klær online. Her er bare en brøkdel av hva jeg fant. I want! Hugs.

kaizersbildekaizjanovekaizersbild2janove2

Kaizersbilder som ikke tidligere har sett dagens lys. Eller, det siste tror jeg at jeg har postet før, faktisk. Men det får så være. Trengte et bilde av en smilende Janove også, så dere ikke tror jeg har blitt helt depressiv. Ho, ho, ho. I made funny. Ohwell. Hejdå!

naturen

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Sånn er det ofte når ting er vanskelige å prate om, og man ikke helt vet hvor mye man faktisk har lyst til å dele, og hva man vil holde tilbake. Jeg har skrevet 26 sider i et Word-dokument, og på en måte har jeg egentlig lyst til å dele alt det som står der. Men på den annen side – jeg vet ikke om jeg er klar for det. Og om man ikke vet, så vet man vel allikevel, sant? Så derfor blir det ingen 26-siders roman fra meg helt med det første. Men, jeg føler allikevel for å si noe. Jeg har jo tidligere fortalt om depresjon. There´s more to the story. For ikke så altfor lenge siden ble jeg diagnosert med bipolar lidelse, noe som betyr at livet mitt har gått både veldig opp og ned de siste årene. Jeg tenkte faktisk tanken på at jeg kanskje kunne være bipolar allerede for tre år siden, men jeg lot den tanken ligge. Nedturene endte jo alltid før det rakk å bli så ille at jeg følte jeg trengte hjelp. Og oppturene? Vel, de har jeg aldri sett på som negative selv, mens de har pågått. De har ikke gitt meg noen grunn til å ville ha hjelp. Hva er vel galt med å sove 1-3 timer per natt i uker i strekk, og allikevel ha energi nok til masse jobb, trening og sosiale happenings? Hva er vel galt med å elske livet og føle konstant eufori, til og med av de små tingene?

Men. Det er jo alltid et “men”. Etterhvert med tiden har periodene blitt verre. Depresjonene har gått fra å være perioder hvor jeg bare har gått i hi, til å bli uutholdelige uker med både fysisk og psykisk vondt. Ting har utviklet seg, og rett og slett blitt verre og verre. Så nå er jeg jo midt i en prossess med oppgjør om det meste. Hodet er konstant fylt av tanker om meg selv, livet, fremtid, døden, mening og… Ja. Egentlig alt mulig. Ting er vanskelige og jeg er mye redd. Redd for hvordan livet mitt skal være med bipolar lidelse. Jeg er fullt klar over at mange lever fine, normale, gode og glade liv med bipolar lidelse, men… Hvordan blir mitt liv? Hvordan skal jeg klare å unngå store depresjoner i fremtiden?

Jaja. Det var i alle fall en liten oppdatering, som også forklarer hvorfor det er så dårlig med innlegg fra meg for tiden. Hodet er fullt, og jeg er ikke klar for å dele så mye mer av det enda. Så hvorfor fortelle dette nå? Fordi det ikke endrer hvem eller hvordan jeg er. Selv om diagnosen er ny, er ikke jeg det. Jeg er som før – på godt og vondt. Og jeg ser ingen grunn til å ikke fortelle det. Sånn er det, sånn er jeg, det er livet og hei, jeg er ikke den eneste. Jeg er faktisk i godt selskap med blant annet Robbie Williams, Catherin Zeta-Jones, Kurt Cobain, Britney Spears, Vincent van Gogh, Marilyn Monroe og Stephen Fry. Og en hel haug andre, selvfølgelig.

Kanskje deler jeg mer med tiden, og kanskje ikke. Den som lever får sjå, som Kaizers Orchestra synger.