PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket
Timbuktu @Rockefeller, 23.11.11.

Photobucket

Jack Dalton, oppvarming før Danko Jones 24.11.11 @Byscenen.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket
Danko Jones @Byscenen 24.11.11.

Slenger ut noen konsertbilder fra de siste dagene, jeg – før jeg stikker ned til studio for å ta litt bilder. Øverst er Timbuktu, så kommer et av Jack Dalton og til slutt noen av Danko Jones. Har ikke rukket å sett på så mange av bildene fra noen av konsertene enda, men det blir vel etterhvert. Tror det blir en veldig rolig jobbehelg på meg denne helga. Bare sitte hjemme med tekoppen min, iMac, spotify og photoshop. Det føles helt greit i grunn. Da kan jeg slappe av. For sånn er jeg. Jeg slapper av når jeg har god tid til å jobbe. Haha! Men  er jeg derimot nødt til å stresse ned til bussen, så jeg ikke blir sein. Ciao!

Photobucket
Bare en liten sniktitt på et bilde av Flo Rida som jeg tok i går. For øyeblikket sitter jeg på Gardemoen og venter på et litt forsinka fly til Trondheim, og bruker selvfølgelig da tiden på noe fornuftig – som blogging og bilderedigering. Når jeg kommer hjem skal jeg fikse fler bilder, og ikveld er det tid for ny konsert på Byscenen igjen. I går var jeg på Timbuktu på Rockefeller og Adam Cohen på John Dee, så det er da nok moro å være med på! Det har mildt sagt vært en konsertrik høst. Men nå er det boarding på flyet! Yay! Blir godt å komme hjem også, selv om jeg trives (litt for) godt i Oslo. Sukk. Og ja – tusen takk til fineste Jannicke for at jeg fikk sove over! Det var veldig godt å se deg igjen. Ciao!

PhotobucketPhotobucketPhotobucket
The Hate Colony.

Her kommer tre bilder av The Hate Colony, et band jeg tok bilder av… for en stund siden. Husker jo aldri dager lenger. Jeg tror alltid det er mandag når det er tirsdag, søndag når det er mandag og fredag når det er lørdag. Sjekk ut musikken deres!

Men anyways, jeg er bare pent nødt til å takke for alle fine kommentarer på forrige innlegg! Og ikke minst alle de hyggelige mailene jeg har fått. Vet du – jeg ble glad! Hver eneste kommentar og mail var med på å gi meg ny energi til å bare gjøre noe med det, i stedet for å være deppa. Så i dag har jeg ignorert alle rop etter pappa, og bare tullet og lekt enda mer. Det har resultert i en bedre dag enn på lenge! Det er rart med det. Å bli trist tar mye energi, og da blir det vel en ond sirkel. Det er vanskelig å være den beste mammaen man kan være når man er trist og lei. Så, takket være gode ord og oppmuntring har jeg fått ny energi og en ny (mer positiv) holdning, og nå er jeg sikker på at hun snart slutter å rope etter pappa når hun er hos meg. Det skal jeg sørge for, nemlig. Så, igjen; takk! Jeg setter enormt pris på det.

“Jeg vil til pappaaaaa!” Hun gråter, og vil ikke bli med inn. I stedet står hun ute. I plaskregnet. Jeg står på trappa med en handlepose i den ene hånda, kanin, ryggsekk og vogna i den andre. Vi har nettopp kommet oss hjem fra den daglige stressløpeturen fra bussen til barnehage og fra barnehagen til bussen igjen. Vi må løpe for å rekke den tilbake til Heimdal, for neste buss går jo ikke akkurat innen kort tid. Jeg dytter vogna inn i gangen, og setter fra meg alt jeg har i hendene. “Kom da, Vilja! Kom så skal vi gå inn og lage middag! Tomatsuppe og egg, akkurat som du ville ha i dag. Og etterpå skal vi synge og kose oss i sofaen!” Responsen er heller dårlig. Ikke engang det å få velge middag i dag hjelper. Ikke lovnad om sang og kos i sofaen heller. Hun hikster, og gjentar seg selv. “Jeg vil til pappaen min og Ingunn!”

