Til de som er igjen.

Jeg drar pusten inn, sakte. Bare for å kjenne det ekstra godt. Kjenne at jeg puster. At jeg lever. Det slår meg hvor skjøre vi er. Hvor lite som skal til før vi ikke kjenner det lenger, før vi ikke er mer. Det slår meg hvor tilfeldig alt er. Jeg føler meg så heldig. Jeg er ikke syk. Jeg får leve. Jeg får være sammen med de jeg elsker mest. Jeg får gjøre det jeg syns er morsomt å holde på med. Jeg får føle gleden av å bli mamma. Jeg får leve akkurat som jeg vil. Det fikk ikke Regine. Når alle andre ord blir borte; jeg tenker på dere, familien, vennene og pårørende av Regine. Jeg tenker på dere, og jeg gråter med dere.

Del

Kommentarer

  1. desember 4, 2009 / 01:33

    Så utrolig vakkert skrevet, Drea!

  2. desember 4, 2009 / 01:33

    Det er helt forferdelig trist. Regine har vært så sterk. Jeg trøster meg med at hun har det godt nå. Hun slipper de utholdelige smertene som hun har måttet leve med i det siste. Hvil i fred.

  3. desember 4, 2009 / 01:38

    Utrolig vakkert skrevet Drea :)
    Vi tenker på deg lille engel.

  4. desember 4, 2009 / 01:44

    Veldig vakkert. Coldplay passet fint inn.

  5. desember 4, 2009 / 01:50

    SV: Tusen takk for kommentarer! :) Setter pris på det når de til og med kommer fra deg!! :D
    Blir mye bilder i mørket for tiden, siden det blir så tidlig mørkt. Men det er litt vanskelig uten stativ merker jeg. Er ikke alltid jeg finner noe stabilt å legge kameraet på hvor jeg skulle ønske :P
    Forhåpentligvis dukker det opp et brukbart stativ under juletreet eller i sekken til nissen ;)

  6. desember 4, 2009 / 02:56

    Vakkert skrevet., Du setter ord på det jeg tenker. Det er så trist, så endeløst trist. Vi er så heldige, vi må huske det, så ikke Regine har måttet gått gjennom dette helt forgjeves. God hun fikk slippe i fra det nå, godt hun endelig fikk hvile. Urettferdig er verden, det er Regine nok et bevis på. Tror mange tenker på henne i natt <3

  7. desember 4, 2009 / 10:36

    Så vakkert innlegg du har skrevet til ære for livet og til ære for Regine og de nær henne. Utrolig urettferdig og trist, men dog en tankevekker til alle oss andre som ligger på sofaen og synes synd på oss selv for små bagateller.

  8. desember 4, 2009 / 11:10

    Nydelig, Drea. Men jeg gråter her jeg sitter. Måtte selvfølgelig inn i Regines blogg – og ja, det får man til å tenke. Til å prissette livet. Til å skjønne at det man har er vakkert og skjørt. Og aldels ikke til å ta som en selvfølge.

  9. desember 4, 2009 / 12:17

    Utrolig flott skrevet Drea og dette her er ufattelig trist! Regine – den tapre, sterke og flotte jenta som delte så mye med oss gjennom bloggen sin… Hvil i fred Regine!

  10. desember 4, 2009 / 13:01

    Kjempefint skrevet :) Det fikk meg virkelig til å tenke på hvor perfekt livet mitt er :) Det er så lett å glemme det…

  11. desember 4, 2009 / 13:19

    Så nydelig skrevet. Huff, ja det er virkelig trist. Hun har kjempet så hardt. Nå får hun tid til å hvile. Håper hun hviler i fred. Hun er så nydelig. Mina tanker er hos henne og familien hennes fremover.

  12. desember 4, 2009 / 13:29

    Nydelig skrevet..
    Det er så trist at Regine er borte.. Men nå er hun hvertfall på et bedre sted, et sted der hun ikke lider.
    Hvil i fred, vakre engel.

  13. desember 4, 2009 / 14:11

    Utrolig nydelig skrevet. Jeg får frysninger og tårene presser på. Livet kan være så urettferdig.

    Jeg finner ikke ord.

  14. Tonje H.
    desember 4, 2009 / 14:40

    Åh, jeg kjendte frysningene kom da jeg satte på sangen og las innlegget ditt.
    Nydelig skrevet.

  15. desember 4, 2009 / 14:59

    Utrolig fint skrevet, Drea!
    Livet er urettferdig.

  16. desember 4, 2009 / 15:24

    Fint skrevet. Hvil i fred, Regine..

  17. desember 4, 2009 / 15:27

    Utrolig vakkert skrevet.
    Huff livet er så urettferdig.

  18. desember 4, 2009 / 15:41

    nydelig skrevet. hvil i fred kjøre regine.

  19. Anne Marie
    desember 5, 2009 / 08:52

    Nydelig , nydelig skrevet Andrea.
    Klem tanteAnne

  20. desember 5, 2009 / 20:18

    Oj, oj…for en STERK historie.
    Nydelig skrevet, Drea.

  21. Hanne
    desember 5, 2009 / 20:37

    Ah, pent sagt/skrevet.. <3

  22. Ragnhild
    desember 6, 2009 / 20:42

    Fantastisk sang og fantastiske ord. Det er som du sier, når alle andre ord blir borte. Det er ubeskrivelig. Hun fikk hvertfall meg til og tenke meg om hver gang jeg sitter og er småfurten for en liten bagatell. Hun var en utrolig jente.

Legg igjen en kommentar til Hanne Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.