Textures.

Tjohei! Det er gøy å leke med textures i photoshop! Det skal jeg prøve å gjøre oftere – ikke med slike unødvendige bilder som dette, men med… ordentlige bilder. Ikke studiobilder, da. Men… ja.

Dagene er så travle nå etter at Kaj begynte på jobb, så jeg føler at jeg ikke rekker å jobbe nok. Jeg rekker ikke å trene nok (les: overhodet) og jeg rekker ikke slappe av ordentlig. Derfor må jeg prøve å være litt rask her nå, før jeg kaster meg over bilderedigering som helst burde ha vært ferdig for lenge siden. I dag var forresten jeg og Vilja på ettårskontroll, og Vilja har blitt ti og et halvt kilo tung og syttini centimeter. Akkurat helt perfekt er hun. Og dessuten har hun begynt å slippe taket i bordet når hun går. I dag slapp hun, gikk rett ut på det store gulvet, og når hun oppdaget hva hun hadde gjort så gråt hun. Hun gråt mens hun gikk, men klarte allikevel å gå helt til nærmeste stol for å få noe å holde i igjen. Flink! Jeg er superstolt. Babyen min går. Utrolig. Nå: jobbings! Ciao.

Sneak a peek – vennefotografering.

Her kommer det første bildet av den fine vennegjengen jeg tok bilder av for… en stund siden. Kjempefine jenter! Gøy å gjøre noe «nytt» også, og ikke bare baby/barn. Anyways, i dag skal jeg og Vilja på kontroll på helsestasjonen. Ettårskontroll. Jeg gleder meg til å se hva hun veier nå, for hun har jammen lagt på seg på lårene i det siste, høhø. Hun er ei godbolle! Jeg husker selvfølgelig ikke om timen var 10.30 eller 11.30, så jeg får ringe og spørre. Typisk. Jeg er glemsk. Ciao!

Naturally blonde hair.

Ågud, av og til er jeg bare så lazy. Som nå. Jeg orket ikke ta opp kameraet, knipse et bilde, legge det inn, forminske det, laste det opp på photobucket og lime det inn her, så derfor brukte jeg Photo Booth istedet. Som jeg hater. Det finnes virkelig ikke bilder som er kjedeligere enn slike. Unnskyldningen min er at jeg er småsyk. Forkjølet og feverish. Men uansett, poenget var at jeg har farget håret litt igjen! Nå har jeg vel omtrent fått min naturlige farge tilbake. En slags blondfarge. Askeblond. Kommuneblond. Med noen få lyse striper tror jeg det blir knall. Og en klipp, selvfølgelig. Håret mitt er mer flisete enn håret till trollmor som har lagt sine elleve små troll, og alle vet at håret til trollene er veldig flisete. Jeg kødder ikke. Jeg gruer meg til å dra til frisøren. Frisøren kommer til å rynke på nesa, sukke oppgitt og si «vi må nok ta minst mye» mens hun (eller han) viser en hel kilometer mellom tommelen og pekefingeren.

Sukk.

Guide til å ta bedre bilder, del 1.

Jeg er ingen mester når det kommer til fotografering, men jeg har allikevel fått en del forespørsler om å komme med tips. Fototips. Redigeringstips. Hva som helst. Jeg fikk i tillegg en forespørsel fra Norske Interiørblogger om jeg kunne skrive om fotografering i en serie på cirka fire innlegg, og derfor bestemte jeg meg rett og slett for å gjøre akkurat det. På tross av at jeg ikke er noen know-it-all-ekspert. Anyways, her kommer i alle fall første innlegg! Håper det kan være til hjelp.

Å bruke kameraet sitt

For å ta virkelig gode bilder mener jeg at man i de fleste tilfeller er avhengig av å kontrollere kameraet sitt. Jeg mener det første man bør gjøre når man har skaffet seg et kamera er å lære hvordan man kan bruke det på best mulig måte, og dette gjelder selvfølgelig også vanlig kompaktkamera. Dessverre er jeg ikke spesielt kjent med så veldig mange kompaktkameraer, men jeg er overbevist om at også disse kan kontrolleres mer enn å kjøre dem på automatprogrammer. Når man går over på manuelle innstillinger, enten det er helmanuelt eller delmanuelt, er det tre ting man bør sette seg litt inn i.

1. Blenderåpning. 2. Lukkertid. 3. ISO.

Vi kan ta en ting av gangen.

1. Blenderåpning.

Blenderåpningen på kameraet bestemmer hvor mye lys som skal slippes inn. Man kan sammenligne blenderåpningen med pupillen. Når det er mørkt så utvides pupillen for å slippe inn mer lys, og er det veldig lyst i utgangspunktet, blir blenderåpningen (pupillen) mindre. Da må den begrense lyset som kommer inn, hvis ikke får vi et altfor lyst bilde. Så er jo de store spørsmålene; hvordan vet man hva blenderen står på? Hvordan skal man stille på den? Blenderåpningen skrives som f.eks. f/1.4 eller f/22, hvor blender f/1.4 er STØRST av disse, og f/22 er MINST. Det minste tallet gir altså STØRST blender, og det største tallet gir MINST blender.