Photobucket

Det gjør vondt. Jeg skjønner selvfølgelig at jenta er glad i meg og hun ikke har det fælt når hun er hos meg, men det gjør allikevel vondt. Vondt for at jeg har valgt noe som ikke er til hennes beste. Vondt for at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med det. Vondt for at jeg ser at det går negativt uttover Vilja å ha to hjem hun blir delt likt mellom. Vondt for at jeg må løpe med henne til barnehagen. Vondt for at jeg må jobbe mye. Vondt for at jeg av og til spør om noen kan sitte barnevakt, så jeg kan jobbe enda mer. Vondt for at jeg er alene med henne, og derfor ikke får gjort like mye som jeg kunne ha fått om vi hadde vært to – sammen. Vondt for at samvittigheten svir så jævlig. Vondt for at det kanskje – naturlig nok – er  litt mer stressende å være hos meg, enn å være hos Kaj og Ingunn som er to. Som har bil. Og Kaj som har fri fra jobb hele den uka han har Vilja. Vondt for at jeg gjør så godt jeg kan, uten at det er bra nok.

Photobucket

Jeg leser artikkel på artikkel om hvor usunt 50/50-deling er for små barn, og blir bare mer og mer redd for at det stemmer. Hva skal man gjøre? Jeg elsker å være med Vilja. Vi har det kjempegøy når vi er sammen, og jeg føler jeg gjør en god foreldrejobb. Men etter at jeg slutta å flytte ut og inn av leiligheten på Heimdal annahver uke, og Vilja har begynt å flytte mellom de to hjemmene, så har ting forandret seg. Det er ikke like lett lenger. Det kan ikke være lett for en treåring å plutselig ha to hjem. Og plutselig ha nye personer inn i livet sitt, uten helt å forstå sammenhengen. Det er klart det blir komplisert. Jeg skjønner det så godt. Allikevel er det ekstremt vanskelig å vite hva som er rett å gjøre. Hvordan skal vi løse det så Vilja får det best mulig? Det er så vanskelig. Det er faktisk så vanskelig at jeg griner bare jeg skriver om det. Seriøst. Jeg føler det er en tap-tap sak. Conclusion: samlivsbrudd anbefales ikke om man har barn. It sucks.

Photobucket

Lukestar – Flying Canoes.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket
Noen bilder fra Trondheim Tattoo Convention som jeg var på for… lenge siden. Ting  tar tid! Men det passet bra å poste dem nå, for jeg har fått ny tatoveringstime. 16. desember ligger jeg nok en gang under nåla. Ihi. Gleder meg! Dere skal selvfølgelig få se bilder av hvordan den blir. Den skal være på skuldra, og jeg tror den blir knalltøff. Jeg gleder meg!

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket
Litt fler Montéebilder. God stemning backstage! Det var en gøy kveld, og Montée har utrolig kul musikk. Om du ikke har hørt noe særlig på dem, så check it out! Rendition of  you, Staying Up og Faith er tre favoritter, men alt er bra. Jeg har i alle fall fått helt dilla. Forresten. Er det noe spesielt dere vil jeg skal blogge om? Noen bilder som er gøyere å se enn andre? Mer skriving? Om dere har noen ønsker, så er det bare å komme med dem. Jeg veit liksom ikke helt hva dere helst vil se her inne. Let me know! Hugs. 