Blenderåpningen har dessuten en oppgave til. Den bestemmer dybdeskarpheten. Dybdeskarpheten vil si hvor store deler av bildet som er i fokus. Jo STØRRE blender (LAVT tall), desto mer av bildet utenom alt som ligger på samme avstand som fokuspunktet blir uklart. Jo MINDRE blender (HØYT tall), desto mindre uklart. Forståelig? Vi kan ta et eksempel.

f/1.4 er en STOR blender, og vil gi uklart på alt annet enn fokuspunktet. Bildeeksempel kan sees her: http://www.drea.se/slee-ehm-crying-beauty/

f/22 er en liten blender, og gir lite uskarpe partier i bildet. Bildeeksempel her: http://www.drea.se/four-more-of-lila/

2. Lukkertid.

Lukkertiden bestemmer hvor lang tid kameraet skal bruke på å ta bildet. Lukkertiden skrives sånn her: 1/200 eller 2″5. 1/200 er en rask lukkertid, og vil med andre ord fryse bevegelser. 2″5 er en laaang lukkertid, og vil gi mye bevegelse i bildet. Dette påvirker selvfølgelig også lyset, for med lang lukkertid kommer det forståelig nok mer lys inn enn ved rask lukkertid. De fleste bilder blir tatt med rask lukkertid, men her er et eksempel på bruk av lang: http://www.drea.se/in-the-dark/ De lysene man kan se på det andre bildet har jeg skapt ved å løpe frem og tilbake bak der med en lommelykt. Det sier vel litt om hvor lang lukkertiden er!

3. ISO.

Så har vi ISO. Lysfølsomhet. Det er enkelt og greit en funksjon man kan stille på ettter hvor mye lys man har tilgjengelig. Har man mye lys så kan ISO være så lav som mulig – 100 er vanligst det minste man kan stille ned til. Om man trenger litt ekstra lys, så kan man stille opp ISO til f.eks. 1000. Da slipper kameraet inn mer lys. Ulempen (for det må jo være en av dem, sant?) er at man ved høy ISO får mye mer bildestøy enn hva man får med lav ISO.

.

Sammenhengen.

Så. Det var de tre tingene man bør lære seg for å ta bilder manuelt. Disse tre tingene henger i aller høyeste grad sammen, og det er akkurat DET som er en øvingssak. Man må lære å tilpasse dem med hverandre for å få riktig mengde lys inn i bildet. Hvordan gjør man så det? Man må øve, øve, øve. Jeg kan prøve å forklare litt hvordan de henger sammen.

Du skal ta bilde inne, det er ganske mørkt og du vil ikke at bildet skal vise bevegelser. Du vil med andre ord fryse bevegelsene, men samtidig få bildet lyst nok.

Derfor setter du lukkertiden på «minimum» for å få bildet fryst (du er avhengig av at motivet ikke har så altfor mange bevegelser).

En liten huskeregel på hva som er minimum er å se på mm du har på objektivet ditt. Eks: har du 50 mm f/1.4 bør du sette lukkertiden på minst 1/50 sek. for å få bildet klart. Har du 17-55mm f/2.8 kan 1/15 sek eller 1/20 sek holde.

Det neste du må se på er blenderåpningen. Du vil også sette denne så stor som mulig (LITE tall) for å få inn så mye lys som overhodet mulig, uten å ty til altfor høy ISO. Derfor setter du den på f/1.4 om du har mulighet til det, men om du har standardlinse (eller kompaktkamera vil jeg tro…) er f/3.5 største blender.

Da har vi altså satt både lukkertid og blenderåpning passende til omgivelsene. Før man stiller opp ISO ser man hvor mørkt bilde blir. Blir det bra så slipper man å stille ISO høyere, men blir det fremdeles mørkt må man ty til ISO. Der kan man prøve seg frem med steg for steg, helt til man får «nok» lys inn.

Husk, det er aldri noe som er feil heller! I noen tilfeller kan undereksponerte bilder være supert! Man må bare vite hvordan man vil ha bildet, og stille innstillingene etter det.

Det var litt om de manuelle innstillingene, og jeg håper dere har forstått hva jeg har bablet om. Jeg er ingen kløpper i å forklare, men jeg har gjort mitt beste. Neste tema er som nevnt riktig bruk av lyset man har, og etter å ha sett at ALLE innstillingene har med lys å gjøre så er du kanskje ikke overrasket. Lys er desidert det viktigste å tenke på når man skal ta et godt bilde! Man er helt avhengig av lys for å overhodet TA et bilde. Jaja, anyways. Jeg kommer tilbake med et nytt innlegg om ikke så altfor, altfor lenge. Ciao.

Two more of Vilja.

God morgen! Jeg hadde jo tenkt å spare dette innlegget til litt senere, så det ikke skulle bli så mye rosa nedover på bloggen, men jeg klarer ikke å la være å poste dem nå. Dette er de to favorittene mine fra gårsdagens fotografering. Hun er så ekstremt søt når vi sier «borte» og hun gjemmer seg bak hendene sine. Det er ikke med måte på hvor mye hun skal gjemme seg bak dem, hihi. skal jeg og Vilja leke litt med pusen (som antagelig ikke har så veldig lyst til å leke med oss…) Later!

Vilja, one year old.

Det kommer fler slike bilder senere!

Her er to av bildene fra dagens ettårsfotografering med Viljagullet mitt. Som jeg nevnte i forrige innlegg så var hun ikke helt i form i dag, og det preget selvfølgelig fotograferinga også. Hun ville ikke så mye, smilte ikke så mye, orket ikke så mye. Men sånn er hun i grunn nesten alltid når vi er i studioet. Jeg syns faktisk det er mye vanskeligere å ta bilder av henne enn av andre barn! Rart det der. Det er mye vanskeligere å ta bilder av de jeg kjenner enn de jeg ikke kjenner. Man skulle tro det var mest logisk om det hadde vært omvendt. Anyways, nå er det lørdagskveld med mat, film og fruktsalat. Ciao!

S a t u r d a y.

Det er nydelig vær i dag også, akkurat som i går, men i dag holder jeg meg inne i motsetning til i går. Jeg og Vilja er forkjølet, og hun har til og med kastet opp, så jeg tror verken jeg eller Vilja har spesielt godt av frisk luft i dag. Det vi derimot skal gjøre er å ta ettårsbilder i studioet. Gleder meg! Det blir knall. Kommer sikkert et par sniktitter i løpet av kvelden. Ciao!

Faensågod fruktsalat!

Gad, jeg må nappe bryn!

Jeg sitter i sofaen med fruktsalaten på bordet, og gleder meg skikkelig til Senkveld begynner. Må jo vente med å spise den til da, så jeg kan kose meg på ordentlig. Anyways, jeg sitter også å tenker på hvordan i helvete «alle» andre kan se så utrolig bra ut med den slik hårklump på hodet, når jeg ser… ja, rimelig teit ut med det. Hvordan!? Hvorfor!?

Anyways. Om du reagerte litt på at jeg faktisk bannet i avsnittet over så er du jammen meg ganske så observant også. Jeg gjorde det ikke for at det er spesielt tøft, kult etter hipt – nei, jeg bare testet noe. For jeg bannet faktisk høyt i dèt jeg skreiv det. Hadde du hørt meg si helvete hadde du nok hatt lettere for å reagere, for å banne når man aldri banner høres ikke bra ut. Å banne når man vanligvis ikke banner er akkurat like teit som å røyke når man ikke røyker. Du vet… det ser skikkelig unaturlig og teit ut. (Selv om alle vet at jeg mener at røyk ser teit ut uansett hvem som røyker.) Jeg banner aldri. Jeg mener… jeg banner så lite at man nesten skulle tro jeg var like kristen som gjengen i Jehovas Vitner, så når jeg overraskende plumper ut med et faen eller et helvete så blir det bare så jævlig teit. Skjønner? Men hva skal man vel med bannord? Jeg føler ikke for å understreke min ateistiske tro så veldig ofte. Jeeeje. Nå har Senkveld begynt for lenge siden, og jeg har enda ikke rørt fruktsalatan. Med andre ord; ciao!

Green parka.

En grønn parkas fra Topshop som jeg gjerne skulle hatt. Eller i alle fall grønn-ish. Jeg syns det er så fint med grønnfarger til blondt hår. Kanskje ikke sånn gyldenblondt som jeg har nå, men sammen med en litt kaldere blondfarge. Så nå er altså planen å bli bittelitt kaldere blond, og deretter kjøpe en fin og grønn jakke, som for eksempel den over. Men først må man jo tjene litt penger, betale regninger, betale både Paris og Londontur og… ja, det var i grunn nok å betale, det. Men jakke må man jo ha, right? Ciao!

Four more of Lila.

God dag! Her er fire bilder til av Lila og foreldrene hennes. Det nederste bildet er helt klart mitt favorittbilde for tiden. Det smilet og de øynene kan nok smelte hvem som helst. For ei fantastisk nydelig jente altså. Vakker! Håper de blir fornøyde med bildene.

Gah, jeg er så trøtt i dag. Man skulle tro at Jon Blund ikke vet hvor utgangsdøra er. (Eventuelt vinduet, for slike som Jon Blund kommer vel flyvende inn vinduet med magiske vinger og tryllestøv, right?) Jeg får prøve å gi ham et spark bak i riktig retning. Det ordner seg vel når Vilja våkner, for da kommer vi vel til å løpe rundt bordet og leke sisten, ordne middag, kose og krype omkapp. Deretter skal hun bades, tørkes, koses, gis flaske og så er det kveld. Da har vel klokka blitt nesten åtte, og da er Jon Blund hjertelig velkommen tilbake. Og der våknet Vilja, så here we go! Later.