Photobucket

Jeg har tidligere skrevet om positive sider med dagens tøffe, sterke jenter, men som med alt annet har jo også dette minst to sider. I dag kommer det derfor et innlegg om ulempene jeg ser med at jenter er dagens menn. Jeg nevnte likestillingskamp så vidt i forrige innlegg, og det er egentlig der jeg vil plukke opp tråden nå også. Ofte føler jeg noen jenter har et litt for stort behov for å vise verden at jenter nå kan gjøre akkurat som de vil. Akkurat som mannfolk har gjort i evigheter. Nå er det vi jenter som skal pule som menn. Nå er det vi jenter som skal være følelsesløse sexmaskiner som kan dra ut på byen og lete etter en one night stand både på fredag og lørdag, hver uke, uten å få stygge blikk, dårlig rykte eller dårlig selvfølelse. Derimot skal vi bli sett opp til. Hun der har draget. Hun får hvem hun vil. Og vi skal føle oss som menn. Som konger. Som dronninger. Som de tøffeste. De kuleste. De mest sexy. De mest spennende. Vi skal rett og slett føle oss som Samantha Jones i Sex and the City.

Så var det dette med one night stands, da. Jeg har alltid sett på det som noe helt greit. Har man lyst, har man lov. Allikevel har jeg ikke følt meg så veldig høy i hatten de få gangene jeg har rotet meg bort i en sånn situasjon, og har egentlig veldig sjelden fått noe godt ut av det. Det slo meg plutselig hvorfor. Tenk litt over det. En optimal one night stand er jo rett og slett middelmådig sex. Det er det beste utfallet av en one night stand. Om den ikke fører til gjentagelse da, men da er det jo ingen one night stand lenger. You see? La oss dele opp seansen med tre forskjellige utfall (selv om mellomting av disse tre selvfølgelig også hender – i blant). 1. Sexen er så skremmende dårlig at man heller har lyst til å løpe naken nedover Nordre gate midt på lyse dagen enn å befinne seg hvor man for øyeblikket befinner seg, og man løper vekk derfra så fort man får sjansen. Dessuten så skjemmes man i mange år etterpå. 2. Sexen er ekstremt bra. Så bra at man ikke klarer å tenke på annet, og så bra at man gjerne vil gjenta hele seansen. (Som igjen fører til a) gjentagelse eller b) stor skuffelse). Eller 3. Middelmådig sex. Helt greit. Intet mer, intet mindre. It is what it is. En one night stand. Man ser seg verken fremover eller bakover. Man bare… fortsetter. Som før.

Da kan man jo spørre seg selv – er det verdt det? Det er kanskje ingen big deal, men… Er det verdt det? Mulig jeg er litt gammeldags, men jeg har ikke så veldig lyst til å skjemmes over antall sexpartnere jeg har hatt. Og hadde antallet vært høyt, så hadde jeg skjemtes. Ikke for at det er feil eller nedverdigende å ha mange sexpartnere altså, eller for at jeg ser ned på mennesker (verken kvinner eller menn) som har det, men for at det antagelig hadde betydd at jeg har gått i samme “fella” gang på gang på gang – enten det er dritbra sex jeg bare får en gang, grisedårlig sex som er så dårlig at jeg får fysisk vondt bare av å tenke på det, eller at jeg faktisk har sagt meg fornøyd med helt grei, middelmådig sex.

It´s all about chemistry. Jeg sier for all del ikke at man skal måtte være i et forhold med noen for å pule altså. Jeg sier ikke at jeg får følelser med en gang jeg har sex med en, og jeg sier ikke at jeg kun kan ha det med noen jeg tror jeg kan få følelser for heller. Jeg sier bare at det kan være greit å vite at det er litt kjemi der før man hopper til sengs og tester det ut ved første møte. (Og da tenker jeg kun på seksuell kjemi. Ikke… generell kjemi. Det kan jo bare komme som en bonus, om det faller seg sånn.) Om man venter litt, så kan man heller finne ut om det kanskje er muligheter for noe bedre enn ei natt med middelmådig sex der. Og med det mener jeg som sagt ikke nødvendigvis ekteskap og fire-fem barn, altså. Det finnes faktisk en mellomting. Det finnes noe mellom det å være en bekjent/venn og det å være en kjæreste. Så lenge man er enige om hvor man står.

Dette innlegget ble noget rotete, og jeg er sikker på at mamma river seg i håret og tenker: “dattera mi har skrevet om sex på bloggen sin! Og ikke nok med det, hun nevnte sitt EGET sexliv også! IIIIHK!” Men det får bare være. Det jeg prøver å si er vel at jeg er litt lei av at vi jenter alltid skal bevise både for oss selv og for menn at vi også kan ha sex uten følelser, at vi kan ha one night stands uten å blunke, at vi kan være tøffe i trynet og aldri føle oss teite. Jeg er dessuten lei av at vi jenter er veldig flinke til å generalisere menn, og jeg er også lei av at med en gang man hinter til at man ønsker gjentagelse av noe så betyr det at man drømmer om forelskelse, forhold, giftemål og kids. Jeg er rett og slett litt lei av at alt skal bli sett så svart/hvitt på. Som om det ikke finnes noen mellomting. Som om det alltid er nødt til å være en sterk og en svak part i… alt. Om du skjønner hva jeg mener. Overhodet. Jeg skal ikke skyte deg om du ikke gjør det altså. Jeg bare babler – igjen.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket
De tre øverste bildene tok fine Karianne, og det nederste tok jeg.

I går tok jeg bandbilder av The Hate Colony, og flinke og snille Karianne var assistent. Det var god stemning og veldig gøy, og jeg håper resultatet blir kewlt. Har ikke hatt så mye tid til å se på bildene enda, og det blir nok en stund til jeg får tid også. November/desember er travle måneder! Ikke at jeg klager på det altså. Jeg har det jo supergøy! Og i dag kommer Vilja også. Jeg har savnet henne ekstra mye denne uka, så nå blir det godt med kos og lek. I helga skal vi virkelig kose oss og slappe av. Men nå er det vel på tide med litt frokost før jeg kommer i gang med noe fornuftig. Jobbing eller… rydding. Æsj. Tid til rydding blir nedprioritert. Tid til alt annet enn jobb blir egentlig nedprioritert, haha! It´s always about priorities. Jaja. Hejdå!

PhotobucketPhotobucket
Det er utrolig hvor inspirerende dårlig humør kan være. Dårlig humør og musikk som virkelig får en til å føle. Sånn som Susanne Sundfør – Knight of noir. Eller Massive Attack – Angel. Eller Bon Iver – re:Stacks. Jeg er i alle fall stressa og i dårlig humør, så jeg tok en pause fra jobbing i ti minutter (som er den eneste pausen jeg har hatt i dag, om vi ser bort fra spisepauser) og fant frem to gamle Viljabilder. Først og fremst bare for at jeg måtte se henne, og ikke nødvendigvis for at det skulle bli to bilder jeg skulle komme til å like. Men sånn ble det jo også. Bonus. Hurra for bonus på rett tidspunkt. Nå stresser jeg fremdeles like mye (og kanskje litt mer, siden jeg har brukt et kvarter på annet enn jobb nå), men humøret er bedre. Og bedre humør fører nok til mer effektiv jobbing, så det kvarteret (som nå nærmer seg tjue minutter) tar jeg raskt igjen. Pust ut. Pust inn. Lad. Tell til tre. Og… action!

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket
Mer helg. De to første bildene (av meg og Karianne) er fra fredag, og de to nederste er fra i gårkveld. Sushivors (med øl og vin og gløgg. Ja, jeg smakte gløgg for første gang!) og deretter konsert med Like rats from a sinking ship på Samfundet. Så joda. Det ble da noen konserter denne uka også. I går var jeg der ikke for å ta bilder, da. Jeg var der mest for å drikke øl. Og for å henge med fine Karianne. Men, jeg klarer liksom aldri å la kameraet ligge om jeg først har det med. Jeg går på autopilot. Det blir som en refleks. Hendene mine finner veien ned i veska uten at jeg merker det. Og vips! Så har jeg plutselig tatt et bilde eller to allikevel. Snælt. (Snålt og sært i ett og samme ord.) Addict. Så sykt addict.